Ukultur i Ap

Så har vi fått nok et tilfelle med en politiker som innrømmer et uakseptabelt seksuelt forhold og som vitner om usedvanlig dårlig dømmekraft. Men det skal sies til Roger Ingebrigtsens fordel at han ikke forsøker seg på pinlige unnskyldninger og bortforklaringer som ikke er sjeldne i slike tilfelle. Den avgåtte Ap-statssekretæren slår fast i et intervju med avisa Nordlys at han har begått en umoralsk handling som han skammer seg over og at det er ingen andre å bebreide i saken enn han selv. I et åpent brev gjengitt i Nordlys skriver han at han har feilet i forhold til viktige verdier og han ber den unge kvinnen om unnskyldning. Bra gjort av Ingebrigtsen.

 

Det man kan undre seg over er at ikke han tidligere har tatt konsekvensen av en handling han karakteriserer på denne måten. Men han sier han hadde håpet at saken var blitt historie. Men se det var den ikke, og Ingebrigtsens anger og unnskyldning kom altså først da han ble kjent med at saken ville nå offentligheten. Slik sett føyer også denne saken seg inn i rekken av ”galt blir det først når det gale blir kjent”.

Men her ligger en side ved saken som Ap også burde ta alvorlig. Det kan umulig være tilfeldig at noen har tipset Ap-ledelsen om saken nettopp denne uken. Ifølge Raymons Johansen var det ikke den unge kvinnen i forholdet som varslet. Søndag skulle Troms Ap ha nominasjonsmøte. Det er nå utsatt. Ingebrigtsen var satt først på lista av nominasjonskomiteen, men det har stått stor strid om nominasjonen som på ingen måte var avgjort. Derfor lukter denne ”avsløringen” vondt. En tidligere lokal Ap-topp sier hun aldri har opplevd mer skittent spill i Ap.

Ap-ledelsen med Raymond Johansen i spissen har utvilsomt noe å gripe fatt i. Han bør også merke seg uttalelsen fra en annen kvinnelig Ap-topp i Troms, som ønsker et oppgjør med sex-kulturen i partiet, en kultur hun ikke nøler med å karakterisere som en ukultur.

Oppdatering: Ingebrigtsens motkandidat bedyrer at han ikke har hatt noe med saken å gjøre. Det har derimot hans kjæreste, som er rådgiver ved statsministerens kontor. Hun sier hun fikk vite om saken av den unge kvinnen for en uke siden og følte at hun måtte gå videre med den.
 

Ap "i fritt fall”?

Ap faller med 6 prosentpoeng på en politisk meningsmåling Norstat har gjort for avisen Vårt Land. På den samme målingen i mai lå Ap på hele 35,4 prosent, som var en liten framgang i forhold til målingen i april. Nå ender Ap på 29,4 prosent. Frp er nesten like store som Ap. Frp øker til 28,6 prosent, og tar dermed igjen noe av den store tilbakegangen denne målingen viste for Frp på målingen i mai.

Målingen ble tatt opp i forrige uke da Bjarne Håkon Hanssen var sterkt i fokus i mediebildet på en måte som ble oppfattet negativt. Han kom med meldingen om den nye helsereformen, som ble oppfattet slik at han ville ”ta fra” folk fastlegen deres, og han tok en telefon som ikke ble nådig oppfattet. Det er nærliggende å tolke Aps tilbakegang i lys av dette, og muligens er det en del av forklaringen.

Men påstanden om at folk vil bli fratatt fastlegen, er feil, og telefonepisoden vil fort være glemt. Derfor skal det mere til for at Ap skal få et mye dårligere valgresultat i september enn antatt, i hvert fall hvis Ap klarer å overbevise folk om at de har mistolket helsereformen. Avisene skriver at Ap ”er tatt av et ras” og er "i fritt fall”. Selv om nedgangen på denne målingen ligger utenfor den såkalte feilmarginen, tror jeg vi bør se andre målinger som bekrefter tilbakegangen, før vi kan slå fast at Ap er etablert på 20-tallet igjen.

De rødgrønne taper flertallet igjen i denne målingen. Men Høyre viser ingen tegn til bedring, og mellompartiene holder seg med beskjeden oppslutning. Erna Solberg kan gjenta til hun blir enda blåere at hun er den naturlige statsministerkandidaten på borgerlig side. Det ser ikke ut til at det gjør særlig inntrykk på velgerne.

Ny partisekretær "utnevnt"

Den tidligere SV´eren, Raymond Johansen er av valgkomitéen i Arbeiderpartiet innstilt som ny sekretær i partiet etter Martin Kolberg. Dagbladet skriver at han er ”utnevnt” til partisekretær. Det er nok presist uttrykt, ettersom partiets landsmøte, som skal velge partisekretær, i praksis ikke er noe annet enn et sandpåstrøingsorgan.

Ap rett i Frp-fella

Arbeiderpartiet bør håpe de ikke får stor framgang på neste politiske gallup. Etter partisekretær Martin Kolbergs famøse uttalelser om radikal islam og terrortrussel kan de får et forklaringsproblem. Partisekretæren sparket inn vidåpne dører med sine uttalelser, som vanskelig kan forstås på annen måte enn at han har fått litt panikk etter Frps suksess med sine utspill i den senere tid. Det er egnet til forundre at Kolberg vil legge seg på Frp-retorikken i islamdebatten. Etter at Kolberg skadet seg i sitt forsøk på å avdekke ”Frp-koden”, gikk han rett i Frp-fella med sine islam-uttalelser. Ikke overraskende vekker hans uttalelser stor oppsikt i Ap, også fordi statsministeren stilte seg bak uttalelsene.

Thorbjørn Jagland, som har en atskillig mer utviklet evne til prinsipiell tenkning enn partiets øverste ledere, påpeker med rette partisekretærens uklare begrepsbruk. Kolberg bør også vite at Politiets sikkerhetstjeneste nylig i sin trusselvurdering at trusselen i Norge er lav og de ekstreme gruppene få. Det kan ikke forstås på annen måte enn at sikkerhetstjenesten har dette under kontroll. I sin reaksjon på Jaglands uttalelse viste en Kolberg en arroganse som ikke er egnet til å vekke tillit.

Gahr Støre til topps i Ap?

Jona Gahr Støre har gjort det klart at han ikke er kandidat til stillingen som generalsekretær i NATO. Han sier at han velger å prioritere norsk politikk, regjeringen og stortingsvalget.
Avklaringen fra utenriksministeren blir satt i sammenheng med at Støre kunne ødelegge Thorbjørn Jaglands sjanser valgt som Europarådets generalsekretær.

Denne begrunnelsen høres rimelig ut. Men det skulle nå forresten bare mangle. Thorbjørn Jagland har bestemt seg for å si farvel til norsk politikk. Han har sagt fra seg gjenvalg til Stortinget fordi han sikter inn mot jobben i Europarådet. Gahr Støre derimot, sa sist høst ja til å stå på sikker plass på Oslo Aps stortingsvalgliste. Dermed har også han tatt et valg. Man gir ikke et slikt ja, for allerede i neste sving å si nei til det samme.

Så kan man undre seg over utenriksministerens valg. Gahr Støre har kapasitet til store internasjonale oppgaver. Om det ikke skulle bli NATO-sjef, så finnes det mange andre der han kunne vært kandidat. At han så tar sjansen på heller å bli vanlig stortingsrepresentant til høsten med traurig verv i landbrukskomiteen eller lignende, kan jo forundre. Hvis han da ikke sikter mot å gå helt til topps i Ap og dermed på sikt også bli statsminister. Taper Ap valget til høsten, er det slett ikke sikkert Stoltenbergs posisjon forblir urokket.

Jonas Gahr Støre på Stortinget

Jonas Gahr Støre stiller som kandidat for Oslo Arbeiderparti ved stortingsvalget neste år. Gahr Støres kandidatur har vært omdiskutert. Venstresiden i Oslo Ap har ikke ønsket ham. De mener han står for langt til høyre. Dessuten betyr hans kandidatur at det antagelig blir tre menn først på listen. Det kommer ikke til å bli tatt nådig opp blant Ap-kvinnene. De har allerede sagt i fra. Jens Stoltenberg skal naturligvis stå først. Jan Bøhlers plass blant de tre første synes også udiskutabel. Det kan neppe være aktuelt å plassere Gahr Støre på en fjerdeplass eller dårligere. Ap kan ikke risikere at han ikke blir innvalgt. Det ville være ytterst pinlig for partiet.

Gahr Støre er populær. Ap håper sikkert på at han skal bli en velgermagnet. Mulig det. Skjønt, det er ikke så sikkert. Gahr Støre kommer fra velstående familie på beste vestkant i Oslo. Han startet valgkampen med å stille på møte i Gamle Oslo Arbeiderparti på Grønland i går kveld. Det er sannsynligvis en av de få gangene han har beveget seg på Oslo østkant. Med sin sobre og akademiske stil er det vanskelig å forestille seg Gahr Støre som agitator på Youngstorget. Det er heller ikke lett å se hvordan Gahr Støre vil klare seg når Siv Jensen setter de populistiske premissene i valgdebattene.

VG opplyser at Gahr Støre i 1988 søkte jobb som politisk rådgiver i Høyre. Den gangen satt Ap med makten og Gro Harlem Brundtland var statsminister. Støre fikk jobben i Høyre, men takket nei av personlige grunner. Kort tid senere ble han hanket inn av Gro Harlem Brundtland for å jobbe for henne. I 1995 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet. Gahr Støre er sympatisk og meget dyktig. Men den politisk-ideologiske troverdigheten kan ikke akkurat sies å være spesielt overbevisende.

Gahr Støre tror at de rød-grønne vil vinne valget og at han derfor kommer til å fortsette som utenriksminister. I hvert fall kan han ikke si noe annet. Men sjansene for at han må nøye seg med å bli vanlig stortingsrepresentant, er nok mye større. Det kan vel tenkes at når han om vel et år sitter med traurige saker i landbrukskomiteen på Stortinget, vil komme til å tenke på at det nok hadde vært mer interessant med en toppjobb i FN eller noe liknende.

Sosialdemokratiske liberalister

Ap-representantene Eirin Sund og Marianne Aasen Agdestein slår til lyd for at prostitusjonsproblemet i Oslos gater bør løses ved at man oppretter et offentlig regulert prostitusjonsmarked. Agdestein har bodd i Nederland og funnet ut at det såkalte ”red light district” i Amsterdam kan være en god modell for Oslo.

Her ser vi et eksempel på hvordan de mest liberalistiske holdninger har vunnet innpass også i Arbeiderpartiet. I Nederland, som er et av de mest liberalistiske land i Europa, debuterer 50% av de unge mennene seksuelt med prostituerte. Er det dette de to Ap-kvinnene ønsker også i Norge? Situasjonen minner om tidligere tider da borgerskapets fedre tok med seg sine unge sønner til offentlige bordeller for at de skulle debutere seksuelt – før de unge menn giftet seg med en kvinne fra samme stand og trådte inn i besteborgernes rekker.

Det er for øvrig interessant å notere at Dagbladet i dag går inn for å innføre forbud mot sexkjøp. Dagbladet har tidligere vært motstandere av et lovforbud i tråd med avisas liberale grunnsyn. Nå mener den nye redaktøren at kjøp av kvinner og barn er et overgrep i det hun kaller et liberalt og likestilt land.