Gikk som det måtte gå

Det gikk som det måtte gå. Manuela Ramin-Osmundsen manglende vilje eller evne til å begrunne hvorfor hun skiftet ut psykologen Hjermann med juristen Hjort Kraby som barneombud, var ikke tilfeldig. Hun hadde rett og slett ingen god begrunnelse. Hun ønsket åpenbart en av sine bekjente fra nettverket av godt betalte jurister fra Oslo vest, men var ikke i stand til å gi til beste den nødvendige politiske begrunnelse for dette. Når hun så gikk til det uhørte skritt å skjule for sin egen statsminister og sjef hvordan det hele hadde foregått, var det slutt.

Også det nyutnevnte barneombudet valgte å trekke seg. Dermed behøver hun ikke gjemme seg lenger.

En pinlig forestilling

Det er en pinlig forestilling vi er vitne til om dagen i barneombudsaken. Man kan føle sympati med barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen, som drives fra skanse til skanse. Men hun har selv skapt situasjonen. Mange er opptatt av hennes vaklende troverdighet i spørsmålet om utnevnelsen er en ren politisk utnevnelse. Den politiske kommentatoren Arne Strand, som har vært statssekretær hos Gro Harlem Brundtland, var ikke i tvil i gårsdagens ”Redaksjon EN”: ”Dette er en politisk utnevnelse”. Han burde vite hva han snakker om.

Muligens har han rett. Men aldri om jeg tror Justisdepartementets lovavdeling vil konkludere med at Ramin-Osmundsen var inhabil da hun utnevnte Ida Kraby. Habilitetsreglene må rimeligvis overlate mye til skjønnet. Derfor skal det svært mye til for å kunne trekke en slik konklusjon. Men at statsråden har opptrådt usedvanlig klønete i saken, er det vel ingen uenighet om. Det var da heller ikke vanskelig å registrere at statsministeren følte seg meget uvel da han i går skulle kommentere saken på TV.

Den avgjørende innvendingen mot Ramin-Osmundsens handlemåte ligger i hennes totale mangel på svar når hun blir bedt om å begrunne hvorfor barneombudet måtte være en jurist. Hun fikk sjansen flere ganger i mediene i går, men rotet seg fullstendig bort i intetsigende uttalelser om ”helhetsvurderinger”. Selvsagt gjør man en helhetsvurdering. Men her har statsråden selv poengtert at den juridiske kompetansen var det avgjørende, til tross for at barneombudets kontor har flere ansatte jurister. Da må hun begrunne hvorfor det var nødvendig å sparke et barneombud, som hun til dags dato ikke har sagt ett eneste negativt ord om, til fordel for yterligere en jurist.