Ap fortsetter alene?

Omgitt av barn og barnebarn ble 70-årsjubilanten Gro Harlem Brundtland i dag hyllet på Aps landsmøte slik bare Ap kan det. Fullt fortjent!
I talen sin til landsmøtet forbereder den tidligere statsministeren Ap på at det kan bli aktuelt å ta regjeringsansvar alene etter stortingsvalget til høsten. Hun mener partiet er sterkt nok til det. Stoltenberg kan naturligvis ikke uttale seg i denne retning. Han må være lojal mot det rødgrønne samarbeidet og male på at de tre partiene sammen skal vinne valget og fortsette trepartiregjeringen. Muligens tror han på det. I hvert fall må han si det.

Jeg tror imidlertid ikke det er tilfeldig at Gro sier det hun gjør. Hun og alle på landsmøtet vet meget vel at det slett ikke er usannsynlig at Sp og SV gjør et så dårlig valg at flertallet ryker. Samtidig ser det dårlig ut når det gjelder opposisjonens muligheter for å stable på beina et styringsdyktig flertall. Dermed taler mye for at Ap må fortsette, men alene. Stormende applaus til de to juniorpartnernes ledere på Aps landsmøte endrer ikke på det. Men det kan bli spennende å se om Ap vil fri til KrF og/eller Venstre for å skape et nytt flertall. Ingen ting er umulig i politikken, og mye er usikkert. Men blant det sikre er det at Ap meget gjerne vil fortsette med regjeringsmakt. ”Maktmennesket” Gro Harlem Brundtland har minnet oss om det i dag.

LES OGSÅ:
- Gro: Røkke en pioner
- Krever svar av Røkke
- Aps nye "stjerne"
- Kolberg til kamp mot "ekstremisme"

Trøstende ord

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland bringer i et intervju i VG trøstende ord til sine landsmenn: Vi trenger ikke være bekymret over finanskrisen, vi har jo Jens og Kristin. Det var mye verre på slutten av 1980-tallet da hun var statsminister, kan hun fortelle. Da hadde vi den verste perioden i norsk økonomi fra etterkrigstiden og fram til nå.

Mulig hun har rett. Spørsmålet er om dette er noen trøst for alle som nå mister jobben sin og alle som går konkurs. Jeg er heller ikke så sikker på om alle har den samme tillit til Jens og Kristin som den tidligere ”landsmoder”. Ikke desto mindre, Harlem Brundtlands innspill gir et nyttig historiske perspektiv på situasjonen.

En skam

Økokrim har ikke funnet grunnlag for å innlede etterforskning mot de tidligere statsministerene Kjell Magne Bondevik og Gro Harlem Brundtland i forbindelse med pensjonssaken. Det samme gjelder tidligere undervisningsminister Tore Austad. Dermed er alle disse frikjent for mistankene om pensjonsjuks.

Men dette skjer først etter at disse tre og andre stortingsrepresentanter, bl a Torbjørn Berntsen og Erik Dalheim, i uker og måneder er hengt ut som skurker. Det skjedde etter at verken Stortingets pensjonsstyre eller Riksrevisjonen – med Jørgen Kosmo i spissen – gjorde jobben sin, men tvert imot sørget for at disse politikerne ble hengt ut på en urettmessig måte.

Jeg har tidligere begrunnet hvorfor jeg mener denne behandlingen av bl a to av Norges tidligere statsministere er en skam.

Økokrim kommer til å innlede etterforskning mot de tidligere stortingsrepresentantene Anders Tallerås, Magnus Stangeland og Thor-Erik Gulbrandsen. Tiden vil vise om de har gjort noe straffbart. Selv om de har vært stortingsrepresentanter, skal heller ikke de forhåndsdømmes.
Oppdatering: Se redaktør Magne Lerøs kommentar i "Ledelse".

Smålig av Gro

Store menn kan også være små, heter det. Men jamen kan ikke det også gjelde for store kvinner. Dagens medieoppslag om at Gro Harlem Brundtland har karakterisert Torbjørn Jagland som dum, er et eksempel på det. Det er Jaglands berømmelige 36,9-ultimatum i 1997 som danner grunnlaget for karakteristikken. Jeg hadde ikke kunnet tenke meg at Jagland kunne være så dum, er hva hun ifølge Aftenposten skal ha sagt til historikeren Hans Olav Lalum, som har skrevet en bokartikkel der han analyserer Aps forhold til regjeringsmakt.

Med en slik karakteristikk av en partifelle og tidligere nær medarbeider gjør Gro Harlem Brundtland seg selv liten. Rett nok var ikke Jaglands uttalelse i 1997 det smarteste han har gjort. Men den som fulgte litt med i den politiske situasjonen den gangen, vil vite at det fantes en begrunnelse for hvorfor han tenkte som han gjorde. Tabben var naturligvis at han kom til å si hva han tenkte. Uansett gir ikke Jaglands skjebnesvangre uttalelse grunnlag for en slik personkarakteristikk som den Gro her kommer med.

Tidligere statsråder i Jaglands regjering sier til VG at de tar avstand fra denne måten å omtale Jagland på. Jagland selv sier at han ikke ville brukt slike ord om andre. Jeg tror ham på det. Jagland har erfaringer som Harlem Brundtland ikke har. Han har ligget nede, men har reist seg igjen. Slikt gjør noe med folk. Her ser det ut til at hans forgjenger i statsministerstolen har noe å lære.

Gros skattesak

Lørdag stod jeg utenfor en Narvesenkiosk og tittet på avisoppslagene. En eldre mann jeg ikke kjenner, rev tak i meg, pekte på oppslaget om Gro som ikke betaler skatt, og fnyste: ”I går var det oppslag om at hun tar 350.000 for et foredrag. Og nå dette! Fy!!” – Søndag var jeg i et vennelag der samme sak ble tema. Bølgene gikk høyt i samtalen. Noen syntes reaksjonene var et typisk uttrykk for norsk smålighet og la vekt på at den tidligere statsministeren ikke hadde gjort noe galt. Andre la mer vekt på at en burde vente mer av en tidligere toppolitiker som aldri nølte med å slå ned på folks skatteunndragelser. Alle kunne enes om at hun har opptrådt dumt.

Uansett hvilken begrunnelse myndighetene i sin tid hadde for å innføre den selsomme regel at norske statspensjonister som er bosatt i Frankrike, ikke skal betale skatt, synes det åpenbart galt at en toppolitiker med meget gunstig pensjon, skal slippe unna skatten. Det vil være ulike meninger om hun burde ha benyttet seg av ordningen. Kanskje kunne en ha ventet at hun straks hun ble klar over forholdet, hadde meldt fra om hvor uheldig denne ordningen slår ut. Gro Harlem Brundtland er ingen hvem som helst. Med hennes historie må hun nok finne seg i at hennes økonomiske disposisjoner blir gransket nøye, slik alle personer i høye offentlige posisjoner må regne med. Det dreier seg faktisk om troverdighet, om liv og lære. Gro bidro i sin tid til å felle Jan P. Syse i en skattesak som bare var blåbær i forhold til denne, og hun har vært en flittig bruker av det norske helsevesenet etter at hun bosatte seg i Nice, forteller Dagbladet.

I dag forteller avisene at hun akter å flytte hjem til Norge. Barn og barnebarn vil gjerne ha henne nærmere. Mon tro om ikke hennes partifeller også gleder seg over det. Dermed kommer hun i hvert fall til å betale skatt.

Gros omdømme betyr kanskje ikke så mye for henne selv lenger. Men selv om hun ikke lenger er politisk aktiv i Ap, rammes partiets omdømme hardt blant folk flest. Ap tåler ikke mange saker av denne typen.