Mer vold med en times økning i skjenketiden

I en rekke byer rundt omkring i landet er det politiets erfaring at utvidede skjenketider har ført til en økning i vold og ordensforstyrrelser. Få politikere har imidlertid tatt inn over seg erfaringene. Tvert imot, har man en tendens til å avvise eller benekte erfaringer man ikke liker. (Se bloggpost 16. august d.å.)
Tiltak for å begrense tilgjengelighet av alkohol regnes for å være blant de mest effektive for å redusere alkoholkonsumet og omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer. Norsk alkoholpolitikk har tatt i bruk flere virkemidler som begrenser tilgjengeligheten av alkohol, og norske kommuner har adgang til å regulere salgs- og skjenketider innenfor angitte maksimaltider. Tidligere studier fra andre land har vist at større endringer i skjenketidene har betydning for omfanget av vold og andre alkoholrelaterte problemer. Vi har imidlertid så langt hatt lite kunnskap om også mindre endringer i skjenketidene kan ha en slik betydning.

Ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har man nå gjennomført et forskningsprosjekt som belyser nettopp dette spørsmålet, dvs hvilken betydning mindre endringer i skjenketidene, som for eksempel en times innskrenking, har for omfanget av vold og ordensforstyrrelser.

I undersøkelsen er det benyttet tidsseriedata på vold og ordensforstyrrelser og informasjon om eventuelle endringer i skjenketiden fra 18 norske byer som har gjort endringer i skjenketiden fra 2000–2010. De fleste byene har innskrenket skjenketiden, og noen har utvidet den. Noen har både innskrenket og utvidet den i tiårsperioden. I disse byene har skjenketidsslutt ligget mellom klokken 01 og 03 på natten, og skjenketidsendringene har skjedd innenfor dette tidsrommet. Dataene er basert på tall fra Politidirektoratet om anmeldte voldstilfeller nattetid i helgene for alle byene gjennom hele året.

Funnene tyder på at én times utvidelse av skjenketiden førte til en økning på i gjennomsnitt 17 prosent voldstilfeller. Effekten er symmetrisk, slik at antall voldstilfeller går tilsvarende ned ved én times tidligere stengning. For hele landet ble det registrert 25920 voldstilfeller i 2010. Sytten prosent reduksjon betyr at vi kunne vært spart for et meget høyt antall voldstilfeller hvis politikerne hadde hatt mot til å redusere skjenketiden.

Resultatet er et gjennomsnitt for alle byene, og voldsendringene varierte mellom byene. Men for de fleste byene var det en signifikant endring med flere voldstilfeller pr. økt skjenketime. For noen få var det ikke noe endring. Ingen av byene hadde betydelig færre voldstilfeller pr. økt skjenketime.

Lederen for forskningsprosjektet, Ingeborg Rossow, sier at hun faktisk er overrasket over at såpass små endringer i skjenketid gir så betydelige endringer i voldsomfanget. Hun sier at funnene er svært robuste.

Fra tilhengerne av utvidede skjenketider har det vært et gjentatt argument at reduksjon i skjenketider bare forflytter volden fra sentrum til boligområdene utenfor. Rossow sier at man ikke ser noen indikasjoner på at redusert skjenketid har medført en økning i antall voldstilfeller utenfor sentrum.

Kommunikasjonssjef Kristin Gyldenskog i NHO Reiseliv kommenterer resultatene med en uttalelse om at helseminister Anne- Grete Strøm-Erichsen har vært ”heldig” som har fått ”en konklusjon som passet henne”. Kommunikasjonssjefen finner det også hensiktmessig å minne om helseministeren er øverste sjef for dem som har laget rapporten. På denne måten klarer Gyldenskog å antyde at forskerne ved Sirius nærmest er kjøpt og betalt av helseministeren og at det ikke er vitenskapelige krav og kriterier som ligger til grunn for instituttets arbeid, men politiske føringer.

Jeg synes faktisk NHO burde holde seg for gode til å levere en slik type kommentarer. Men når man ikke lenger har argumenter, må man vel ty til insinuasjoner og usakligheter. Kommunikasjonssjefen nøyer seg ikke bare med dette. Hun finner det også nødvendig å påpeke at justisminister Knut Storberget er ”Norges mest kjente avholdsmann resultatene” og at resultatene dermed også ”passer” ham godt. Så kan det vel repliseres at kommunikasjonssjef Gyldenskog neppe er avholdskvinne, uten at saklighetsnivået i debatten dermed er høynet.
Oppdatering: Kommunikasjonssjef Kristin Gyldenskog stilte i NRK/Dagsnytt 18 i kveld og framførte en argumentasjon som sett fra en kommunikasjonsmessig synsvinkel må ha fortonet seg som en katastrofe for NHO. Maken til tøvete dill dall i argumentasjonen er det lenge siden jeg har hørt. Så får hun da også total slakt på Twitter i kveld. Stilles det ikke faglige krav i NHO til hvem man ansetter som kommunikasjonssjef?

Fakta og verdivalg i politikken

Jeg skrev i går en bloggpost om politikere som ikke liker fakta. I dag er eksemplet om mulig enda verre. I Drammens Tidende i dag forteller en representant for ordenspolitiet i Drammen at sommerhelgene i Drammen vært alt annet enn hyggelige. Han gir skjenketidene mye av skylda. Det har vært mye stupfyll og kranglete folk i Drammen denne sommeren, forteller han. Folk blir for fulle, og de blir for kranglete. Og her snakker vi om voksne folk, opplyser han.

Politiet er ikke i tvil om at det har sammenheng med skjenketidene. Det er i den siste skjenketimen, fra kl 02.00 til 03.00, mye av fylleproblemene oppstår. Politiet vil derfor redusere skjenkingen med en time. Det har bevislig gitt gode resultater andre steder, f eks på Kongsberg. Der kuttet politikerne ned skjenketiden med en time, og antall voldssaker har blitt halvert. I Trondheim kuttet man i 2008 skjenketiden fra kl 03.00 til 02.00, og volden gikk ned med 30 prosent det første året etter endringen. På Hamar stoppet man samme året skjenkingen fra 02.30 til 01.30. Nedgangen i vold og grove ordensforstyrrelser i Hamar sentrum i året som fulgte var på 52 prosent. Og forskningen bekrefter politiets erfaringer: Jo mer liberale skjenketider, desto mer vold og skader.

Politiet i disse byene er ikke i tvil om at det er en sammenheng mellom skjenketider fyll, vold og bråk, og synes det er uforståelig at ikke politikere i større byer som Drammen og andre byer kan se sammenhengen. Det er utvilsomt for enkelt å si at tidligere lukking av skjenkestedene alene er årsaken til voldsnedgangen, men det er definitivt medvirkende, mener politiet.

Det er mange som roper på mer synlig politi i gatene. Men de ser ut til å glemme at vi må ha masse politi til å passe på fulle folk i helgene, sier Dag Ebbestad, ordenssjef ved Drammen politistasjon. Vi er nødt til å stå i drosjekøen for å passe på at voksne folk ikke skal fly på hverandre. Det er ikke vanskelig å regne seg fram til at det betyr mindre synlig politi resten av døgnet, sier Ebbestad.

Politiet frykter ikke at tidligere skjenkestopp skal føre til mengder med fyllslag på nachspiel. Argumentasjonen har vi hørt flere ganger, sier Ebbestad. Men det er ikke slik at folk drar hjem og er gale. De aller fleste vil rett og slett dra hjem og legge seg en time tidligere.

Dette er ikke noe nytt fra politiet. Vi har hørt det mange ganger før. Men politikere med makta i byer som Drammen og Oslo nekter plent å se fakta i øynene, at lange åpningstider på skjenkestedene er en viktig medvirkende årsak til volden i gatene. Politikere er ikke dumme. Derfor tror jeg de erkjenner realitetene. Men de ønsker ikke å ta konsekvensen av erkjennelsen.

Jeg skulle ønske slike politikere ville være ærlige nok til å si: Jo visst, vi erkjenner sammenhengen. Men vi oppfatter det som så verdifullt at folk skal ha anledning til å drikke alkohol på utestedene til klokka tre om natta at vi heller får akseptere at det fører til flere alvorlige voldssaker og relativt stor bruk av politiressurser.

Da har man tydeliggjort sitt verdivalg og sine prioriteringer. Og vi velgere kunne gjøre våre valg deretter.

Oppdatering 17. aug 2011:
Drammensordføreren nekter å ta inn over seg politiets erfaringer.

Alkorevolusjon i Frp?

Frp har revolusjonert sin alkopolitikk, skriver Vårt Land. Bakgrunnen er at partiet for første gang i historien legger fram et alternativt statsbudsjett der de ikke fremmer forslag om å senke alkoholavgiften. Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i avholdsorganisasjonen Actis jubler og roser Frp for at de endrer politikk på dette området.

Vel, vi får se hvor langt ”revolusjonen” rekker. Avgiftspolitisk talsmann for Frp, Kenneth Svendsen, prøver på velkjent Frp-vis å ri to hester. Han understreker at det ikke har skjedd noen dramatisk endring i Frp’s politikk, og viser til at det er finanskrisen som er årsak til at partiet denne gangen ikke har foreslått noen avgiftsreduksjon på alkohol. I stedet vil Frp denne gangen rette skatte- og avgiftletten inn mot bedriftene for å kunne holde på arbeidsplassene. Svendsen forsikrer at når situasjonen normaliserer seg, kommer nok partiet til å prioritere kutt på alkoholavgiftene igjen.

Kanskje har man jublet litt for tidlig? Når det gjelder Frp, kan man aldri vite.

Utdatert virkelighetsforståelse

TV-kjendisen Petter Nome kan gratuleres med ny jobb som administrerende direktør i Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Måten han prøver å profilere seg på i sin nye stilling, er det mindre grunn til å gratulere ham med. Sjelden har vi sett en mer utdatert påstand enn den han serverer i Vårt Land (gjengitt bl a i VG og NRK). Jeg tror man skal lete lenge i dag for å finne den ”front av fordommer og intoleranse” som han tillegger avholdsmiljøene og spesielt kristne slike, tidsriktig presisert av Nome til ”konservative kristne kretser”. Denne etiketten er jo en sikker ”vinner” i dagens medieverden. Når den brukes, slipper man jo nærmere dokumentasjon. Hvem som er preget av fordommer, kan utvilsomt diskuteres.

Steinar Glimsdal i Blå Kors Norge påpeker med rette at det forenklede verdensbilde som nok kunne prege både det ene og det andre miljøet, avholds eller ikke, ikke lenger finnes, og at Nome tegner et grovkornet og gammeldags bilde av avholdsfolk. Den nye øldirektørens påstand om at det settes likhetstegn mellom bruk og misbruk av alkohol hører fortiden til. Generalsekretær Anne-Kristin Kolstad i Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan, sier hun fortsatt har til gode å møte noen kristenfundamentalistiske avholdsmørkemenn, og dersom de finnes, er det en marginal gruppe. Hun anbefaler Nome å bruke litt tid på å sette seg inn i organisasjonene som arbeider for en restriktiv ruspolitikk.

Nome presiserer i intervjuet i papirutgaven av Vårt Land at bryggeribransjen har ansvar for å bidra til å bekjempe alkoholens skadevirkninger. Det er bra – og nødvendig. ”Den største trusselen mot god ølkultur er ikke avholdsfolk, men fyll”, sier han. Her treffer nok Nome atskillig bedre. Det kan kanskje være grunn til å minne om at alkohol er et større samfunsproblem enn narkotika.

Idretten og fylla

Avisene har store oppslag en norsk undersøkelse som viser at mennesker som har drevet med idrett, og spesielt lagidrett, oftere kan fortelle at de har vært fulle enn andre. Undersøkelsen er foretatt blant ca 3200 ungdommer fra hele landet og resultatene er publisert i desembernummeret av det internasjonale tidsskriftet Addiction. Det som gjør denne undersøkelsen spesielt interessant, er forskerne har fulgt de samme ungdommene over flere år. De ble første gang spurt om sin alkoholbruk da de i 1992 var i alderen 13-19 år. Senere ble de fulgt opp med jevne mellomrom tre ganger, siste gang i 2006, da de var i alderen 27-33 år. Forskerne fant altså at når ungdommene var blitt voksne, var det en større andel blant dem som hadde vært engasjert i idrett, som hadde vært fulle enn blant de ikke-idrettsaktive.

Det er liten grunn til å bli overrasket over dette resultatet. Som forskeren selv peker på i et intervju i Aftenposten, er alkoholbruk i stor grad en sosial aktivitet, spesielt blant unge mennesker. Å drikke alkohol læres i sosiale sammenhenger. Idretten generelt og lagidrettene spesielt tilbyr et sosialt fellesskap som man kan trives i. Vi vet at alkoholbruk har en status og posisjon i vår kultur som knapt noe annet nytelsesmiddel. Ikke minst forbindes alkoholbruk med fest og moro. Innenfor enkelte lagidretter, og spesielt fotball, er øldrikking en viktig del av kulturen. At ungdom som har drevet med idrett, etter hvert drikker relativt mye alkohol, vitner derfor om at idretten bidrar effektiv til å sosialisere til den dominerende kulturen i vårt samfunn. Ingen holdningskampanjer eller aksjoner mot alkoholbruk fra idrettens egne organisasjoner klarer å overbevise unge mennesker når voksenkulturen i virkeligheten vitner om det motsatte. Alkoholbruk er et voksent privilegium. Når man så blir voksen, gjør man som de voksne.

Den samme undersøkelsen viser for øvrig en annen utvikling når det gjelder røyking og bruk av hasj. Utslagene er riktignok ikke så store, men ungdom som har bakgrunn i organisert idrett røyker mindre og bruker mindre hasj enn annen ungdom. Heller ikke det overraskende. Røyking er ikke lenger sosialt akseptert, og bruk av hasj har aldri vært det i vårt samfunn. Å drikke alkohol, er sosialt akseptert og en del av den dominerende kulturen i idretten som i samfunnet for øvrig. Røyking er ikke det. Idretten bidrar også her til å sosialisere til det som er normalt i samfunnet.

Personlig har jeg liten tro på at idrettens egne organisasjoner klarer å gjøre noe med idrettens bidrag til å øke fylla i befolkningen. Dertil er viljen blant idrettens ansvarlige ledere til å endre voksenkulturen i idretten for liten. Derimot har jeg tro på at det kan være mulig å skape motkulturer som er forankret i idealer som har en klar front mot den dominerende voksenkulturen på dette området. Kristen Idrettskontakt (KRIK) har vist at det er mulig. Det er tankevekkende at muslimske ungdommer som ønsker å drive idrett i et alkoholfritt miljø, må søke til dette kristne miljøet hvis de skal få det alkoholfrie idrettsmiljøet de ønsker.

Apropos:I Sogndal vil man slå et slag for en sunnere livsstil og forbyr derfor salg av brus på fotballkampene. For en tid siden uttrykte tidligere landslagskeeper i fotball Erik Thorstvedt bekymring for Norges muligheter til å få EM i fotball fordi prisen på øl i Norge er så høy.

Den alkoholpolitiske overtroen

Jeg tror knapt det finnes et tema der så mange er så lite innstilt på å bøye seg for erfaringer og forskningsresultater som når det gjelder alkoholbruk og de samfunnsmessige rammene for omsetning og skjenking av alkohol. For bare å ta det siste: Forskningsleder Ingeborg Rossow sier at forskningen er ”samstemt” om at jo mer liberale skjenketider, desto mer vold og skader: ”Sene skjenketider skaper mer fyll, og forskningen viser en klar sammenheng mellom vold og hvor mye man har drukket.” Politimestrene i våre fire største byer skrev i 2007 til sine ordførere at det viktigste tiltaket for å endre på den klart uønskede utvikling i helgenettene, er at tidene for skjenking av alkohol reduseres.

Regjeringen signaliserer nå at den vil stramme inn alkoholloven slik at kommunene ikke lenger skal kunne tillate skjenkestedene å ha åpent lenger enn til kl 0200, mot kl 0300 i dag. Dermed skriker bar- og restauranteierne over seg. Kortere åpningstider fører til mer bråk, sier de, fordi folk får kortere tid til å drikke. Forskningen får si hva den vil. Dette er da enkel logikk som alle må skjønne? Og jeg synes allerede jeg hører Siv Jensen: Folk må da få lov til å gå på byen å ha det hyggelig! Det er politiets jobb å holde orden!

En Facebook-gruppe har samlet 3000 medlemmer som protesterer mot at bystyret i Tønsberg bestemte seg for å redusere åpningstiden med en skarve time. På enkelte blogger prøver man nå å overgå hverandre i å latterliggjøre regjeringens forslag. – Vi har et par uker bak oss der noen har vært opptatt av å latterliggjøre et godt menneske i Snåsa som legger varme hender på folk. Hva skal man da si om folks overtro når det gjelder alkoholens frie flyt?

Fylla i sentrum

Mer enn en tredel av de spurte sier seg helt eller delvis enig i at de holder seg unna sentrumsområdene i Oslo på kvelden i helgene fordi det er for mye fyll der, viser en undersøkelse som er gjort på oppdrag for Sosial- og helsedirektoratet. Nesten 30 prosent mener de ville gått ut oftere hvis det var mindre bråk på utestedene. Det er betydelig flere enn i resten av landet.

Disse oppsiktsvekkende høye tallene burde være en tankevekker – ikke minst for politikerne, som knapt synes å ha noen motforestillinger mot den økende alkoholiseringen av det offentlige rom. Ja, for annerledes kan man knapt oppfatte den slappe alkoholpolitikken som føres i mange byer i Norge, ikk minst i Oslo. Antall utesteder som serverer alkohol har økt enormt de siste årene, og presset på utvidede åpningstider er stort.

Det er vanskelig å forstå at det skulle være nødvendig så til de grader å legge til rette for økt alkoholkonsum i det offentlige rom. Helseskader, ulykker og sosiale problemer som følge av alkoholbruken bare øker. Men problemene blir bagatellisert, blant politikere, i mediene og ofte også i politiet. Det har utvilsomt sammenheng med at alkoholbruk har høy status og posisjon i vår kultur. Et flertall av befolkningen prioriterer dette rusmiddelet høyt. I den dominerende festkulturen er alkohol i sentrum. Alkoholen er gjenstand for nærmest en forherligelse i mediene og i den folkelige kulturen, noe som ikke minst demonstreres ved den helt spesielle plass alkoholen har i folkehumoren. Derfor er det lett å latterliggjøre alle som forsøker å advare mot den økte alkoholbruken. Beskyldningen om moralisme er en annen vanlig teknikk for å stemple dem som våger å tenke annerledes.

Få er opptatt av alle dem som må betale omkostningene, der barna kanskje er de mest sårbare. Når så mange kvier seg for å gå ut på byen for å hygge seg, kan man jo forsøke å tenke seg hvordan barn opplever det når fylla er i sentrum. Det går mot jul, og mange barn gruer seg, fordi de vet at jula blir utrivelig på grunn av foreldrenes alkoholbruk. Men det liker vi ikke å høre om. Festen må ikke ødelegges.