Uaktsomhet

Omtalen av den fellende dommen over de tidligere stortingsrepresentantene, Talleraas og Stangeland er i mange medier upresis. Mange skriver at de to er dømt for grovt bedrageri, og glemmer en ikke uviktig presisering. De har etter rettens mening gjort seg skyldig i grovt uaktsomt bedrageri. Men det skal sies, det går en fin grense her, ofte er den uklar, og nærmere forsett kommer man ikke. De tidligere stortingsrepresentantene har med andre ord ikke vært aktpågivende nok. De burde ha vært mer påpasselige, de burde ha gitt flere opplysninger til dem som forvaltet pensjonsordningen, de burde ha skjønt at de ikke var kvalifisert for den pensjonen de ba om. De burde altså ha vært mer aktpågivende, slik Kjell Magne Bondevik var da han straks tok affære og fikk rettet opp feilen da han skjønte at han hadde fått mer pensjon enn han hadde rett til. Det var uaktsomheten som felte de to tidligere stortingsrepresentantene og førte til en streng dom, som blir karakterisert som en grundig dom.

Pensjonsordningen for stortingsrepresentantene var tidligere skandaløst gunstig. Regelverket var høyst uklart, og Stortingets eget pensjoniststyre og administrasjon sov ganske godt når de beskjeftiget seg med disse sakene. Det er forståelig at Stangeland og Talleraas påberopte seg dette i sitt forsvar. Men retten lyttet ikke til deres argumenter. Retten tenkte nok slik mange av oss har gjort etter at vi ble kjent med denne saken: Det er lov å tenke selv, ja, det har vi faktisk plikt til. Gjør vi ikke det, kan vi risikere å bli dømt for uaktsomhet. Også i så måte er det likhet for loven.

Oppdatering:

Stangeland anker dommen. Hans advokat finner ankegrunlaget i rettens anvendelse av aktsomhetsnormen. Advokaten mener Stangeland oppfylte aktsomhetskravet når han kontaktet ordningens administrasjon, og stolte på og innrettet seg etter den informasjonen han fikk.
Også Talleraas anker.  

Riksrevisoren som ble rikssynser

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik var sterk i sin kritikk av Riksrevisjonen da han vitnet i pensjonssaken mot to av sine tidligere stortingskolleger. Jeg forstår ham. Han gjorde det en kunne forvente av ham da han skjønte at han hadde fått utbetalt for mye. Ikke desto mindre hengte Riksrevisjonen på urettmessig ut både ham og flere av hans kolleger som pensjonsjuksere. Tre ulike instanser vurderte Bondeviks pensjon. De ga tre ulike svar. Ikke desto mindre hevdet riksrevisor Jørgen Kosmo på en skråsikker måte at reglene var så enkle å forstå at alle burde ha skjønt at de hadde fått utbetalt for mye.

Saken har vist at Riksrevisjonen har tatt feil i mange av de sakene som har vært i søkelyset. Utvalget som har gransket saken, kom med knallhard kritikk av Riksrevisjonen, og Kosmo måtte bite i seg sine arrogante uttalelser. Utvalget uttalte at Riksrevisjonen selv misforstod nettopp de reglene som Kosmo hevdet var så enkle å forstå. Det viser at vi har en riksrevisjon vi ikke kan stole på. Bondevik har rett når han sier at Riksrevisjonens behandling var dårlig, og at de spilte rollen som riksynser, og ikke riksrevisjon.

Blir det tiltale?

Økokrims etterforskning i Stortingets pensjonsskandale har endt opp med at de anbefaler Riksadvokaten å ta ut tiltale mot de to tidligere stortingsrepresentantene Anders Talleraas (H) og Magnus Stangeland (Sp) for trygdebedrageri. Alle de andre som riksrevisor Kosmo og mange andre forhåndsdømte som kjeltringer, er nå ute av saken, noe enkelte mener de ikke burde vært. Talleraas og Stangeland er fortsatt ikke tiltalt. Tiden vil vise om Riksadvokaten vil følge Økokrims anbefaling. Det er ikke sikkert. Riksadvokaten er ofte meget streng i sin vurdering av om man sitter med tilstrekkelig sikre bevis.

Men om resultatet skulle bli tiltale av de to, står vi foran en interessant og nesten enestående rettssak. De to tidligere stortingsrepresentantene hevder med styrke at de ikke har opptrådt i strid med noe regelverk, men har opptrådt i samsvar med de opplysningene de fikk av Stortingets pensjoniststyre og administrasjon. Slik sett er det forståelig at de må føle det bittert å bli mistenkt for å være kjeltringer og bli så forhåndsdømt i mediene og opinionen som de har opplevd siden denne saken ble kjent.

På den annen side, etter de opplysningene som har kommet fram, er det ikke urimelig å spørre om de har vært tilstrekkelig aktpågivende, slik de to tidligere statsministrene Harlem Brundtland og Bondevik åpenbart har vært. Regelverket har vært særdeles uklart, og Stortingets eget pensjoniststyre og administrasjon må ha sovet ganske godt når de har beskjeftiget seg med disse sakene. Det taler til Stangelands og Talleraas’ forsvar. Men – mange vil nok si at det også er lov å tenke selv, ja, det har man faktisk plikt til.

Så hører vi det igjen

Et utvalg ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen har lagt fram et forslag for stortingsrepresentantenes og statsrådenes pensjon som er bygd på de samme prinsippene som det nye pensjonssystemet for folk flest. Den nye ordningen vil bringe til opphør et system som med rette er betegnet som urimelig gullkantet. Det er antagelig første gang at en gruppe lønnsmottakere frivillig sier fra seg et stort gode. Men så var da ordningen heller ikke til å leve med for en gruppe som til de grader er avhengig av troverdighet og folks tillit.

Men sannelig hører vi ikke også i denne saken motforestillinger, og de er velkjente. Ordningen skal også gjelde for høyesterettsdommere. Høyesterettsdommer Gunnar Aasland melder innsigelser fordi han frykter at svekking av pensjonsordningen for Høyesterett vil ramme rekrutteringen. Advokater i privat advokatvirksomhet tjener så godt at det vil bli vanskelig å rekruttere dommere fra denne gruppen hvis pensjonsordningen blir dårligere, sier han. Hørt det før? Høyesterettsdommere har lønn i millionklassen. De tjener etter det jeg vet mer enn statsministeren. Da har de også råd til å kjøpe seg private pensjonsordninger i tillegg til jobbpensjonen hvis de er redd de ikke skal få nok å leve av i alderdommen.

Det er også blitt sagt at svekkelse av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter kan virke uheldig på rekrutteringen til politisk arbeid. Etter min mening er det helt greit at folk som ønsker et stortingsmandat av hensyn til pensjonen, avstår. Jeg tror det er folk med andre holdninger vi trenger i slike tillitsverv. Det samme kan sies om advokater som av samme grunn ønsker å bli dommere. Jeg tror neppe vi får dårligere dommere om de som ønsker jobben av hensyn til pensjonen, velger å gjøre noe annet. På samme måte som næringslivstopper som sier de heller drar til utlandet hvis ikke lederlønningene kan konkurrere med lønningene i andre land, bare kan ønskes lykke til med utvandringen.

En skam

Økokrim har ikke funnet grunnlag for å innlede etterforskning mot de tidligere statsministerene Kjell Magne Bondevik og Gro Harlem Brundtland i forbindelse med pensjonssaken. Det samme gjelder tidligere undervisningsminister Tore Austad. Dermed er alle disse frikjent for mistankene om pensjonsjuks.

Men dette skjer først etter at disse tre og andre stortingsrepresentanter, bl a Torbjørn Berntsen og Erik Dalheim, i uker og måneder er hengt ut som skurker. Det skjedde etter at verken Stortingets pensjonsstyre eller Riksrevisjonen – med Jørgen Kosmo i spissen – gjorde jobben sin, men tvert imot sørget for at disse politikerne ble hengt ut på en urettmessig måte.

Jeg har tidligere begrunnet hvorfor jeg mener denne behandlingen av bl a to av Norges tidligere statsministere er en skam.

Økokrim kommer til å innlede etterforskning mot de tidligere stortingsrepresentantene Anders Tallerås, Magnus Stangeland og Thor-Erik Gulbrandsen. Tiden vil vise om de har gjort noe straffbart. Selv om de har vært stortingsrepresentanter, skal heller ikke de forhåndsdømmes.
Oppdatering: Se redaktør Magne Lerøs kommentar i "Ledelse".

Som folk flest?

Det er sikkert ikke populært å si det, men jeg mener nå likevel at den behandlingen enkelte tidligere stortingsrepresentanter har fått og får i den såkalte pensjonssaken, er urimelig. Økokrim skal starte etterforskning for å fastslå hvorvidt det er grunn til å ta ut tiltale mot en eller flere av de tidligere representantene etter straffelovens bestemmelser om bedrageri. For all del, så langt er ingen blitt tiltalt eller dømt. Jeg har også mine tvil om alle blir det, eller om noen i det hele tatt noen. Men bare det å bli vurdert som mulig pensjonsjukser og lovbryter er sterk kost. Det tror jeg vi alle hadde syntes.

Jeg hører motforestillingene: Skal ikke alle behandles likt? Skal ikke stortingsrepresentanter og tidligere statsministere behandles som andre folk? Jo nettopp, det er akkurat det de skal. Riksrevisor Jørgen Kosmo gikk i høst høyt ut banen og proklamerte at reglene var så enkle at alle burde ha skjønt at de hadde fått utbetalt for mye. På det grunnlag hengte han ut noen stortingsrepresentanter og dømte dem nord og ned for dårlig vurderingsevne. Det måtte han bite i seg da utvalget som gransket saken, kom med knallhard kritikk mot Riksrevisjonen og fastslo at det var Riksrevisjonen selv som hadde misforstått de reglene Kosmo mente var så krystallklare.

Også Stortingets administrasjon, som forvalter stortingsrepresentantenes pensjonsordning, har sviktet. Heller ikke de hadde forstått reglene. Blant annet Kjell Magne Bondevik har grunn til å føle seg urettmessig uthengt av den grunn. Han har dokumentert at da han selv var i tvil om han hadde fått rett utbetaling, skrev brev til Stortingets Pensjonsstyre ved Stortingets direktør for å få klarlagt om at alt var i orden, og fikk det bekreftet. Han forholdt seg til det svaret han fikk fra sin arbeidsgiver.

Hvem av oss ”vanlige folk” ville akseptert at vi da ble hengt ut som pensjonsjuksere? Jeg tror det er flere enn jeg som hadde blitt opprørt dersom man – etter å ha vært i tvil om pensjonen er korrekt – hadde henvendt seg til arbeidsgiveren og så forholdt seg til det svaret man fikk, for så å skulle risikere å bli tiltalt for bedrageri. Slik bør man ikke behandle folk, hverken tidligere statsministere eller oss ”andre”. Antagelig anser Økokrim seg tvunget av presset fra opinionen og media til å sette i gang etterforskningen, med den konsekvens at den som statsminister har vært, må finne seg i ikke å bli behandlet som folk flest. På den annen side, når først saken er kommet dit den er, kan det tross alt være bra for alle parter at Økokrim tar en gjennomgang. Det hadde vel aldri blitt ro uten.

Alle synes å være enige det er Stortinget som sådant som først og fremst har sviktet i denne saken. Stortinget har rett og slett laget en pensjonsordning som ikke bare har vært for god. Det er en sak for seg. Men her er poenget at Stortinget har laget en pensjonsordning som ikke har hatt klare nok regler. For meg fortoner det seg da ganske selsomt at man skal plukke ut noen representanter som skal være syndebukkene og kanskje risikere dom på grunn av en ordning som til og med Riksrevisjonen har gått rett i baret på. Enda mer selsomt blir det, hvis det går som i dag antydet, at flere titalls tidligere stortingsrepresentanter skal trekkes for domstolen på grunn av rotet.

Riksrevisjon på villspor

Mange har brukt store ord i sin kritikk av stortingsrepresentanter som kom i søkelyset da Riksevisjonen i høst kom med en rapport om at representantene hadde fått utbetalt for mye pensjon. Også riksrevisor Jørgen Kosmo gikk høyt ut på banen med ganske så skråsikre påstander om at reglene var så enkle å forstå at alle burde ha skjønt at de hadde fått utbetalt for mye. Jeg har aldri forstått at reglene skulle være så enkle, spesielt ikke når medlemmer av stortingets eget pensjonsstyre kunne uttale seg stikk i strid med hverandre om hvordan reglene skulle tolkes. (Se bloggen min 27. august 2008.)

Etter at utvalget som har gransket saken, har kommet med knallhard kritikk av Riksrevisjonen, må Kosmo nå bite i seg sine arrogante uttalelser. Utvalget sier at Riksrevisjonen selv har misforstått nettopp de reglene som Kosmo hevdet var så enkle å forstå. Det viser at vi har en riksrevisjon vi ikke kan stole på. De som skal være eksperter på å tolke reglene, har sviktet. Da er det ikke nok at Kosmo legger seg flat og ber Berntsen og Dalheim om unnskyldning for at de er blitt hengt ut som pensjonsjuksere. Kosmo bør også be de andre som ble hengt ut, om unnskyldning. Spørsmålet bør stilles om Kosmo bør vurdere sin stilling etter å ha sviktet så ettertrykkelig.

Det skrives at Berntsen og Dalheim er ”frikjent” av utvalget. Dermed skapes det lett et inntrykk av at de øvrige som etter utvalgets mening har fått utbetalt for mye, er pensjonsjuksere. Noen roper opp om at de må straffes. Arne Strand i Dagsavisen er blant dem som oppkaster seg til dommer og skriver at ”bøter må vurderes”. Både Strand og andre burde dempe seg. Når pensjonsordningen er så uklar at selv Riksrevisjonen ikke har forstått den, blir det ganske så urimelig å forlange at de skal framstå så krystallklare for andre. Spesielt urimelig blir det når pensjonsmottakeren nettopp fordi han/hun er usikker på reglene, henvender seg til dem som har ansvaret for å forvalte ordningen med spørsmål om utbetalingen er korrekt, slik for eksempel Kjell Magne Bondevik har gjort.

Også Stortinget får sterk kritikk av utvalget. De som her først og fremst har ansvaret for å forvalte ordningen og tolke reglene, dvs pensjonsstyret og Stortingets direktør, har sviktet. Hver enkelt pensjonsmottaker har også ansvar for å følge med. Men det var nettopp hva Bondevik gjorde. Derfor henvendte han seg til styret for ordningen for å være sikker på at utbetalingen var rett. En bør kunne forvente å få riktig informasjon når en spør.

Det blir hevdet at stortingsrepresentantene ikke skal behandles annerledes enn andre folk. Nettopp! Men hvem mener det ville være rimelig å straffeforfølge en pensjonist eller trygdemottaker som etter å ha opptrådt i samsvar med informasjon som han på eget initiativ har innhentet fra NAV, har fått utbetalt for mye?

Klare regler - Kosmo?

Riksrevisor Jørgen Kosmo har gjentatt til det kjedsommelige at reglene for stortingsrepresentantenes pensjon er helt klare og ikke til å misforstå. Arne Strand i Dagsavisen, som var først ute med saken, går igjen i mediene og sier det samme. Hvis reglene er klare, må en kunne si at stortingsrepresentantene selv er usedvanlig trege i oppfattelsen. Eller hva skal man si til uttalelsene fra lederen og sekretæren i Stortingets Pensjonsstyre i Aftenposten i dag?

Det heter i reglene at man kan ha sporadiske eller usikre inntekter på si, men disse kan i sum ikke overstige det man får i pensjon, det vil si ca. 430 000 kroner. Ifølge Ågot Valle (SV), sekretær i styret, skal inntekter fra styreverv i både næringsliv, helseforetak og politikk betraktes som "sporadiske inntekter". Styrelederen Sigvald Oppebøen Hansen (Ap) derimot, sier det stikk motsatte: Man kan ikke ha inntekter i privat næringsliv ved siden av pensjonen, samme hvor lite man tjener.

I 2003 ble det laget en utredning i Stortinget om saken. Den legges nå til grunn for tolkningen. Inge Lønning, som var i utvalget som laget utredningen, sier at spørsmålet ble berørt i noen setninger. Han opplyser at utvalget i svært liten grad drøftet spørsmålene knyttet til hva man kunne tjene på siden av pensjonen. Han skvatt i stolen da han så hvordan dette arbeidet nå blir anvendt. ”Det er vel ikke utenkelig at det kan ha kommet noen elementer av tilfeldighet i den tolkningen som nå legges til grunn”, sier han. - Det må unektelig sies å være et skikkelig understatement.

Pensjonsjuks?

Riksrevisjonen har meldt fra til Stortinget om at seks tidligere stortingsrepresentanter har fått utbetalt pensjon de etter Riksrevisjonens oppfatning ikke har vært berettiget til fordi de har hatt andre inntekter. Dagsavisen har kommet over rapporten som var unntatt offentlighet, og dermed blir de aktuelle personene hengt ut i mediene som juksemakere.

Som vanlig maler mediene med bred penn – alt for bred penn. Går man nærmere inn i saken, oppdager man at det er meget stor forskjell på sakene. Ikke minst har Kjell Magne Bondevik all grunn til å føle seg urettmessig hengt ut. Den tidligere statsministeren har gjort nøyaktig det han skulle gjøre. Da han gikk inn i lønnet stilling sommeren 2006, meldte han selv straks i fra til Stortingets administrasjon både muntlig og skriftlig og ba om at pensjonsutbetalingen ble stoppet. Da utbetalingene likevel fortsatte, betalte han tilbake det han fikk beskjed om. Hva mer kan en forlange?

Hallgrim Berg er også hengt ut som juksemaker. Han kan fortelle at hans inntekt utenom storingspensjonen dreier seg om en bokroyalty, som han har anledning til å fordele på tre år, noe som tilsier at han ikke kommer over grensen for lovlig inntekt i tillegg til pensjonen. Den tvers igjennom hederlige Drammenspolitikeren Erik Dalheim, sier han har vært meget nøyaktig med å følge reglene og mener Riksrevisjonen opererer med feil tall. Derimot holder det ikke når Torbjørn Berntsen sier at han bare har tatt imot det han har fått. Selv om han ikke er noen juksemaker, blir en slik holdning alt for sløv. I likhet med oss andre dødelige, plikter også han å følge med.

Riksrevisjonen har kun foretatt stikkprøver. De plukket ut 15 av de mange som mottar stortingspensjon, og de fant det de mener er feil blant seks av disse. Dermed er det god grunn til å tro at det er mange flere det hefter feil ved. Disse kan prise seg lykkelig over at de ikke ble plukket ut og slik slapp å bli hengt ut.

Riksrevisjonens kritikk går primært på manglende kontrollrutiner. Dermed forekommer det meg at Stortingets Pensjonsstyre burde få noen kritiske spørsmål. Hvorfor har de ikke sørget for, eller tatt initiativ til bedre kontrollrutiner? Muligens vil de svare at hele pensjonsordningen for stortingsrepresentanter nå er under utredning av et utvalg ledet av tidligere statsråd Sigbjørn Johnsen. Men hva med det forhold at det samme pensjonsstyret allerede i april i år fikk en foreløpig orientering av Riksrevisjonen om disse sakene? Hvorfor informerte de ikke da de personene saken gjaldt? Eller da Riksrevisjonens endelige rapport kom i slutten av mai? Da hadde hederlige folk sluppet å bli hengt ut urettmessig som juksemakere. Jeg synes det var realt gjort av visepresident Carl I. Hagen når han i TV 2’s Tabloid i kveld på Stortingets vegne ba om unnskyldning. Han kunne for øvrig fortelle at verken han eller president Torbjørn Jagland var informert av Stortingets administrasjon om saken.

SV-representanten Aagot Valle prøver å slå politisk mynt på saken. Men hun sitter selv i Pensjonsstyret, ja, hun er til og med sekretær i styret. Hun er med andre ord ansvarlig for å påse at reglene blir fulgt. Hvorfor reagerte hun ikke da Riksrevisjonen meldte i fra allerede for et halvt år siden? På spørsmål i Tabloid unnskyldte hun seg med at hun ikke hadde vært til stede på styrets møte i juni da saken ble tatt opp! Ja vel? Men styret har vel en protokoll, eller et referat? Lederen av Pensjonsstyret står fram i mediene og sier at han nå har satt i gang full gransking av alle stortingsrepresentantene som mottar pensjon. Greit nok, men hvorfor måtte det en stor mediesak til for at han og Valle skulle våkne?

Ikke desto mindre – alle kan være enige om at Stortingets pensjonsordning trenger å bli endret. Den er rett og slett for god i forhold til hva andre har. Sigbjørn Johnsens utvalg skal legge fram sine forslag i januar neste år. Da kan Stortinget selv forhåpentligvis rydde opp og vedta en pensjonsordning som både de og det folket de representerer kan leve med.