onsdag 4. mars 2009

En svak leder

Godtok regjeringen hijab? Ja, mener VG å kunne dokumentere gjennom regjeringsdokumenter de har hatt tilgang til. Det ene dokumentet, en protokoll fra regjeringskonferansen 29. januar, viser at regjeringen denne dagen besluttet å be Politidirektoratet om å endre politiets uniformsreglement. Men her var ikke hijab nevnt. I justisministerens regjeringsnotat derimot, som var Storbergets eget forslag til regjeringen var konklusjonen et klart ja til religiøse hodeplagg i politiet. I regjeringsprotokollen ble ”religiøse hodeplagg” tatt ut, angivelig for å gjøre saken litt mindre forpliktende. Tabben Storbergets to politiske medarbeidere i Justisdepartementet gjorde, var at de brukte regjeringsnotatet som grunnlag for pressemeldingen og ikke protokollen fra regjeringskonferansen.

På denne bakgrunn blir det vel formelt ikke helt presist å si at regjeringen hadde konkludert med å si ja til hijab. Men reelt sett gis er det kanskje dekning for å si det. Saken dreide seg om religiøse hodeplagg, selv om uttrykket ikke ble nevnt i regjeringsprotokollen. Det er interessant at Storbergets nærmeste politiske medarbeidere åpenbart ikke hadde fått med seg forskjellen. Det sier jo ganske mye. ”Rot” og ”elendig politisk håndverk” er vel bare fornavnene på det som her har skjedd.

Under alle omstendigheter kan det virke som Per Kristian Foss og Carl I Hagen er inne på noe når han sier at Storberget er blitt regjeringens syndebukk i saken, noe som også kanskje kan være noe av bakgrunnen for at saken har tatt så hardt på for Storberget. Dermed er det naturlig at søkelyset rettes mot statsministeren. Det burde forresten ha skjedd for lengst. Hans lederskap har ikke vært imponerende. Det er ikke første gangen. Jens Stoltenberg er en sympatisk mann som vil alle vel. Men noen stor leder kan man knapt kalle ham.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Spørsmålet fra Politidirektøren var: Kan vi endre uniformsreglementet og hijab? Regjeringen svarer: Ja.

Anonym sa...

jeg er hjertelig enig i den måten du fremstiller Stoltenberg på. Svak som leder. Videre blir jeg kvalm av hans "sympatiske" trekk. Før han ble statsminister første gang, var det fram med sykklene, samt masse besøk av de svakeligstilte i samfunnet. Når han mistete dette vervet og startet en ny sympatisk runde for å bli gjenvalg, dra han fram sin narkomane søster. Med alt dette rundt Stoltenberg, så kan man stille seg et spørsmål. hadde ikke AP bedre kandidater enn dette ? Har Stoltenberg Jr, fått ogd drahjelp fra sin far og fars gamle mektige partikamerater for å komme der han er idag? Hans lederevner har aldri vært til stede og det lukter "vennestøtte" mer enn politisk fremgang.