Pinlig i Stortinget

Å le kan ofte være avvæpnende og løse opp en pinlig situasjon. Andre ganger er det latteren som er pinlig. Det siste var situasjonen i Stortinget i dag da samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa skulle besvare et spørsmål om hva statsråden synes om at statsministeren kjører gjennom biodieselavgiften internt, men overlater til andre å forsvare den utad. Meltveit Kleppas anstrengte latter kunne ikke skjule at sjelden er en statsråd blitt mer ydmyket enn det hun ble i Stortinget i dag.

Atskillig mer hjertelig var forsamlingens latter da presidenten på statsrådens utbrudd ”Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne”, tørt bemerket :”Du kan jo begynne med å svare!”

Kleppa sin opptreden i Stortinget var pinlig, flau og ynkelig. Senterpartiet har mistet all troverdighet etter dette, sier Bellonas Fredric Hauge til VG. Han karakteriserer biodieselavgiften som en av de største skandalene i norsk miljøpolitikk. Det er vanskelig å være uenig. To tredeler av stortingsrepresentantene er egentlig uenig i at dette avgiftsfritaket skal fjernes. Likevel blir forslaget etter alt å dømme vedtatt neste uke. Ikke akkurat noe godt bidrag til å heve politikernes anseelse.

Togutbygging i sneglefart

Tidligere NSB-sjef Osmund Ueland slakter togpolitikken i NRK’s morgensending i dag (gjengitt også i VG og Vårt Land). Jernbaneverket slo mandag fast at utbygging av Østfoldbanen til to spor kommer til å ta ytterligere 30 år. Ueland mener det er ”komisk” og ”ikke troverdig” av politikerne å snakke varmt om lyntog når det ikke engang er penger til å bygge doble spor til Halden. Han forteller at da han var NSB-sjef, kjøpte statsbanene nye tog for 5-6 milliarder kroner. Dette er tog som kan kjøre 200 kilometer i timen. Samtidig bestemte Stortinget at det skulle bygges doble spor til Halden, Skien og Lillehammer. Det er 12 år siden, og nesten ingenting har skjedd. Det er helt vanvittig å bruke så lang tid. Med politisk vilje kunne sporene vært ferdig utbygd på 10 år, sier Ueland. Med dagens planer vil det gå 40 år fra doble spor på Østfoldbanen ble vedtatt til planene er realisert.

Dette er fakta som taler for seg selv. Etter å ha pendlet på en av disse strekningene i mange år, kjenner jeg frustrasjonen dukke opp igjen. Jeg tror knapt det er noe område i politikken jeg opplever den større enn på samferdselsområdet.

Samferdselspolitikk eller distriktspolitikk

Takket være finanskrisen kan regjeringen pøse på med penger til nyttige og populære tiltak. I dag lanserer regjeringen Nasjonal transportplan, som viser at det skal brukes 322 milliarder kroner til vei, tog og båt i årene 2010-2019. Det er 100 milliarder mer enn i den forrige transportplanen.

Vi kommer i tiden fram mot stortingsvalget til å høre mye skryt fra de rød-grønne partienes side om tidenes satsing på vei og jernbane. Så vidt jeg kan forstå er det ingen tvil om at den store pengebingen vi har til rådighet gjør at det nå blir tatt et krafttak på transportsektoren. Navarsete kaller planen det største løftet i moderne tid. Vel og bra, men egentlig kanskje ikke så mye å skryte av. Enhver regjering ville i dagens situasjon ha lagt fram en transportplan man kunne sagt det samme om.

Jeg merker meg imidlertid noen sider ved planen som sikkert vil bli diskutert. Blant annet er neppe den økte bruken av bompenger spesielt populært. Regjeringen regner med å skulle ta inn ytterligere 6 milliarder kroner årlig i bompengeinntekter i tillegg til de over 50 milliarder kronene som bilistene allerede betaler årlig. For eksempel skal den nye E18 gjennom Bamble, der det har vært svært mange dødsulykker, finansieres med 900 millioner fra staten og hele 1,7 milliarder fra bompenger. I Nord-Norge skal det skje en høyst nødvendig utbygging av E6. Her skal all finansiering komme fra staten, siden trafikkgrunnlaget er for lite til at investeringene kan dekkes inn av bompenger. Folk nordpå er sikkert glade for det. Sørpå kan folk glede seg med dem, men er samtidig kanskje ikke like glade for alt de der må betale for å kjøre på veiene.

All forbedring, ikke minst av mulighetene for kollektiv transport, er bra, enten det skjer i nord eller sør, øst eller vest. Spørsmålet er imidlertid om regjeringen tar tilstrekkelig høyde for den kraftige befolkningsveksten som vil skje i de største byene i de neste årene. Man regner med at innen 20 år vil de største byene ha en befolkningsvekst på 40 prosent. Det betyr for Oslo og Akershus en halv million flere bilturer hver dag. Med andre ord, tar regjeringen tilstrekkelig hensyn til behovene til en stadig større del av befolkningen?

Jeg kjenner meg ikke sikker. Dertil tror jeg de har alt for mye rett de som hevder at samferdselsinvesteringer i Norge er vel så mye distriktspolitikk som samferdselspolitikk. To BI-professorer som har studert hvordan norske politikere har bevilget veikroner i løpet av en 30-årsperiode, mener å kunne påvise at politikerne satser veipenger der det gir politisk effekt, ikke der det er størst behov.