Sorteringssamfunnet

Mange er blitt sjokkert over opplysningen i VG om at det blant familier med indisk kulturbakgrunn her i Norge fødes langt færre jenter enn det som ville vært naturlig. Dette blir tolket slik at tidlig ultralyd og selvbestemt abort er de to virkemidlene som brukes for å unngå å få jentebarn. Nå viser det seg at situasjonen antagelig ikke er så dramatisk som VGs oppslag kan gi inntrykk av. VGs tall var fra 2005. I en artikkel i Aftenposten i dag blir det påvist at forskjellen i antall fødte norskindiske jentebarn og guttebarn er blitt vesentlig mindre i løpet av de siste årene.

Helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen ga uttrykk for sjokk da VG konfronterte henne med tallene og varslet straks tiltak mot kjønnsselektiv abort. I Norge har vi et regelverk som skal sikre at ingen tar abort på bakgrunn av barnets kjønn.

Selv om altså tallene i VG kanskje ikke helt holder vann, er det likevel grunn til å stoppe opp og stille noen spørsmål ved helseministerens reaksjon. Hvorfor er ikke Strøm-Erichsen like sjokkert over selektiv abort ved Downs syndrom? Og som Erling Rimehaug spør i en artikkel på Verdidebatt i Vårt Land i dag: Hvis det ikke skal være tillatt å opplyse om kjønn ved tidlig ultralyd, hvorfor skal det være lov til å opplyse om Downs syndrom? Han fortsetter: Hvis myndighetene sier at det finnes grunner til abort som ikke er akseptable, så har man samtidig sagt noe om hva som er akseptabelt. For eksempel å velge bort barn som har Downs syndrom. Dersom man er bekymret for synet på jenters verdi, hvorfor ikke være like bekymret for synet på verdien til barn med ulike former for funksjonshemming?

I en kronikk Aftenposten i dag slår professor Ola Didrik Saugstad fast at debatten om sorteringssamfunnet angår alle, fordi sorteringen vil ramme alle. Han er kritisk til Aps forslag om rett til tidlig ultralyd, et tiltak som vil kunne føre til at mer enn 90 prosent av alle fostre med Downs syndrom blir abortert. Han betviler ikke at Anne-Grete Strøm-Erichsen er opptatt av menneskeverdet, skriver han, men ber henne stoppe opp og tenke på om hun skulle stå i en arvehygienisk tradisjon som har stått sterkt i vårt samfunn, ikke minst i Arbeiderpartiet, hvor det var viktig å hindre fødsel av individer med "uønskede" gener.

Saugstads artikkel anbefales. Legg for øvrig merke til bildet som illustrerer artikkelen i Aftenposten. Vi har sett det mange ganger før. Det må være ett av de mest talende bildene fra fjorårets politiske debatt. Vi ser den unge skuespilleren Marte Wexelsen Goksøyr, som selv har Downs, på en pressekonferanse i Stortingets vandrehall, og en statsminister som er totalt på defensiven i møte med trygge Martes sterke argumentasjon, og med kobbelet av journalister som intenst lyttende tilskuere. Sjelden har vi vel opplevd en at en statsminister er blitt satt så fullstendig til veggs.

Greit nok

Antiabortaksjonisten Per Kørner gjorde en aldri så liten markering av sin kamp for vern om det ufødte liv under gudstjenesten i Bergen domkirke i dag, der Halvor Nordhaug ble vigslet til biskop. Iført gul refleksvest med paroler om vern av det ufødte liv benyttet han anledningen da han knelte ved alteret under nattverden til å legge fra seg en liten fosterdukke før han gikk stille ut av kirken. Den nye Bjørgvin-biskopen sier han la ikke merke til at det var Kørner. Han trodde det var en vakt.

Greit nok. Det kan skje verre ting i kirkene enn dette.

Merkverdige meninger

Aktuelle verdidebatter avslører merkelige politiske allianser. I hijabdebatten slår tidligere Ap-statsråd, Karita Bekkemellom, til med et ganske oppsiktsvekkende synspunkt når hun sammenlikner bruk av hijab med omskjæring av kvinner. Hennes eneste perspektiv på muslimske kvinners bruk av hijab er at det dreier seg om menns forsøk på å begrense kvinners seksualitet. Fremskrittpartiets Eli Hagen faller henne om halsen og gir henne full støtte. Den profilerte samfunnsdebattanten Usman Rana er med god grunn opprørt over sammenlikningen. Fakhra Salimi daglig leder for Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, mener Bekkemellom er mentalt omskåret, mens Ap-politikere synes saken er pinlig for Ap.

I spørsmålet om abort etter 12. uke finner også politikere på den radikale høyresiden og den radikale venstresiden sammen i felles holdninger. I et innlegg på Minerva.no gjør den unge Fremskrittspartipolitikeren, Ove Vannebo, seg til en ihuga talsmann for at retten til selvbestemt abort må utvides til 18. uke. Og leder i Sosialistisk Ungdom, Mali Steiro Tronsmoen, er helt enig. Det er et stort problem, sier hun, at man ikke får bestemme selv etter 12. uke. For menneskelivet starter ved fødselen, hevder hun, og synes i likhet med den unge Frp’eren det er merkverdig at noen kan mene at barn som ikke er ønsket skal få komme til verden.

Jeg for min del synes det er mye her som er merkverdig.