Ikke meningsberettiget?

Oslo Arbeiderpartis vedtak lørdag der de gikk inn for varig vern mot oljevirksomhet i havområder utenfor Lofoten og Vesterålen, har skapt sinne blant tilhengerne i Nordland. Disse ber folk sørpå holde seg unna. Fylkesrådsleder i Nordland Arbeiderparti, Odd Eriksen, mener at vedtaket er uklokt og uhørt. Det er like uhørt som at Nordland Ap skulle bestemme hva slags byutvikling som skulle skapes i Oslo, sier han.

Hvis man mener å sitte med de beste argumentene for at man bør sette i gang med oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen, er det helt greit å hevde at Oslo Ap har gjort et uklokt vedtak. Men er det ”uhørt” at Oslo Ap mener noe om saken? Mener virkelig Eriksen at spørsmålet om eventuelle utbyggingsplaner på Grünerløkka kan sammenlignes med det som kanskje er den viktigste miljøsaken i vår tid? Skulle en byutviklingsak i Oslo ha samme nasjonale betydning, var det ikke da helt greit at Nordland Ap mente noe om saken? Dessuten – Oslo Ap har vel aldri ment at det er de som skal ”bestemme” i denne saken? De gir uttrykk for en mening, og ønsker sikkert å bidra til å påvirke meningsdannelsen hos andre, ikke minst innenfor regjeringen og eget parti, der landsmøtet ennå ikke har tatt endelig standpunkt. Mener Odd Eriksen at det bare er Nordland Ap som skal stemme når landsmøtet skal behandle saken?

Endelig, som Klassekampen ganske riktig påpeker, flere meningsmålinger viser at det er flertall mot oljeboring også i nord. Det er dermed Oslo Arbeiderparti, og ikke Odd Eriksen, som er representativ for befolkningen i Nord-Norge i dette spørsmålet. Klassekampens lederskribent oppfordrer fylkesrådmannen til å ”vise litt større ydmykhet før han opptrer som «Nordlands trompet» i et såpass betent spørsmål”.

Aps vegring i miljøspørsmål

I kanskje den aller viktigste saken på landsmøtet vegrer flertallet i Ap seg for å ta et standpunkt. Ledelsen vant fram med sitt forslag om å utsette avgjørelsen om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen til forvaltningsplanen for området skal behandles neste år.

En kan undre seg over at landets største parti ikke vil mene noe om det mest brennbare miljøspørsmålet siden gasskraftsaken. Men årsaken er åpenbart taktisk. Saken er vanskelig for partiet. Miljøorganisasjonene presser på, og det står om partiets troverdighet som miljøparti, noe de ganske sikkert kommer til å bli minnet om under valgkampen til høsten. Og så dreier det seg om hensynet til fortsatt regjeringsmakt etter stortingsvalget. Ap vil nok helst ha boring, men de vet at hvis de rød-grønne får fortsatt flertall, må de droppe tanken om boring i nord, fordi SV aldri vil gi seg på at området må vernes. Blir resultatet at de må regjere alene, kan de søke flertall for det de helst vil, sammen med Høyre og Frp.

Oljemotstanderne i Ap håpet før avstemningen at et stort mindretall på Ap-landsmøtet kunne bidra til å presse partiledelsen til å skrinlegge planene. De prøvde seg med et kompromiss forsøk på et kompromiss som gikk ut på at Ap skulle holde døren på gløtt for oljevirksomhet, men stille svært strenge krav til både utslipp og ringvirkninger for regionen. Men de tapte. Med det resultat at miljøbevegelsen anbefaler miljøbevisste velgere ikke å stemme på Ap. Så lenge de ikke kan si hva de mener om den aller viktigste miljøsaken i dag, så kan heller ikke velgere som er opptatt av klima og miljø gi Ap sin stemme, sier leder i Natur og Ungdom Ingeborg Gjærum.

”Lynende klart”?

Sp-leder Liv Signe Navarsete sier i sin åpningstale på Sps landsmøte at Sp kan ikke akseptere åpning av Lofoten og Vesterålen for oljeboring i neste periode. Det går en grense, og den grensa går ved Lofoten og Vesterålen, sier Navarsete.

Vel, hva ”grensa” egentlig betyr, står tilbake å se. I likhet med Kristin Halvorsen våger hun i hvert fall ikke å gjøre spørsmålet avgjørende for regjeringssamarbeid med Ap, som etter alt å dømme meget gjerne vil sette i gang med oljeutvinning i nord. Sp og SVs standpunkter er altså ikke så ”lynende klare” som enkelte i pressen vil ha det til.

Hvis et nei til oljeutvinning i nord en så viktig miljøsak som Navarsete og Halvorsen sier, burde de gjøre det ”lynende klart” at de ikke kommer til å delta i en regjering som setter i gang med oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen. Men Sp våger ikke å ta et prinsipielt standpunkt. De holder åpent at det kan bli oljeutvinning etter kommende fire-årsperiode. Slik skaper Sp usikkerhet om sitt standpunkt.
Oppdatering: Navarsete likte dårlig at "kronprins" Ola Borten Moe skrev det mange - også i Sp - mener om SVs intolerante politikk. Først beklaget hun at Borten Moe kritiserte SV, så leste hun kronikken, og syntes det var lite å beklage. Det hun egentlig ikke likte, var vel at Borten Moe stjal oppmerksomhet fra henne selv.

Et tydelig SV?

SV vil bli tydeligere, sier Kristin Halvorsen, men var nøye med å være utydelig nok i spørsmålet om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen i sin tale på landsmøtet. Det samme gjaldt en av partiets kronprinser, Audun Lysbakken. Kristin Halvorsen sier at oljeutvinningssaken er en av de viktigste sakene for SV. Det går ikke an å si tydeligere enn det jeg har gjort hvor viktig denne saken er for SV, sier hun.

Jo da, det går an. For eksempel har Lars Sponheim gjort det krystallklart at Venstre ikke vil være med i en regjering som starter oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Det sier ikke Kristin Halvorsen. Derfor stemmer det rett og slett ikke når Stein Ørnhøi sier at Kristin Halvorsen har løst døra og kastet nøkkelen i denne saken. Hun har ikke stilt noe ufravikelig krav for fortsatt regjeringssamarbeid, men tvert imot lagt opp til en mulighet for å prioritere regjeringstaburettene framfor sakene. Hvordan Lysbakken kan si at taburettene betyr ingen ting for SV, mens resultatene betyr alt, er ikke lett å forstå.

Klimakrisen er en av vår tids aller største utfordringer, proklamerer SV – og med rette. SVs Inga Marthe Thorkildsen sier at i klimapolitikken er det er et hav av avstand mellom SV og Ap. Men nettopp Ap er det SV klamrer seg til et regjeringssamarbeid med. Thorkildsens uttalelse forsterker bildet av et SV som i praksis ikke er så tydelig som man sier at man vil være.

Informasjon og oljesmøring

Oljebransjen har satt i gang en intens lobbyvirksomhet blant ordførere og andre i Lofoten og Vesterålen for å få gjennomslag for sitt ønske om å få drive oljevirksomhet i området. Ordførere kan fortelle at de lokkes med invitasjoner til seminarer, middager og turer til inn- og utland. Motstanderne av oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen reagerer kraftig. Råkjøret fra oljeindustrien gjør at dette er en kamp vi er nesten dømt til å tape, sier Røst-ordfører Ellingsen, som er motstander av oljeboring.

Debatten har vært veldig ensidig, det nødvendig med informasjon og dialog basert på fakta, sier oljebransjens talsmenn. Ja, for det er selvfølgelig oljebransjen som besitter fakta i saken – og fremfor alt pengene. Pengene, ja. Men de argumentene? Mer tvilsomt. En kan forstå at Røst-ordføreren føler det er rått parti. Men han kan trøste seg med at han har de politiske ungdomsorganisasjonene med seg. Det er ikke lite. Det skal en del penger til for å matche ungdommelig overbevisning og kampvilje.

Tenkepause i oljeletingen

I forbindelse med lanseringen av det felleskirkelige miljøtiåret i morgen, tar kirkeledere til orde til orde for en tenkepause i oljeletingen, og foreslår et fem års moratorium for tildeling av nye områder. De foreslår at den fem år lange tenkepausen brukes til:
- en prinsipiell debatt om olje- og gassvirksomhetens plass i norsk næringspolitikk i lys av klimakrisen
- en grundig opptrapping av forskning på fornybar energi og implementering av eksisterende teknologi
- utvikling av utslippsfri petroleumsutvinning
- implementering av Norges forpliktelser i en rettferdig klimaavtale.

Et initiativ som bør få bred støtte, og som representerer en kraftig utfordring til våre politikere i en tid Norge har aldri hatt så mye klimautslipp pr. innbygger. Det kirkelige engasjementet vekker ikke uventet både glede og skepsis. Politiske partier som er imot oljeboringen i nord, er naturlig nok glade. Fra dem som er for, kommer vi på nytt til å høre at kirken skal holde seg til "det religiøse" og ikke blande seg inn i politikk. Men for kirken dreier dette seg om å ta sitt etiske ansvar på alvor.

Taktisk smart – lite aktverdig

Arbeiderpartiet vil ikke ta standpunkt til spørsmålet om leteboring utenfor Lofoten og Vesterålen nå, men vil først ta stilling til spørsmålet under behandlingen av forvaltningsplanen i 2010. Partiet holder følgelig spørsmålet om leteboring i disse sårbare områdene åpent. Dette kom fram under nestleder Helga Pedersens presentasjon av partiets forslag til program for de neste fire årene i dag. AUF er riktignok uenige, men trøster seg med andre programposter der de mener de har seiret.

Både motstandere og tilhengere av leteboring er misfornøyd med partiets vegring mot å ta standpunkt. Man kan undre seg over at landets største parti ikke vil mene noe om det mest brennbare miljøspørsmålet siden gasskraftsaken. Men årsaken er åpenbart taktisk. Saken er vanskelig for partiet. Miljøorganisasjonene presser på, og det står om partiets troverdighet som miljøparti, noe de ganske sikkert kommer til å bli minnet om under valgkampen til høsten. Og så dreier det seg om hensynet til fortsatt regjeringsmakt etter stortingsvalget. Ap vil nok helst ha boring, men de vet at hvis de rød-grønne får fortsatt flertall, må de droppe tanken om boring i nord, fordi SV aldri vil gi seg på at området må vernes. Blir resultatet at de må regjere alene, kan de søke flertall for det de helst vil, sammen med Høyre og Frp. - Ikke rart at SV benytter anledningen til å fiske i rørt vann og anbefaler alle som vil verne miljøet å stemme SV.

Taktisk smart, kanskje, men ikke spesielt aktverdig.