Skjær igjennom!

Maria Amelie-saken ruller videre, og argumentene i debatten er mange. Ikke alle er like gode. Frp har tydeligvis problemer i saken, og spiller ut det populistiske argumentet om at Krekar får bli, mens Amelie skal ut.

Amelie får nå slippe ut fra Trandum etter at lagmannsretten har bestemt at anken fra Politiets Utlendingsenhet ikke får oppsettende virkning. Hennes sak har skapt stort engasjement og er et godt eksempel på hvordan sivilsamfunnet står opp mot staten. Folk demonstrerer og viser avsky mot myndighetenes klønete og etter manges mening umenneskelige behandling av den unge kvinnen. Avisene er fulle av innlegg. Statsministeren prøver så godt han kan å framholde prinsippet om likhet for loven, et prinsipp ingen kan være uenig i. Men statsministeren synes ikke å være i stand til å se at det ikke betyr at alle skal behandles likt, men at like tilfelle skal behandles likt. Andre politikere fra regjeringspartiene prøver så godt de kan å snakke og skrive om lover og regler som må følges og hvor vanskelig slik saker er, uten at de våger å si hva de egentlig mener om saken. Et eksempel ser vi i Ap-stortingsrepresentant Hadia Tajiks kronikk i Aftenposten i dag.

Tidligere Ap-justisminister Anne Holt har skrevet en rasende kronikk i VG, der hun gjør det klart at Ap ikke får hennes stemme til høsten. Kirken med biskopene i spissen har reagert. Preses Helga Haugland Byfuglien sier hun reagerer med sorg og skuffelse, biskop Midttømme er provosert over det hun mener er sirkel-argumentasjon i saken, og biskop Kvarme holder appell utenfor Justisdepartementet og oppfordrer regjeringen til å gi Maria Amelie ”et moderne og norsk Nansenpass”. I Russland har russisk TV fattet interesse for saken, og nordmenn i Moskva tilbyr henne husrom.

Regjeringstoppene vrir nå sine hjerner for å finne ut hvordan de skal komme ut av saken på en måte som gjør at de ikke taper alt for mye prestisje i en tapersak av dimensjoner for regjeringen. ”Kompromisset” som har vært lansert, er at hun skal sendes tilbake til Russland, men at hensynet til ønsket om at hun skal få bli i Norge skal bli tilfredsstilt ved at det legges opp til en snarlig retur.

Men dette er det rene spillfekteri, som eventuelt iverksettes ene og alene for at regjering og myndigheter skal redde ansikt, dvs redde sin firkantede forståelse av argumentet om likhet for loven. Det er etter min mening klarlagt at det er fullt mulig å skjære igjennom i saken og fatte vedtak om at Maria Amelie skal få bli i Norge. Foreløpig er det bare den politiske viljen som mangler. Men jeg blir ikke overrasket om viljen snart er der.

Oppdatering:
Regjeringen: Hun skal ut
SV gir opp å stoppe utsendelse
Kan få problemer i Russland
AUF: En verkebyll
Blir ikke fengslet

Maria Amelie kommer til å få bli

Jeg synes ikke det er vanskelig å se at myndighetene har sitt på det tørre når det gjelder det formelle grunnlaget for å sende Maria Amelie ut av landet. Men noen ganger er det slik at i møte med realitetenes verden blir prinsippene i praksis ubrukelige. Maria Amelie-saken er en slik sak. Stoltenberg-regjeringen kan snakke om prinsipper og konsekvenser så mye de vil, men det hjelper lite når de totalt feilvurderer folkemeningen i en sak. Regjeringen har hatt god tid til å forberede seg på denne saken og tatt initiativ til å finne en løsning. Det hadde vært fullt mulig, noe blant annet tidligere justisminister Anne Holt påviste i Dagsnytt 18 torsdag kveld. Nå høster regjeringen, SV inkludert, fruktene av sin forsømmelse.

Personlig er jeg overbevist om at saken ender med at Maria Amelie kommer til å få bli i landet. Saken dreier seg om politikk. Politikk er å ville. Regjeringen kommer til å ville. Opinionstrykket fra alle mulige hold, også fra regjeringens egne, kommer til å bli for sterkt til at regjeringen kan stå imot. 

Oppdatering:
EU-land ville latt henne bli 

Kaldt hode og varmt hjerte

Vi må bli mer humanitære i vår asylpolitikk, sier en representant for Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) til Vårt Land (papiravisen) i en kommentar til den påtente brannen i ventemottaket i Lier. Mulig det. Men Noas har utvilsomt en vanskelig oppgave i å skulle overbevise opinionen og politikere etter de siste dagers hendelser. En kan vel vanskelig tenke seg atferd som er mer ødeleggende for egen sak enn den ”opprørerne” ved ventemottaket har stått for. Når vi så får terrorsaken i kjølvannet av hærverket, skal det godt gjøres at vi nå ikke går i møte en tid der ikke bare Frps retorikk på dette saksområdet, men også partiets politikk får større gjennomslag.

Begge sakene er alvorlige, meget alvorlige. Terrorismen truer oss alle og må bekjempes av alle krefter. Tanken på en terroraksjon f eks mot oljeinstallasjoner i Nordsjøen er skremmende. Men de beklagelige handlingene til noen asylsøkere fører til at mange hederlige mennesker som har søkt et trygt og verdig liv i Norge, vil føle seg spesielt utsatt etter det som har skjedd. Vi er i en situasjon der det er overmåte viktig at vi alle – og våre politiske og administrative myndigheter spesielt - holder hodet kaldt og hjertet varmt.

Terrormålet var Norge: VG, VL

Splittet regjering

I går presenterte regjeringen tretten tiltak for å begrense antall asylsøkere. Det vil si – det var en del av regjeringen som presenterte tiltakene. Det er bare Ap og Sp som står bak den nye asylpolitikken. SV tar dissens i saken, og regjeringen er splittet i en meget viktig sak.

Enkelte ser på splittelsen som taktikkeri. Resonnementet er at regjeringen viser handlekraft i en sak der store deler av opinionen, lokalpolitikere fra Ap g Sp inkludert, krever handling. Samtidig kan SV gjennom sin dissens holde sin sti ren og berge mange av sine kjernevelgere som står for en helt annen politikk.

Uansett er det forståelig at SV ikke kunne være med på dette. Her går det på SV’s viktigste verdier og partiets ”sjel”. Etter å ha blitt overkjørt av de to samarbeidspartnerne, ville alternativet for SV ha vært å gå ut av regjeringen. Men det gjør nok SV aldri. Dertil er regjeringsprosjektet for viktig og taburettene alt for gode å sitte på. Men hvordan de rød-grønne etter dette skal stå sammen om et regjeringsalternativ ved valget om et år, er vanskeligere å forstå. Det skal bli en underlig opplevelse å lytte til Stoltenberg og Halvorsen når de neste år skal møtes til debatt om asylpolitikken. Men SV har i hvert fall fått ryggen fri til å kjøre sitt eget løp. Det er verre for regjeringen, som mister troverdighet. Ikke minst vitner saken om en statsminister som ikke har kontroll.

At Ap og Sp nå går for en tvilsom tolkning av Soria Moria-erklæringen i asylpolitikken, kan ikke forklares på annen måte enn at man har fått panikk på grunn av Frp’s framgang på meningsmålingene. Dermed svikter disse partiene sine egne humanistiske verdier og solidaritet med fattige og forfulgte i verden og gjør knefall for Frp’s egoistiske politikk. Rett nok påkaller den kraftige økningen i antall asylsøkere en forsterket politisk innsats for å løse problemene. Det gjelder først og fremst å effektivisere saksbehandlingen av asylsøknader og få til bedre returavtaler. Men ikke minst tiltakene som rettes mot barn og unge, er av en slik art at Ap og Sp nå utfordrer de humanistiske verdiene som flertallet av stortingspartiene gjerne har stått sammen om.