Ufyselige reaksjoner

Det er nesten så man ikke tror sine egne øyne når man leser enkelte reaksjoner på tildelingen av Fritt Ords pris for 2009 til filosofen og samfunnsdebattanten Nina Karin Monsen. Stortingsrepresentant André Oktay Dahl (H) er ikke bare forundret over tildelingen, nei, han sier at tildelingen er som om naziorganisasjonen Vigrid skulle ha fått prisen. Og så legger han til de samme beskyldningene mot Monsen som nå florerer på diverse blogger om at hun ”i årevis har trakassert homofile”.

Reaksjonene bekrefter nettopp hva juryen sier i begrunnelsen for tildelingen:
”Årets prisvinner er et eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer.”
Fritt Ord viser i sin begrunnelse bl a til Nina Karin Monsens nye bok ”Kampen om ekteskapet og barnet” og sier at hun får prisen for sine ”gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt”. I denne boka går Monsen hardt ut mot den nye ekteskapsloven som ifølge henne selv ”likestilte heterofile, kristne ektepar med homofile par – ikke omvendt”. – Slik meningen med loven var. Hun hevder at: ”Barns rett til far, arv og navn ble feid tilside”.

Etter min mening har hun rett. I saken om ekteskapsloven er alle som har innvendinger og godt begrunnede motforestillinger blitt møtt med skjellsord og feid til side. Derfor er Fritt Ords tildeling på sin plass. For øvrig anbefaler jeg Knut Olav Åmås’ kommentarartikkel i Aftenposten. Fra denne siteres:
”Årets vinner, filosofen og forfatteren Nina Karin Monsen, er en slik fri sjel som Norge skulle hatt flere av, enten man liker hennes meninger eller ikke. Siden 70-tallet har hun vært en rød klut for mange fordi hun har synspunkter som bare deles av et mindretall og ofte kalles ”politisk ukorrekte”. Det gjelder angrepene på lovfestingen av likekjønnsekteskapet, motstanden mot kunstig befruktning og velferdsstatens hang til å gjøre mennesker til ofre.”
Les også Klassekampens kommentar.

Samfunnseksperiment med barn i hovedrollen

Øivind Benestad skriver i en kronikk i Aftenposten i dag om konsekvensene av den nye ekteskapsloven som trådte i kraft fra 1. januar. Han har utvilsomt rett i at den nye loven – med alle de øvrige lovendringene som er gjort som en konsekvens av den nye ekteskapsloven – representerer et stort samfunnsmessig eksperiment med barn i hovedrollen.

Benestad slår fast at ekteskapet nå er radikalt omdefinert: ”Hittil er ekteskapet blitt definert ut fra kjønn, antall, alder og slektsnærhet. Ektepar må altså være mann og kvinne, kun to, minst 18 år og ikke i nær slekt. Stortinget har nå fjernet den eneste delen av definisjonen som er universelt anerkjent, nemlig kjønnsbestemmelsen. Ekteskapet er blitt endret i sin grunnstruktur.”

I de senere årene er det gjort mye for å bringe far mer inn i det praktiske ansvaret for barna og barneoppdragelsen. Den paradoksale konsekvens av de nye lovendringene er at far her blir definert over og ut. Staten har nå tiltatt seg retten til på barnas vegne å velge bort far. Barnets biologiske far og hele hans slekt blir definert som overflødig.

At den nye ekteskapsloven gjør det lovstridig å forskjellsbehandle enkjønnet og tokjønnet ekteskap vil merkes på mange områder, ikke minst i skolen. Der vil kravet nå være at all undervisning og omtale mor og far konsekvent skal likestilles med ”mor-mor” og ”far-far”.
”Fordi grunnleggende samlivsmessige rammer, roller og forventninger nå blir oppløst, får alle norske barn og ungdommer en ny og krevende utfordring, skriver Benestad. «Skal jeg gifte meg med en mann eller med en dame?» Begge muligheter vil i skole, media og ungdomskulturen bli presentert som åpne for alle. Norske barn vil lære at to mammaer eller to pappaer er like naturlig og normalt som mor og far. Man behøver ikke være profet for å skjønne at denne ideologien kan føre til forvirring og usikkerhet i mange barns utvikling av identitet, seksualitet og selvbilde”, skriver Benestad.

Meltveit Kleppa og kjønnsnøytral ekteskapslov

Magnhild Meltveit Kleppa høster stor applaus i den homoliberale leir når hun nå går inn for en kjønnsnøytral ekteskapslov. Motstanderne av loven er tilsvarende skuffet. De som har aller mest grunn til å være skuffet, er de som stolte på hennes løfter i valgkampen. Det går an å forstå de store følelsesmessige sider saken har for Meltveit Kleppa ettersom hun har en sønn som er homofil og tydeligvis støtter det nye lovforslaget.

Men Meltveit Kleppa er politiker, innvalgt på sine løfter i valgkampen. I valgkampen i 2005 ble hun utfordret på sitt syn på forslaget til kjønnsnøytral ekteskapslov. På et valgmøte på Jæren rett før stortingsvalget i 2005 uttalte hun ifølge referat i Stavanger Aftenblad følgende: ”Dere trenger overhodet ikke la dere plage av skremmeskuddene fra Dagfinn Høybråten om at en rødgrønn regjering vil innføre kjønnsnøytral ekteskapslovgivning og fjerne kontantstøtten. Han vet godt at Senterpartiet ikke vil endre dagens ekteskapslovgivning og at dette er en sak hvor det er stor uenighet i det norske folket.”
Jeg har aldri sett Meltveit Kleppa si at hun er feilsitert. Ikke rart at politikken kommer i miskreditt når dens fremste representanter mener at valgløfter ikke er mer verdt.

Kritikk av forslaget til ekteskapslov

Leder av Oslo katolske bispedømmes familiesenter, Maria Elizabeth Fongen, leverte i en kronikk i Aftenposten sist onsdag (6.2.08) en sterk kritikk av regjeringens forslag til ny ekteskapslov. Regjeringen går som kjent inn for en såkalt nøytral ekteskapslov, noe som i praksis bryter radikalt med det som til alle tider har definert ekteskapet – kjønnsulikheten.

Fongen tar bl.a. fatt i den stadig gjentatte henvisning til familieutviklingen, nærmere bestemt at vi i dag har mange familieformer der den ene av foreldrene (som regel far) ikke er til stede. Dermed er nåværende ekteskapslov er diskriminerende, hevdes det. En slik påstand holder ikke vann. (Jfr min blogg 9. oktober 2007.) Fongen påviser at det er en soleklar forskjell på utilsiktede og tilsiktede familiekonstellasjoner. Verken dødsfall eller skilsmisse er noensinne planlagt ved ekteskapsinngåelsen. At familier bryter sammen, og så forsøker å fungere videre uten den ene forelderen, eller med en stefar eller stemor, er en utilsiktet konsekvens av samlivsbrudd. Derimot er det å planlegge at barn ikke skal få anledning til å kjenne sin biologiske far - annet enn ved navn den dagen det fyller 18 – ”et umenneskelig overgrep,” skriver Fongen, og spør hvilken rett man har til å nekte et barn en barndom med sin far?

Det er karakteristisk for den nye ekteskapslovens forsvarere at dette spørsmålet aldri blir besvart.

Polygami i Norge?

I et stort oppslag i Drammens Tidende i dag får vi presentert historien om en ung kvinne som har flyttet inn hos et ektepar. Begge kvinnene elsker mannen, får vi vite. Selv om bare den ene er gift med mannen, lever de sammen som om begge var gift med ham. Nå har de kjøpt hus sammen. De lar oss også få vite at de to kvinnene har hvert sitt soverom. Mannen sover hos dem annenhver natt, og ingen av dem har problemer med det. Begge kvinnene kan fortelle at de synes det er flott å se hvordan den andre er forelsket i mannen. Den nyankomne nekter å bli kalt bare en elskerinne. Hun bedyrer at de begge er mannens kjærester, og at de er likeverdige medlemmer av familien.

Mannen på sin side sier at det ikke bare er dans på roser å ha to kvinner i armkroken. Man skal jobbe hardt, sier han, og vi tror ham så gjerne. Så kan man bare tenke seg hvor hardt det vil bli hvis det skulle dukke opp enda en som forelsker seg i ham. Siden polygami (flere ektefeller samtidig) ikke er tillatt i Norge, kan ikke mannen gifte seg med den andre kjæresten. De har derfor hatt en bryllupslignende seremoni og fest i stedet.

Eksemplet er symptomatisk for hvordan situasjonen er blitt når det gjelder synet på ekteskap og familie i vårt land. Snart blir alle former for samliv akseptert. Det monogame ekteskap, der en mann og en kvinne offentlig lover hverandre troskap livet ut, har lenge vært under hardt press. Den sosiale aksepten av så vel samboerskap som homofilt ekteskap har lagt grunnen også for en legitimering av polygamiet.

Ingen bør bli overrasket om vi snart får et krav om at flerekteskap må bli lovregulert. For så vidt er kravet allerede reist av mer perifere politiske grupperinger. Snart dukker det vel opp som et benkeforslag på landsmøtet til et politisk parti for så å gå rett inn i en eller annen regjeringserklæring. I tråd med den mangel på skikkelig saksbehandling som vi nå ser i forbindelse med den nye ekteskapsloven, vil vel også et slikt forslag gli mer eller mindre bevisstløst igjennom.

Fransk nei til kjønnsnøytralt ekteskap

I Frankrike har man tatt spørsmålet om en såkalt kjønnsnøytral ekteskapslov mye alvorligere enn i Norge. Knapt noe annet land har gjort et så grundig arbeid i denne saken som Frankrike. I 2005 nedsatte presidenten i den franske nasjonalforsamlingen en kommisjon bestående av 30 personer fra ulike politiske partier og ulike fagfelt for å utrede spørsmålet om kjønnsnøytral ekteskapslov. Kommisjonen besøkte bl a Spania, Belgia, Nederland og Canada som alle har innført kjønnsnøytrale ekteskapslover. I likhet med Norge kjennetegnes imidlertid alle disse landene ved en svak saksbehandling, som skjedde uten nevneverdige utredninger og konsekvensanalyser.

Den franske kommisjonen konkluderte i sin rapport med at Frankrike ikke bør innføre kjønnsnøytral ekteskapslov og heller ikke åpne for homofil adopsjon eller kunstig befruktning av lesbiske. At det sekulære Frankrike i dette spørsmålet frontkolliderer med den toneangivende radikale kjønnsideologien, er både interessant og tankevekkende.

Kommisjonen la i sitt arbeid avgjørende vekt på to faktorer. For det første et gjennomført barneperspektiv, der barnas rettigheter står i sentrum – ikke voksnes krav og ønsker. For det andre en bevissthet om at forskningen og erfaringen omkring barn i homofile forhold er så mangelfull at lovgiverne må følge føre-var-prinsippet. Når vi har så lite sikker kunnskap, er det uansvarlig å gjøre barns oppvekstvilkår og grunnleggende samlivslovgivning til en hastesak, sier kommisjonen.

For dem som behersker fransk, er den grundige rapporten i sin helhet tilgjengelig på nettstedet til den franske nasjonalforsamlingen. Det finnes også et 30 siders sammendrag på engelsk.

Politisk røverhistorie

Regjeringens arbeid med den såkalte kjønnsnøytrale ekteskapsloven representerer en politisk røverhistorie nesten uten like. På grunnlag av en særdeles slett saksforberedelse tar regjeringen sikte på å foreslå innført en totalt ny forståelse av ekteskapet i vårt land, en forståelse som bryter radikalt med vår kulturs ekteskapsbegrep.

Til tross for at det altså dreier seg om et så viktig spørsmål, står saksforberedelsen til stryk. På landsmøtet til Ap i 2005 ble forslaget om kjønnsnøytral ekteskapslov programfestet så å si uten debatt. Det samme skjedde for øvrig på landsmøtene til SV og Venstre. Ingen av partiene hadde utarbeidet noe skriftlig materiale om saken. Til sammenligning: Forrige gang ekteskapsloven ble revidert, nedsatte regjeringen Ekteskapslovsutvalget, som arbeidet i mange år med et forslag. Nå bryter man alle rutiner for seriøs saksbehandling: Ingen utredning, ingen stortingsmelding, ingen konsekvensanalyse, ingen faglig debatt. Høringsinstansene som i vår fikk lovforslaget til høring, var så tilfeldig utvalgt at det vakte latter. Eller hva skal man si til det faktum at instanser som Patentstyret, Statens strålevern, Norsk Tannpleierforbund, Ryggforeningen i Norge, Kreftregisteret, Teknologirådet og Giftinformasjonen ble bedt om å uttale seg, mens organisasjoner som i årevis har drevet opplysnings- og veiledningsvirksomhet om ekteskap og familieliv glimret med sitt fravær på Karita Bekkemelloms høringsliste!

Departementets kronargument for å bryte ned vår kulturs ekteskapsbegrep synes å være at det er diskriminerende at homofile ikke skal kunne inngå ekteskap. Men dette argumentet holder ikke vann. Samliv mellom to mennesker av samme kjønn kan aldri bli det samme som ekteskap mellom mann og kvinne. Blant de ulike kriteriene på ekteskap har kjønnsbestemmelsen til alle tider vært det første og viktigste, og det har vært felles i alle kulturer til alle tider. Andre kriterier – som antallsbestemmelsen, aldersbestemmelsen og slektsbestemmelsen kan ha variert, men aldri kjønnsbestemmelsen.

På grunn av ulike forutsetninger og utgangspunkt foregår det en saklig og velbegrunnet forskjellsbehandling og differensiering på alle områder i samfunnet. Det gjelder f.eks. på områder som medlemskap og aldersgrenser, lønnsvilkår og kjønnskvotering. Innenfor arbeidslivet, i frivillige organisasjoner og i hele lovverket settes det grenser og defineres rammer for hvem som har rett til hva, uten at man av den grunn kaller det ”diskriminering”. Mannlige idrettsutøvere kan ikke påstå at de blir diskriminert fordi om de ikke får delta i kvinneøvelser.

At det skulle være diskriminerende å definere ekteskap som et samliv mellom mann og kvinne og partnerskap som samliv mellom to av samme kjønn, er vanskelig å forstå. Her dreier det seg i sannhet om en saklig og velbegrunnet forskjellsbehandling. Enkjønnet og tokjønnet samliv vil aldri kunne bli det samme. Mor-far-barn-relasjonen er unik. Det må kunne hevdes uten man dermed skal bli beskyldt for å være mot homofile eller at man står for diskriminering i ordets negative betydning.

Protest mot ny ekteskapslov

Regjeringen har lagt fram forslag til ny ekteskapslov som innebærer en grunnleggende endring i forståelsen av hva et ekteskap er. Ekteskapet skal ikke lengre være forbeholdt mann og kvinne, men også par av samme kjønn skal kunne gifte seg.

Dette forslaget er ganske uforståelig. En såkalt kjønnsnøytral ekteskapslov er en selvmotsigelse. To mennesker av samme kjønn som måtte velge å slå seg sammen i et parforhold, har allerede lovbestemmelser som regulerer forholdet, hvis de ønsker det. Da partnerskapsloven ble vedtatt for noen år, ble det fra en rekke politikere og andre som ivret for denne loven, understreket at ekteskap og partnerskap er to forskjellige ting, og man forsikret at det ikke var å blande disse. Nå er disse uttalelsene ingen ting verdt.

Lederen for bispekollegiet i Den norske kirke og den katolske biskopen i Oslo står i spissen for et krav til regjeringen om å trekke forslaget. Dette kravet bør få støtte. Det framholdes at lovforslaget innebærer et brudd med verdier som har vært holdt i hevd opp gjennom historien, og i de fleste kulturer: Ekteskapet mellom mann og kvinne er samfunnets grunnleggende enhet og den beste og mest stabile rammen rundt barns oppvekst.

Initiativtakerne til kravet skriver videre: ”Vi er overbevist om at det er til det beste for samfunnet at ekteskapet mellom mann og kvinne fortsatt gis en særstilling i lovverket. Vi vil understreke betydningen av at barn har både mannlige og kvinnelige rollemodeller i sin hverdag. Dersom det er viktig i barnehage og skole, må det også være sentralt i barnets viktigste fellesskap: familien. Internasjonale menneskerettigheter slår også fast at barn har rett til en mor og en far.”

Som man roper i skogen ....

Man tror knapt sine egne øyne når en ser listen av høringsinstanser som er bedt om å uttale seg om Barne- og likestillingsdepartementets forslag til ny ekteskapslov. For eksempel finner vi kun tre kristelige organisasjoner. Alle tre kan forventes å ville støtte departementets forslag. Blant disse er Kirkens Bymisjon og Norges Kristelige Studentforbund. Førstnevnte har i motsetning til tidligere ikke lenger personlige medlemmer, og Norges Kristelige Studentforbund er en meget liten organisasjon med få medlemmer. Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, derimot, som har langt flere medlemmer, er ikke høringsinstans. Heller ingen andre i rekken av store, frivillige kristelige organisasjoner som kunne tenkes å ha motforestillinger eller kritiske merknader, anses interessante nok til at de har fått forslaget til høring. Dette til tross for at der dreier seg om organisasjoner som har titusener av medlemmer, og som i årtier har drevet undervisning og opplysningsvirksomhet om ekteskap og familieliv.

Statsråden vil ikke kommentere utvalget. Det er ikke politisk styrt, sier statssekretæren, og toer sine hender. En byråkrat i departementet sier at det ikke kan gis gi noe fullgodt svar på hva som er kriteriene for å være med på departementets liste over offisielle høringsinstanser. Utvalget er nok litt tilfeldig, blir det svart. - Man skal jo helst tro på det folk sier. Men det må innrømmes at her settes troen på prøve. Sakens alvor tatt i betraktning er påstanden om tilfeldigheten i utvalget nesten like ille som bevisst sabotering av kritiske røster.

Karita Bekkemelloms departement foreslår å innføre en totalt ny forståelse av ekteskapet i vårt land, en forståelse som bryter radikalt med vår kulturs ekteskapsbegrep. Ingen kan overskue hvilke konsekvenser et slikt brudd vil få for familie og samfunn på sikt. Det kan vi bare ane. Betryggende da å vite at organisasjoner som Patentstyret, Statens strålevern, Norsk Tannpleierforbund, Ryggforeningen i Norge, Norges Rederforbund, Kreftregisteret, Teknologirådet og Giftinformasjonen (!) er bedt om å uttale seg.