Neppe hæla i taket i Sp

Jeg tror neppe det har vært hæla i taket og bløtkake på bordet i Senterpartiets hovedkvarter i dag. I hvert fall er det liten grunn til det. Partiet har brutt bokføringsloven, slår Økokrim fast, og partiet er bøtlagt med 200.000 kroner, og partiets tidligere generalsekretær, Ivar Egeberg, og den innleide kommunikasjonsrådgiveren, Ole G. Hertzenberg, får 50.000 kroner hver i bøter.

Men om det ikke er feststemning hos Sp i dag, er det utvilsom stor lettelse. Lettelse over at partiets leder, Liv Signe Navarsete, slipper bøter og tiltale. Økokrim er kommet til at Navarsete ikke kan stilles rettslig til ansvar for ulovlighetene som partiet har begått. Hadde Økokrim kommet til en motsatt konklusjon, ville det vært kroken på døra for Navarsete.

På avisbloggene blir nå Navarsete skjelt ut på det groveste. Det er urimelig. Hun har påtatt seg ansvaret, og det er ikke hun som har foretatt den rettslige vurderingen. Det er gjort av rette instans for den slags i slike saker, og deres konklusjon er klar. Det bør respekteres. Men at både Sp og Navarsete har fått ei stygg ripe i lakken, kan det ikke være tvil om.

Nytt Sp-mannskap

Jeg inviterte for en tid tilbake til politisk gjettekonkurranse om hvor lang tid det vil gå før statsministeren kvitter seg med en eller flere av Senterpartiets statsråder i regjeringen. Ripene i lakken og bulkene i skjermen er blitt så mange at alt tyer på at det bare er et tidsspørsmål før regjeringen må få nytt Sp-mannskap.

Nå begynner dette å gå opp også for Sp’s egne. Flere fylkesledere i Senterpartiet skal ha gitt partiledelsen klar beskjed om at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen må ut av regjeringen. Meldingen fra Riis-Johansen om at han frykter en ny vinter med rekordhøye strømpriser fordi nivået i norske vannmagasiner er faretruende lavt, tyder heller ikke på at Riis-Johansen vil gå noen roligere tid i møte. Heller ikke Riis-Johansen kan gjøre noe med været, men energiministeren blir gjerne gjort ansvarlig for høye strømpriser.

Politisk gjettekonkurranse

Statsråd Riiis-Johansen fastholder at han ikke visste noe om pengegaven Senterpartiet fikk av bl a Eidsiva Energi, en gave Eidsiva erkjenner de aldri skulle ha gitt. Men Riis-Johansen burde vel ha visst? Ikke underlig at stortingspolitikere synes det er rart at han ikke visste og kaller ham inn på teppet. Så kan han si at partiet hans burde ha informert ham, og det er det lederen, Liv Signe Navarsete, som har ansvaret for. Hun påtar seg også ansvaret og legger seg nok en gang flat. Statsministeren rekker nesten ikke stort annet om dagen enn å kommentere pengegaver og be om klargjøringer.

Senterpartiets statsråder har nå så mange riper i lakken og bulker i skjermen at det bare er et tidsspørsmål når statsministeren må kvitte seg med en eller flere av dem. Høstens politiske gjettekonkurranse er med andre ord: Hvor lang tid tar det?

Oppdatering:
Visste - visste ikke

Borten Moe på rovdyrjakt

Ola Borten Moe må ha blitt skikkelig skremt av kritikken han fikk på Sps landsmøte for sin kritikk av SV. Noe annet kan ikke forklare hans måte å karakterisere sine politiske motstandere på. Fremskrittspartiets folk blir beskrevet som farligere rovdyr enn ulv, gaupe, jerv og bjørn, roper han. Tatt i betraktning at Sp er det partiet som er mest ivrige på å ta livet av rovdyr, sier ikke det lite. Den politiske kampen sammenligner han med slaget ved Stalingrad, et av de aller blodigste slagene under 2. verdenskrig.

Det er mulig slikt slår an på Sps landsmøte, skjønt jeg håper Sps folk har mer folkeskikk enn som så. Det som er i hvert fall er sikkert, er at Borten Moe med en slik retorikk ikke skremmer noen av sine motstandere. Til det er slik tale alt for dum og slår tilbake på han som bruker den.
(Les mer om Sps landsmøte: VG, VG, VG og TV2-nyhetene.)

Verdiorientert nestleder i Sp

Senterpartiets landsmøte valgte den 30-årige gårdbrukeren Trygve Slagsvold Vedum fra Stange i Hedmark til ny annen nestleder i partiet. Slagsvold Vedum har markert seg som en verdiorientert politiker. Blant annet er han opptatt av å sikre foreldre fleksibilitet og valgfrihet med hensyn til omsorgen for egne barn. Han er derfor tilhenger av å beholde kontantstøtten. Slagsvold Vedum sier til Vårt Land før valget at hans viktigste bidrag til å løfte Sp opp fra dagens lave nivå er en verdiorientert politikk. På bakgrunn av Sps lite heldige utspill i diverse verdispørsmål den senere tid kan en bare ønske Slagsvold Velsand lykke til. Når en ser hvor mye kjeft Ola Borten Moe fikk på landsmøtet for sitt verdipolitiske oppgjør med SV, har den nye nestlederen utvilsomt en jobb å gjøre.

Slagsvold Vedum har markert seg i med klare standpunkter i kirkepolitikken. I debatten om kirkeforliket i fjor gikk han sterkt inn for å beholde statskirken ut fra en varm omsorg for folkekirken. Dessverre lever også Slagsvold Velsand i den misforståelse at statskirken er en forutsetning for folkekirken. Det er en myte som kun bidrar til å skulle legitimere statens makt over kirken. Jeg synes det er underlig at en verdiorientert politiker som Slagsvold Velsand ikke ser at hans statskirkestandpunkt kolliderer med forståelsen av religionsfrihetsprinsippet i et moderne samfunn.

Innrømmelse fra Sp

Jeg er blant dem som har kritisert forvaltningen av Oljefondet. Ikke alle har vært enige i kritikken. Jeg noterer at Sp nå som det første regjeringspartiet innrømmer at politikerne og Norges Bank har tatt en altfor høy risiko ved å plassere for mye av oljeformuen i aksjer. I ettertid er det lett å se at dette ikke var det aller smarteste vi har gjort, sier Sp-leder Liv Signe Navarsete. Sps finanspolitiske talsmann, Per Olaf Lundteigen, sier til Aftenposten: Vi politikere må innrømme at vi gjorde en feil, at vi gamblet og tapte. I Senterpartiet var vi skeptiske, men lot oss overtale.

Hverken statsminister Jens Stoltenberg eller finansminister Kristin Halvorsen innrømmer at det er gjort noen feil og er ikke villig til å ta noen selvkritikk for en forvaltning som Lundteigen karakteriserer som en tabbe. På spørsmål om hvorfor Sp lot seg overtale til å plassere mer i aksjer, svarer Lundteigen at det er grenser for hvor mange ganger en kan ta dissens når en sitter i Regjeringen. Sant nok. Men det er kanskje også grenser for hvor mange kameler man skal sluke for å beholde taburettene?

En sjelden studie i politisk tabbekunst

Saken om utvidelse av rasismeparagrafen har vært en stygg sak for regjeringen. Men det som kommer fram i kjølvannet av Senterpartiets kuvending, er heller ikke noe pent skue. Nå skylder Navarsete på Storberget, fordi hun mener Justisdepartementet gjorde for dårlig jobb med forslaget. Tidligere i uka skrøt hun av ham. En annen sak er at Storbergets opptreden i saken, heller ikke akkurat imponerer, ”larmende taus” som han har vært. Det kommer også fram at Sp satt og diskuterte retretten før Stoltenberg holdt pressekonferansen sin der han dummet seg ut i sitt fortvilte forsøk på å forsvare forslaget. Kanskje burde Sp ha spart statsministeren for det?

Regjeringen får juling så det holder for slett arbeid. Stein Kåre Kristiansen, som har en tendens til å bruke vel store ord i sine kommentarer, treffer vel rimelig bra denne gangen: ”Blasfemirabalderet er en sjelden studie i politisk tabbekunst, dårlig håndverk, slett mediehåndtering, surr og rot. Og saken er en kraftfull illustrasjon på hvilket akutt demokratisk underskuddsproblem som kan oppstå med en flertallsregjering som også er en koalisjonsregjering.”

Det er forståelig at Ap ønsker å legge den bak seg så fort som mulig. Men da må regjeringspartienes representanter skjerpe seg med hensyn til hvordan man uttaler seg om den nå ettertid. Spesielt Senterpartiet. Navarsete kan umulig vente å bli trodd når hun i Vårt Land i dag fnysende avviser at Sp har tapt viktige verdislag i regjeringen.

I knestående

Jeg trekker forslaget, sier Liv Signe Navarsete til NRK i morges. Hun mener vel at det er regjeringen som trekker det famøse forslaget om en utvidet rasismeparagraf. Ja, for det er vel fortsatt slik at det er regjeringen som fremmer regjeringens forslag for Stortinget, og ikke Sp alene? Under kyndig instruksjon av tidligere statsråd Gudmund Hernes erkjente Sp-lederen (1) at hun hadde tatt feil, (2) at hun hadde rotet det til, og (3) at det ikke skulle gjenta seg. Men hun har ikke latt seg presse, forsikrer hun.

Noen mener at Navarsete med det la seg flat. Jeg vil heller si at hun gikk ned i knestående, en kroppsstilling hun synes å ha sans for. Samtidig med at hun erkjente feiltagelsen, insisterte hun i likhet med statsministeren på at folk ikke har skjønt hva hun (regjeringen) har ment. Regjeringen reduserer altså det hele til et kommunikasjonsproblem, og legger skylden på mottagerne som ikke har forstått deres budskap. Men kan det tenkes at det er regjeringens budskap som har vært uklart? Eller – kanskje er det slik at folk utmerket godt har forstått hva regjeringens forslag har gått ut på, og at det er nettopp det som har tvunget Navarsete i kne. Etter denne arbeidsulykken, som Frank Aarebrot reduserer saken til, kan statsministeren nå vente seg et oppvaskmøte med Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Jeg vil anta at Navarsete må belage seg på det samme.

Oppdatering:
VG skriver at kilder både i Ap og SV bekrefter at det var Senterpartiet selv som tok beslutningen. Budskapet fra Navarsete ble imidlertid møtt med lettelse hos regjeringspartnerne, og opposisjonen er glad, men mener regjeringen er svekket. – Det kan man forstå.

Sp’s underlige verdistandpunkter

Det er ikke alltid like lett å bli klok på Senterpartiets verdistandpunkter. Ifølge Aftenposten måtte Sp nå få en seier fordi partiet har tapt mange verdikamper i regjeringen, bl a kirke/stat-saken i vår og ekteskapsloven i høst. Derfor måtte de nå få viljen sin i spørsmålet om den utvidede rasismeparagrafen.

I stat/kirke-saken gikk enkelte Sp-folk høyt opp på banen og proklamerte at Sp måtte gå ut av regjeringen hvis man ikke nådde fram med kravet om å beholde statskirken og utnevnelsesretten av biskoper. I et spørsmål som gjelder en så viktig verdi som religionsfriheten, satt det altså langt inne for Sp å gi seg. Rasismeparagrafen gjelder en viktig verdi som ytringsfriheten. Der setter Sp foten ned. Men når det gjaldt ekteskapsloven, en sak det virkelig kunne ha vært grunn til å sette hardt mot hardt, ga Sp seg – tilsynelatende uten særlig problemer.

Pinlig av Sp

Liv Signe Navarsete benekter at hun har uttalt at Sp har tvunget Ap i kne i spørsmålet om utvidelse av rasismeparagrafen. Ifølge Aftenposten uttalte hun dette i foredraget i Stjørdal: «Jeg står godt med at vi har vunnet denne saken og tvunget Ap i kne.» Slik stod det i hvert fall i det skriftlige utkastet til talen til de som deltok på møtet og som Aftenposten mottok på e-post fra partiets kommunikasjonssjef, og slik stod det på partiets hjemmeside.

Navarsete hevder imidlertid at hun slett ikke uttrykte seg slik. Ifølge henne selv sa hun det som det nå er rettet til på partiets hjemmeside: «Jeg står godt med at det i media fremstår som at vi har vunnet denne saken og tvunget Ap i kne.» Ikke riktig så arrogant kanskje, men nok til at det sikkert oppleves provoserende for Ap – tatt i betraktning at regjeringspartneren åpenbart ikke føler seg særlig vel ved forslaget som er lagt fram.

Nå viser det seg at lydfilen på Sps hjemmeside av Navarsetes tale plutselig er slettet. Slik skaper Sp et inntrykk av at partiet ikke ønsker å dokumentere hva hun faktisk sa, men tvert imot vil skjule det. Dermed er det kanskje liten tvil om hva hun faktisk sa (?)

Senterpartiet i fritt fall

I dag offentliggjøres enda en politisk meningsmåling som viser at Senterpartiet ligger under sperregrensen. Målingen som er gjort for Vårt Land, viser en oppslutning for Sp på bare 3,9%, noe som ved et valg nærmest ville ha radert bort Sp fra Stortinget. Under halvparten av de som stemte på Sp ved valget i 2005, holder nå fast ved partiet, og over fjerdedelen av de velgerne partiet nå har, er usikre på om de skal stemme på partiet. I begynnelsen av juli viste en måling gjort for VG en Sp-oppslutning på 3,4%.

Muligens tyder dette på at velgerne mener at Sp ikke lenger er nødvendig i norsk politikk. I hvert fall har partiet i sin rød-grønne posisjon gjort det beste de kan for å skyve fra seg sitt tradisjonelle velgergrunnlag. Jeg antar f eks at mange Sp-velgerne i Rogaland ikke er spesielt glad for Meltveit Kleppas agering i spørsmålet om den nye ekteskapsloven (se min blogg 26. februar 2008). For ikke å snakke om hennes vara på Stortinget, Trond Lode, som har framstått så fjernt fra Sp’s tradisjonelle verdigrunnlag som det omtrent går an.

Like etter at Vårt Lands meningsmåling ble tatt opp, har Sp gått ut og sagt at de vil fjerne kontantstøtten. Antagelig betyr det at de ber om enda mer juling.

Haga går

Hagas avgang var ingen overraskelse. De mange regelbruddene som er kommet for dagen, sammen med tidligere tabber, og hennes håpløse håndtering av sakene, førte til et tap av troverdighet som en statsråd ikke kan leve med. Mediekjøret som ble mer enn helsa kunne tåle. Og selv om hun hadde vært frisk, ville en eventuell skatteunndragelse ha gjort det slutt.

Haga er den syvende statsråden som forlater den rød-grønne regjeringen. Noen ble rett og slett sparket på grunn av udugelighet, andre måtte gå fordi de ikke snakket sant. Til syvende og sist står statsministeren selv tilbake som den store taperen. Han har dårlig kontroll, og griper ikke inn i tide.

En kommentator uttalte på radio i dag at Stoltenberg har en uvanlig vanskelig jobb som leder av en trepartiregjering. Vel, vel, jobben er ikke vanskeligere enn at hans forgjenger, som også ledet en trepartiregjering, klarte jobben helt utmerket. Og Bondeviks trepartiregjering var endog en mindretallsregjering. Men kanskje ligger de rød-grønnes problem nettopp her. Regjeringen vet så alt for godt at de har flertall. Det fører til en arroganse som ser ut til å bli dens bane.

Sp-ordfører på jordet

Senterparti-ordfører Johan Arnt Elverum i Stjørdal gikk høyt opp på banen i morges og krevde at Senterpartiet heller må gå ut av regjeringen enn å akseptere at Kirken får overta utnevning av biskoper. ”Jeg forventer at Senterpartiet fullt og helt slutter opp om partiets entydige programformulering om at dagens folkekirke skal bestå”, sa Elverum.

Det er tydeligvis mye Sp-ordføreren ikke har forstått når det gjelder Den norske kirke. For det første kan kirken fortsatt være knyttet til staten selv om kirken overtar bispeutnevnelsene. Det viser dagens avtale mellom partiene. For det andre vil Den norske kirke selvsagt kunne bestå som folkekirke selv om båndene til staten blir løsere eller endog brytes fullstendig.

Ordføreren i landets største Sp-kommune har nå en jobb å gjøre for å få Sp ut av regjeringen. Er litt usikker på om jeg skal ønske ham lykke til eller ikke.

Meltveit Kleppa og kjønnsnøytral ekteskapslov

Magnhild Meltveit Kleppa høster stor applaus i den homoliberale leir når hun nå går inn for en kjønnsnøytral ekteskapslov. Motstanderne av loven er tilsvarende skuffet. De som har aller mest grunn til å være skuffet, er de som stolte på hennes løfter i valgkampen. Det går an å forstå de store følelsesmessige sider saken har for Meltveit Kleppa ettersom hun har en sønn som er homofil og tydeligvis støtter det nye lovforslaget.

Men Meltveit Kleppa er politiker, innvalgt på sine løfter i valgkampen. I valgkampen i 2005 ble hun utfordret på sitt syn på forslaget til kjønnsnøytral ekteskapslov. På et valgmøte på Jæren rett før stortingsvalget i 2005 uttalte hun ifølge referat i Stavanger Aftenblad følgende: ”Dere trenger overhodet ikke la dere plage av skremmeskuddene fra Dagfinn Høybråten om at en rødgrønn regjering vil innføre kjønnsnøytral ekteskapslovgivning og fjerne kontantstøtten. Han vet godt at Senterpartiet ikke vil endre dagens ekteskapslovgivning og at dette er en sak hvor det er stor uenighet i det norske folket.”
Jeg har aldri sett Meltveit Kleppa si at hun er feilsitert. Ikke rart at politikken kommer i miskreditt når dens fremste representanter mener at valgløfter ikke er mer verdt.

Sp og spilleautomatene

Senterpartiet hevder å være en sterk forsvarer av det kommunale selvstyret. Men ikke sterkere enn at de går imot de mer enn 200 ordførerne, hvorav mange fra Sp, som vil at kommunene selv skal avgjøre om de vil ha spilleautomater i sine kommuner. Sp’s standpunkt i denne saken er av typen ”god dag mann, økseskaft”. Partiet erkjenner at spilleavhengighet er et svært alvorlig problem og vil på sikt at alle automater skal bort. Men partiet støtter likevel Norsk Tippings automatmonopol ”i en kortere periode”, som det heter, ”inntil frivillige organisasjoner i stedet får dekket inntektene over statsbudsjettet”. – Men tror virkelig Sp at dette vil skje hvis Norsk Tippings spilleautomater først er etablert i alle kommuner? Dessuten – Sp sitter i regjering. Hvorfor tar de ikke da straks initiativ til at de frivillige organisasjonene får større bevilgninger over statsbudsjettet?

Saken er vel at Sp ikke våger å legge seg ut med storebror i regjeringen. Så får det heller være om det ikke blir helt samsvar mellom liv og lære.

Norge er et av landene i verden som spiller bort mest penger. I selveste Las Vegas blir man sjokkert over å høre om forholdene i Norge, hvor man nærmest må snuble over automater for å kunne kjøpe melk og brød. Norge ligger som nr 1 i Europa og som nr 3 i verden når det gjelder å spille bort mest penger. Rundt 50.000 personer i Norge sliter med pengespillproblemer, hvorav 11.000 ungdommer. Det hevdes at så mye som 85% av personer med spilleavhengighet har sin avhengighet med bakgrunn i spilleautomater.

En innsatt i ett av våre fengsler skriver i et brev til Drammensordfører Tore Opdal Hansen, som har satt seg i spissen for ordføreropprøret mot den statlige tvangsutplasseringen av spilleautomater: ”Jeg er dessverre ikke i stand til å identifisere alle mine ofre, men jeg er i stand til å identifisere de seks-syv automatene til Røde Kors som fikk arvesølvet, gullsmykkene, kontantene, varepartiene, skole-pc-ene, bilstereo, gressklipperne, båtmotorene, snøfreserne og syklene. Er det virkelig slik at idretten er revnende likegyldig til hvor pengene kommer fra, bare de kommer?” - Andre innsatte kan fortelle det samme.

Refleksjonene gjør seg selv.