Dårlig signal

Ifølge opplysninger P4 har hentet inn om lederlønninger i humanitære organisasjoner, har f eks lederne for Røde Kors og Plan Norge begge en årsinntekt i millionklassen. Ja, Børge Brende i Røde Kors har så mye som 2,2 mill i årslønn, skal vi tro Dagbladet. For et par år siden ble det dokumentert at generalsekretæren i Kreftforeningen også hadde ca en million i årslønn. Andre eksempler på høye lederlønninger i organisasjoner som lever av private gaver, kunne sikkert vært nevnt.

Jeg er enig med ekspert på lederlønninger Ole Skalpe, som sier at humanitære organisasjoner som gir sine ledere så høye lønninger, sender et dårlig signal til sine givere. Han etterlyser noe mer idealisme i disse organisasjonene, og det er ikke vanskelig å være enig. Typisk nok ønsker de aktuelle organisasjonene ikke å kommentere saken, eller man velger den vanlige floskelen om at lønna ”er riktig i forhold til det enorme ansvaret som ligger til stillingen”.

Jeg foreslår at de nevnte organisasjonene tar en titt i retning av misjonsorganisasjonene, som også lever av gaver fra enkeltpersoner. For eksempel har generalsekretæren i den største misjonsorganisasjonen i Norge, Norsk Luthersk Misjonssamband, en lønn som ligger omtrent på det halve av hva f eks generalsekretæren i Plan Norge har. (Begge er for øvrig teologer.) Misjonsorganisasjonens generalsekretær leder et arbeid som i omfang og kompleksitet har vesentlig større dimensjoner enn det f eks Plan Norges og Kreftforeningens generalsekretær leder. Misjonsorganisasjonene driver også et omfattende humanitært arbeid, til dels med de samme metodene som f eks Plan Norge, eksempelvis fadderordninger. Det samme gjelder for øvrig Kirkens Nødhjelp. Der hadde også generalsekretæren i 2008 en årsinntekt på en halv million kroner.

Liv og lære

SV har vel vært det partiet som har gått sterkest ut mot de høye lederlønningene. Under finanskrisen oppfordret Kristin Halvorsen sjefene til null lønnstillegg ved lønnsoppgjøret. Alle ledere i samfunnet må vise moderasjon i forbindelse med lønnsoppgjøret på grunn av den krevende økonomiske situasjonen, het det fra SV-hold.

Aftenposten påviser i dag at antallet sjefer i staten med over én million kroner i årslønn er mer enn doblet i løpet av de siste to årene, og mennene kommer best ut. Bare en av fire lønnsvinnere er kvinner. Om lag halvparten av de største lønnshoppene kom da statsrådene ansatte nye sjefer, selv om nesten alle de nye sjefene kom fra offentlig sektor. Og de høyeste tilleggene kom fra SV-statsråder. Også i 2007 hadde sjefene i staten et kraftig lønnshopp. Da bedyret regjeringen at det var en engangsforeteelse.

Noen som har hørt om troverdighet i politikken – og sammenhengen mellom liv og lære?

SV vil bryte regjeringens skatteløfte og øke skattene, leser vi i dagens aviser. Ja, de kan vel trenge det for å kunne betale de lønningene de gir lederne i staten. (Jo da, jeg er klar over at denne siste kanskje ikke var den mest saklige, men det ble for fristende.)

Oppdatering: Stoltenberg sier det ikke kommer på tale med skatteøkning. Søndag starter forhandlingene om neste års statsbudsjett. SV får en tøff jobb med å overbevise Ap om at løftene fra Soria Moria kan brytes. Men hvem vet hva som vil skje?

Kristin Halvorsen uvitende

Toppsjefen for Oljefondet hadde i fjor en årslønn på 11 millioner kroner, hvorav 5,3 millioner var provisjoner og bonus for ”vel utført arbeid”, som det heter. Dette var året da Oljefondet tapte 327 milliarder kroner. Kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i Norges Bank sier at lønnen til oljefondsjefen må ses i lys av at han jobber i et internasjonalt marked, der lederlønningene er på et annet nivå enn i Norge. Akkurat. Det har vi hørt før. Men argumentet blir ikke noe bedre for det.

Oljefondets sjef er helt sikkert en dyktig mann. Velutdannet er han også. Likevel er det grunn til å spørre om en slik avlønning er rimelig. Men det er like stor grunn til å spørre hvor finansminister Kristin Halvorsen befinner seg. I årevis har hun hamret mot de høye lønningene i det private næringsliv. Men når en ser det samme innenfor sammenhenger hvor politikerne, og i dette tilfelle Halvorsen har ansvar, er Halvorsen som regel uvitende. Slik også denne gangen. ”Lønnsnivået er både provoserende og uforståelig”, sier hun, men visste ikke at oljefondsjefen tjente hele 11 mill i fjor. Noen ganger kan det være bekvemt ikke å vite. Men særlig imponerende er det ikke.

Dømt til å tape

Statsminister Jens Stoltenberg vil ikke fryse egen lønn, slik regjeringen har oppfordret landets banksjefer til å gjøre. Kristin Halvorsen har oppfordret statsministeren og de øvrige statsrådene til å gå foran med et godt eksempel og fryse egen lønn.

Det går an å forstå statsministeren når han begrunner sitt nei med at han regner med at det blir et moderat lønnsoppgjør til våren, og at dette blir gjenspeilt i politikernes lønninger som Stortingets lønnskommisjon fastsetter til høsten. På den annen side er det et spørsmål om han her ikke er dømt til å tape i opinionen. Det vil ikke være lett å forstå de sterke oppfordringene som gis til andre, hvis man ikke selv er villig til å gjøre det man ber andre om. Statsministeren har en årslønn på 1.266.000 kroner og fikk et lønnspålegg på 75000 kroner sist høst.