Fredsfyrsten

Det folk som vandrer i mørket,
får se et stort lys;
over dem som bor i skyggelandet,
stråler lyset fram.
Du lar dem juble høyt
og gjør gleden stor.
De gleder seg for ditt åsyn
som en gleder seg i kornhøsten,
som en jubler når hærfang skiftes.
-
For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder,
og hans navn skal være:
Underfull Rådgiver, Veldig Gud,
Evig Far og Fredsfyrste.
Så skal herreveldet bli stort
og freden være uten ende
over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjøre det fast og holde det oppe
ved rett og rettferdighet
fra nå og til evig tid.
Herren, Allhærs Gud, skal gjøre dette
i sin brennende iver.
Jesaja 9, 2-3, 6-7

To kvinner fant den tomme graven

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.
Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: ”Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: 'Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.' – Nå har jeg sagt dere det.”Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.
(Matteus 28, 1-8)

Ordet ble menneske

I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud.
Johannes var hans navn.
Han kom for å vitne.
Han skulle vitne om lyset,
så alle skulle komme til tro ved ham.
Selv var han ikke lyset,
men han skulle vitne om lyset.
Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønnhar fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
Evangeliet etter Johannes, kap 1, 1-14

Tukt og irettesettelse

Biskopene ønsker å fjerne ordet ”tukt” i den nye bibeloversettelsen som snart skal komme. Det samme gjør barneombudet. Mye tyder på at det vil skje i de aller fleste tilfellene der ordet brukes i den nåværende norske oversettelsen av Bibelen.

Det er positivt. Tukt forbindes med hard straff, og særlig kroppslig straff. Vi kjenner tuktbegrepet fra tidligere tiders tukthus. Tukthusene var ment å skulle være oppdragelsesanstalter, men som i stor grad var preget av harde disiplineringsmetoder og nedverdigelse mer enn oppdragelse.

De stedene i Bibelen der ordet tukt brukes, er betydningen i grunnteksten den positive tilrettevisningen. De fleste straffereaksjoner påpeker bare at noe er galt – uten å si noe om hva som er rett. Som pedagogisk virkemiddel kjennetegnes derimot irettesettelsen ikke bare ved at den sier at noe er galt ved å uttrykke misbilligelse, men nettopp ved at den først og fremst legger til rette for veiledning og tilrettevisning. Slik forstått kan ordet ”irettesettelse” være et godt alternativ til tukt på norsk.

Undersøkelser viser for øvrig at den irettesettelse som gis på en mild og privat måte, er langt mer effektiv enn den høyrøstede reprimanden som tildeles mens andre hører på. Noe å tenke på både for foreldre og lærere.