Riksrevisoren som ble rikssynser

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik var sterk i sin kritikk av Riksrevisjonen da han vitnet i pensjonssaken mot to av sine tidligere stortingskolleger. Jeg forstår ham. Han gjorde det en kunne forvente av ham da han skjønte at han hadde fått utbetalt for mye. Ikke desto mindre hengte Riksrevisjonen på urettmessig ut både ham og flere av hans kolleger som pensjonsjuksere. Tre ulike instanser vurderte Bondeviks pensjon. De ga tre ulike svar. Ikke desto mindre hevdet riksrevisor Jørgen Kosmo på en skråsikker måte at reglene var så enkle å forstå at alle burde ha skjønt at de hadde fått utbetalt for mye.

Saken har vist at Riksrevisjonen har tatt feil i mange av de sakene som har vært i søkelyset. Utvalget som har gransket saken, kom med knallhard kritikk av Riksrevisjonen, og Kosmo måtte bite i seg sine arrogante uttalelser. Utvalget uttalte at Riksrevisjonen selv misforstod nettopp de reglene som Kosmo hevdet var så enkle å forstå. Det viser at vi har en riksrevisjon vi ikke kan stole på. Bondevik har rett når han sier at Riksrevisjonens behandling var dårlig, og at de spilte rollen som riksynser, og ikke riksrevisjon.

NAV-sjefen bør ta ansvar

Riksrevisjonens kritikk av NAV er av en slik art at uttrykket ”knusende” synes å være dekkende. Det er nesten ingen ende på listen over forsømmelser, feil og mangler som Riksrevisjonen avdekker i sin rapport.

NAV-sjefen Tor Saglie innrømmer at kritikken er meget alvorlig. Da bør han også trekke den eneste konklusjonen som er naturlig i en slik situasjon. For en gangs skyld er jeg tilbøyelig til å være enig med Siv Jensen, som i en tale til Frp’s landsstyre i dag krever at NAV-sjefen trekker seg. Han er øverste sjef. Da nytter det ikke å peke nedover i systemet. Han bør selv ta ansvaret og gå av.
Oppdatering: Fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud sier at regjeringen har full tillit til Nav-sjefen og mener at Nav i ferd med å rydde opp i problemene. - Det gjenstår å se.

Riksrevisjon på villspor

Mange har brukt store ord i sin kritikk av stortingsrepresentanter som kom i søkelyset da Riksevisjonen i høst kom med en rapport om at representantene hadde fått utbetalt for mye pensjon. Også riksrevisor Jørgen Kosmo gikk høyt ut på banen med ganske så skråsikre påstander om at reglene var så enkle å forstå at alle burde ha skjønt at de hadde fått utbetalt for mye. Jeg har aldri forstått at reglene skulle være så enkle, spesielt ikke når medlemmer av stortingets eget pensjonsstyre kunne uttale seg stikk i strid med hverandre om hvordan reglene skulle tolkes. (Se bloggen min 27. august 2008.)

Etter at utvalget som har gransket saken, har kommet med knallhard kritikk av Riksrevisjonen, må Kosmo nå bite i seg sine arrogante uttalelser. Utvalget sier at Riksrevisjonen selv har misforstått nettopp de reglene som Kosmo hevdet var så enkle å forstå. Det viser at vi har en riksrevisjon vi ikke kan stole på. De som skal være eksperter på å tolke reglene, har sviktet. Da er det ikke nok at Kosmo legger seg flat og ber Berntsen og Dalheim om unnskyldning for at de er blitt hengt ut som pensjonsjuksere. Kosmo bør også be de andre som ble hengt ut, om unnskyldning. Spørsmålet bør stilles om Kosmo bør vurdere sin stilling etter å ha sviktet så ettertrykkelig.

Det skrives at Berntsen og Dalheim er ”frikjent” av utvalget. Dermed skapes det lett et inntrykk av at de øvrige som etter utvalgets mening har fått utbetalt for mye, er pensjonsjuksere. Noen roper opp om at de må straffes. Arne Strand i Dagsavisen er blant dem som oppkaster seg til dommer og skriver at ”bøter må vurderes”. Både Strand og andre burde dempe seg. Når pensjonsordningen er så uklar at selv Riksrevisjonen ikke har forstått den, blir det ganske så urimelig å forlange at de skal framstå så krystallklare for andre. Spesielt urimelig blir det når pensjonsmottakeren nettopp fordi han/hun er usikker på reglene, henvender seg til dem som har ansvaret for å forvalte ordningen med spørsmål om utbetalingen er korrekt, slik for eksempel Kjell Magne Bondevik har gjort.

Også Stortinget får sterk kritikk av utvalget. De som her først og fremst har ansvaret for å forvalte ordningen og tolke reglene, dvs pensjonsstyret og Stortingets direktør, har sviktet. Hver enkelt pensjonsmottaker har også ansvar for å følge med. Men det var nettopp hva Bondevik gjorde. Derfor henvendte han seg til styret for ordningen for å være sikker på at utbetalingen var rett. En bør kunne forvente å få riktig informasjon når en spør.

Det blir hevdet at stortingsrepresentantene ikke skal behandles annerledes enn andre folk. Nettopp! Men hvem mener det ville være rimelig å straffeforfølge en pensjonist eller trygdemottaker som etter å ha opptrådt i samsvar med informasjon som han på eget initiativ har innhentet fra NAV, har fått utbetalt for mye?

Klare regler - Kosmo?

Riksrevisor Jørgen Kosmo har gjentatt til det kjedsommelige at reglene for stortingsrepresentantenes pensjon er helt klare og ikke til å misforstå. Arne Strand i Dagsavisen, som var først ute med saken, går igjen i mediene og sier det samme. Hvis reglene er klare, må en kunne si at stortingsrepresentantene selv er usedvanlig trege i oppfattelsen. Eller hva skal man si til uttalelsene fra lederen og sekretæren i Stortingets Pensjonsstyre i Aftenposten i dag?

Det heter i reglene at man kan ha sporadiske eller usikre inntekter på si, men disse kan i sum ikke overstige det man får i pensjon, det vil si ca. 430 000 kroner. Ifølge Ågot Valle (SV), sekretær i styret, skal inntekter fra styreverv i både næringsliv, helseforetak og politikk betraktes som "sporadiske inntekter". Styrelederen Sigvald Oppebøen Hansen (Ap) derimot, sier det stikk motsatte: Man kan ikke ha inntekter i privat næringsliv ved siden av pensjonen, samme hvor lite man tjener.

I 2003 ble det laget en utredning i Stortinget om saken. Den legges nå til grunn for tolkningen. Inge Lønning, som var i utvalget som laget utredningen, sier at spørsmålet ble berørt i noen setninger. Han opplyser at utvalget i svært liten grad drøftet spørsmålene knyttet til hva man kunne tjene på siden av pensjonen. Han skvatt i stolen da han så hvordan dette arbeidet nå blir anvendt. ”Det er vel ikke utenkelig at det kan ha kommet noen elementer av tilfeldighet i den tolkningen som nå legges til grunn”, sier han. - Det må unektelig sies å være et skikkelig understatement.