Visdom?

Black metal-musikeren Kristian Espedal, som nylig uttalte at han synes det er helt OK å brenne ned kirker fordi han mener ”veldig, veldig sterkt at symbolverdien ved å brenne ned kirker er bra”, får beholde rollen i en musikal på Den Nationale Scene i Bergen. Uttalelsen var ikke ment som en oppfordring til å brenne kirker, men som en ”filosofisk betraktning”, skriver teatersjefen i en pressemelding.

Så da så. - Kanskje kan det være grunn til å minne om at ”filosofi” egentlig betyr ”kjærlighet til visdom”.

Oppdatering 21. januar:
Arne Johannesen i Politiets Fellesforbund reagerer kraftig på at Espedals ytringer ikke får konsekvenser. Å si at dette bare er en tanke blir for meg en debatt som kun har akademisk interesse, sier Johannesen.

Holdninger i kulturlivet

Jeg konstaterer at det er relativt få fra kulturlivet som har kommentert uttalelsene fra en ansatt ved Den Nationale Scene ved Bergen om at det er helt OK å brenne ned kirker. Slike handlinger har stor symbolverdi, sier han. Kristian Espedal, som etter det jeg forstår vil oppfattes som kulturarbeider, er tidligere voldsdømt og har gjort opp for seg. Men ifølge BT gjør han det klinkende klart at han fortsatt er tilhenger av å brenne ned kirker. Det gjør ham sannsynligvis til den første kirkebrannforsvareren på statslønn i Norge, skriver BT. For fra mars til oktober står han på lønningslisten til Den Nationale Scene i rollen som Heimdal, de norrøne gudenes vokter, i black metal-musikalen som har premiere under Festspillene.

Selv om Espedal, som liker å kalle seg Gaahl, åpenbart ikke har mye peiling på det han snakker om, må han få mene akkurat det han vil, også om kristendommen og kirker. Han vokter seg vel for direkte å oppfordre til å tenne på kirker. I så fall hadde han gjort seg skyldig i lovbrudd. Men om han ikke har trådt over juridiske grenser, burde alle med en viss anstendighet i behold ta avstand fra hans ufyselige holdninger, kulturlivets folk inkludert. Derfra synes jeg imidlertid det er påfallende tyst. Jeg våger den påstand at tilsvarende uttalelser om andre religioner eller verdier ville ha ført til ramaskrik fra samme hold.

Det finnes hederlige unntak. Direktøren for festspillene har vist holdning. Per Boye Hansen sier at det er utilbørlig og uakseptabelt at Gaahl forsvarer kirkebranner. Han ønsker ikke at festspillene skal bli forbundet med slike uttalelser, og sier at teatersjef Bjarte Hjelmeland må løse problemet. Det betyr vel at han mener black metal-musikeren bør ut av forestillingen. Men teatersjefen har, foreløpig i hvert fall, bare henvist til at Espedal har ”gjort opp for seg”. Som om det er det denne saken dreier seg om.

En annen som har uttalt seg, regissør Bentein Baardson, får sikkert følge av mange når han sier han ikke er imponert over intelligensnivået til Espedal. ”Han virker både dum og umoden”, er regissørens karakteristikk. Teatersjef Hjelmeland tar sterk avstand fra Espedals holdninger. Men både teatersjefen og Baardson burde merke seg den meget betimelige kommentaren til kulturredaktør Olav Egil Aune i Vårt Land i dag. Han mener teatersjef Hjelmeland viser unnfallenhet når han viser til at Espedal er ansatt på kunstneriske premisser, ikke på grunn av sine holdninger. Jeg spør: Hva hadde Hjelmeland gjort hvis en av hans skuespillere hadde gått ut og sagt at det ville være helt OK å sperre homofile inne? En kunstner er aldri et skall, skriver Aune, den man er, vil alltid prege rollen. Også i kunsten snakker man om troverdighet. ”Og troverdig blir det først når personligheten og holdningene klinger bak de betalte replikkene, i det hele tatt bak fortellingen som fortelles.”

Aune selv takker nei til denne fortellingen. Det er et svar flere kan gi.