Josef Fritzl viste sin makt ved at han med åpne øyne og ut fra iskald beregning begikk de verste grusomheter som tenkes kan overfor sine aller nærmeste. I møte med sine dommere våger han ikke å vise sitt ansikt. Han feller heller ingen tårer for sine ofre. Han gråter kun over sin egen skjebne.
Det er ikke lett å tro forsvareren når han hevder at Fritzl har vist anger i 24 år. Josef Fritzl er en mann uten evne til å vise anger. Da er det lettere å følge forsvareren når han sier at mannen ikke er et monster, men et menneske. Monster-betegnelsen på et menneske som har begått de verste grusomheter, kan bidra til at vi lukker øynene for den realitet at det nettopp er mennesket som kan begå slike grusomheter. Tilfellet Josef Fritzl forteller oss at vi bærer i oss muligheten for den verste ondskap.
Og utenfor rettslokalet sikler en svigerinne etter å gjøre penger på tragedien.
6 kommentarer:
Jeg hørte en psykolog uttale seg på TV i dag morges (husker ikke navnet), og han mente at Fritzl falt utenfor kategorien "syk" i og med at dette var planglagt over så lang tid.
Han konkluderte mer eller mindre med at Fritzl er det vi på godt norsk kaller "en ond person".
Selv aner jeg ingenting om psykologi, og tar meg derfor den frihet til å være enig.
Jeg må si meg helt enig. Det eneste man oppnår ved å demonisere Fritzl, å kalle ham et monster, er å unngå å lære det viktigste i saken.
Mennesket er i stand til å begå grusomme handlinger mot hverandre. Det gjør dem ikke umenneskelige, bare onde.
Heldigvis har vi også evne til å gjøre det gode - og til å korrigere vår oppførsel.
I går uttalte et par rettspsykiatere seg. Kort sagt - de mente det var snakk om en alvorlig personlighetsforstyrrelse/avvik. Han er ikke i stand til å sette seg inn i andre menneskers følelser, hvordan de opplever ting og blant annet ham.
Det vi nå ser som "anger" er i dette perspektivet at han synes synd på seg selv. Og det er den eneste han er i stand til å synes synd på.
Dette er tilstander som det er svært tvilsomt skyldes "slem mor", vanskelig barndom, i alle fall ikke på annen måte enn at mor har levert 50% av genene hans.
"Ond" er en kategori som ikke har særlig mening, fordi den ikke sier noe om hva man kan gjøre for å forhindre og stoppe slik atferd.
Personer med slike personlighetsavvik kan fungere bra i sterkt strukturerte sammenhenger - for eksempel i strengere former for militære organisasjoner.
Rettspsykiateren hadde forresten en ganske interessant betraktning på hva som ville være best for Fritzl: At han etter noen års fengsel blir sittende lammet i en institusjon resten av livet.
Bra skrevet.
Bra skrevet.
Typisk for en slik type personlighetsforstyrrelse å strategisk hoppe inn i offerrollen og be om "unnskyldning" og agere "angrende" og empatisk som en siste utvei når de ser at de ikke kan vri seg unna.
Med dette forsøker han å snu rollene og få ofrene til å fremstå som urimelige som ikke tar en utstrakt hånd.
Det er ingenting annet enn nok et forsøk på å legge sin klamme hånd over dem han har kuet tidligere.
Litt vanskelig å forholde seg til så mange muligens forskjellige Anonym.
Men det særlig siste Anonym hopper bukk over, er at han kan ikke, er ikke i stand til, å sette seg inn i hvordan andre har det. Speilnevronene hans virker ikke.
Han er like lite i stand til det, som en blind kan se farger eller lese ei vanlig avis.
Etter at vi nå har fått et "menneskelig" fotografi av ham, der han glømmer å gjømme seg bak permen, ser vi at det er ikke en skremmende galning, men en sjarmerende eldre mann som virker nesten litt distre.
(Vanligvis liker jeg ikke disse bildene av forbryte, men dette siste setter ting i klarere lys.)
Vi snakker om en vellykket forretningsmann, en som har greid å leve et dobbeltliv, unngå mistanker, en som har ført nøyaktig regnskap ... han forstår ikke hva han har gjort. I hans verden har han sannsynligvis "beskyttet" sin datter mot verdens farer.
Vellykket = intelligent. Sannsynligvis svært intelligent, for hvis han har så lite evne til å forstå andre, må han være det for å kunne være vellykket. Han har brukt sin intelligens til å lære seg hvordan andre mennesker typisk reagerer.
(Vi har sett høyt intelligente autister gjøre det samme.)
Det vi ser nå er kort og godt det han oppfatter at andre ville godtatt.
(Jeg antar at rettspsykiateren arbeider etter mer gammeldagse psykodynamiske metoder/teorier, hva hun sier er noe annet.)
Legg inn en kommentar