Folkets røst

Overhørt fra nabobordet på kafé i formiddag (så tett som bordene står på kafeene i dag, er den slags ikke til å unngå):
To eldre damer diskuterer valget:
- Jeg er imot aktiv dødshjelp, jeg.
- Men Frp er jo for!
- Ja, men de er så feige at de ikke står ved det de har vedtatt.

Ikke så greit når politikerne er vinglete.

Les også:
Vårt Lands partibarometer i dag
Erling Rimehaugs kommentar

Kalde føtter

Siv Jensen har fått kalde føtter i dødshjelpsaken. Uten noen nærmere utredning og forberedelse vedtok Frp på landsmøtet i mai at partiet går inn for å legalisere aktiv dødshjelp. Partilederen stemte for forslaget og sa at det dreide seg om et verdivalg. Reaksjonene på vedtaket har vært sterke. Så sterke at Siv Jensen skjønner at det kan gå på stemmer løs, og hun tør ikke snakke om aktiv dødshjelp. Da betyr verdiene åpenbart ikke så mye. Siv Jensen forteller nå at partiet ikke vil foreta seg noe for å få tillatt aktiv dødshjelp i kommende stortingsperiode. Og forslagstilleren på landsmøtet, Ove A. Vanebo, som brukte store ord om hvor viktig denne saken var, synes heller ikke det er så viktig å realisere prinsippvedtaket.

Jeg beklager ikke at Frp dropper saken. Tvert imot. Frp burde aldri har fattet prinsippvedtaket. Men ingen bør la seg lure. Dette er Frp-opportunisme av verste sort. Ved første anledning, kommer nok Vanebo & co på banen igjen med saken. Og partilederen vil helt sikkert følge med, så sant det er stemmer å hente.

Tankevekkende om aktiv dødshjelp

Lege Stein Husebø, som har lang erfaring med behandling av dødende mennesker, har i et intervju dagens Vårt Land noen tankevekkende synspunkter på spørsmålet om aktiv dødshjelp, eller barmhjertighetsdrap, som han foretrekker å kalle det. Husebø forteller at gjennom de siste årene har hatt mellom ti og tyve henvendelser fra mennesker som har bedt om hjelp til å dø. Det har dreid seg om oppegående mennesker i alderen 60-85 år som ikke har vært i dødsfasen av livet, og det var ikke sykdom og smerte som fikk dem til å søke hjelp til å ta livet sitt, men ensomhet.

Husebø mener hans erfaringer stadfester funn fra delstaten Oregon i USA, der det siden 1997 har vært tillatt for leger å hjelpe syke til å ta sitt eget liv. Han sier at undersøkelser fra Oregon viser at halvparten av dem som ber om slik hjelp, gjør det fordi de opplever at de er til byrde og ikke har et verdig liv. Uutholdelig smerte kommer langt ned på listen over motiv.
”Knapt noko kan krenkje sårbare og sjuke menneske meir enn å tilby å drepe dei”, sier Husebø og legger til: ”Når sårbare, sjuke og fortvilte menneske som treng hjelp møter legen, skal det vere tindrande klart kva legen tilbyr dei. Sjølv om vi har avgrensa ressursar til eldreomsorg eller til omsorg for kronisk sjuke, skal tilbodet ikkje vere å avslutte livet. Vi skal vise dei at dei har menneskeverd, at det er mange som treng dei og at vi har kompetanse til omsorg og lindring.”
Husebøs synspunkter bør være en tankevekker for mange, ikke minst for Frp, som Husebø mener ikke kan ha forstått hva de har vedtatt.

Fremskrittpartiets sololøp

Frp har i årevis malt på at de såkalte "borgerlige" partiene må gå sammen for å danne et styringsdyktig flertall. Samtidig kjører partiet sitt sololøp. I mange år snakket Carl I. Hagen om "politikerne" i bestemt form flertall uten å regne seg selv med i kategorien. Denne talemåten har man nå klokelig forlatt. Det ville rett og slett være for dumt å fortsette med en slik retorikk. Nå heter det "de andre partiene", som alltid er imot "oss". Partiet lever av å markere seg som "annerledes" enn alle de andre. Samtidig som man spiller fornærmet fordi de andre partiene tar konsekvensen av dette, gjør Frp alt det kan nettopp for å skape avstand.

Landsmøtets vedtak om å tillate aktiv dødshjelp er det siste eksemplet som illustrerer holdningen. Med dette vedtaket tar Frp et langt skritt vekk ikke minst fra Krf på et område som berører Krfs kjerneverdier. Har det vært vanskelig for Krf å samarbeide med Frp tidligere, har dette landsmøtevedtaket nå gjort det nærmest umulig. For et parti som vil ta det kristne menneskesynet og sitt kristne verdigrunnlag på alvor, vil det være umulig å være med på å legalisere eutanasi.

Det skal bli interessant å se hvordan Frp vil utforme de konkrete reglene for hvordan prinsippet om aktiv dødshjelp skal praktiseres. Partiet sier det vil tillate slik dødshjelp "i noen situasjoner". Hvordan skal disse situasjonene defineres? Hvem skal avgjøre hvem som skal ha retten? Aktiv dødshjelp skal reguleres av et "strengt regelverk", sier Frp. Ja vel. Men tror virkelig noen at en rett bare skal kunne forbeholdes noen få? "Diskriminering" vil det bli kalt. Ønsker man å gi en rett til aktiv dødshjelp, må noen pålegges plikten til å ta liv. Ikke rart at legene sier nei. Når Frp møter realitetene i denne saken og blir utfordret på hvordan prinsippet skal gjennomføres i praksis, tipper jeg man vil prøve å bortforklare hele vedtaket.

Frp hevder å være et parti som bl a bygger på norsk og vestlig kulturav med "basis i det kristne livssyn", som det heter. Carl I. Hagen har en rekke ganger presisert at Frp bygger på kristne verdier og at partiets politikk skal ligge godt forankret i det kristne verdisynet", som han har uttrykt det i en avisartikkel. Hvordan Frp får vedtaket om å legalisere eutanasi til å gå i hop med sin uttalte forpliktelse på et "kristent livssyn" og "kristne verdier", er gåtefullt. Partiet velger en destruktiv etisk liberalisme fremfor å ta konsekvensen av sitt uttalte kristne verdigrunnlag.

Jeg tror veien til regjeringskontorene kan bli lang for Frp. Og mye taler for at om partiet kommer dit, vil det skje i ensomhet - og med en snarlig død.