Fra vondt til borte

Det er ikke let å forstå seg på Frp for tiden. Frp-ledelsen taklet den såkalte Birkedalsaken på en dårlig måte. Etter at Siv Jensen først avviste at hun kjente til saken, endret holdningen seg i takt med at hun ble presset til å erkjenne at hun visste mer enn hun først ville innrømme. Så ble holdningen mer ydmyk. Partifolk er lite fornøyd med partiledelsens håndtering. For første gang snakker partifolk om at Siv Jensen, partidronningen som ble kronet til Norges nye statsminister, kanskje burde vurdere å gå av. Det er et dårlig tegn. Partiet rystes, og misnøyen kommer tydelig til uttrykk på de politiske meningsmålingene. På den siste målingen, utført av Sentio for Sunnmørsposten, faller Frp 3,5 prosentpoeng til en oppslutning på 19,7 prosent. Det er tre år siden Frp har fått under tyve prosent. Så kommer nye saker, blant annet om en Frp-politiker i Møre og Romsdal som trekker seg fra alle verv etter at to yngre kvinner varslet om seksuell sjikane.

Frp er inne i sin verste krise på ti år. Hva gjør partiledelsen i en slik situasjon? De reiser bort. Så vel partilederen som partisekretæren og første nestleder er borte. Første nestleder Per Sandberg er unnskyldt. Han er midlertidig og delvis ute på aktiv sykmelding. Desto viktigere må det da være at de andre er til stede. Men partilederen drar til Frankrike for å holde foredrag og partisekretæren drar på tur til utlandet sammen med kamerater.

Så dårlig som Siv Jensen og Moe har behandlet disse saken er det kanskje like greit at de overlater arenaen til andre nestleder, som i paddeflat stilling ikke har gjort annet i dag enn å forklare hva Frp har gjort, eller kanskje like riktig – hva Frp ikke har gjort.

Når Frp blir presset

Som alltid når Frp er presset i en ubehagelig sak, prøver Siv Jensen & co å avspore ved å angripe andre, som regel pressen. Slik også nå i Birkedal-saken. ”Dere grafser”, sier Jensen, og nestleder Sandberg gjentar mantraet.

Ja, det hender pressen ”grafser” i saker der en burde gå fram med varsomhet. I denne saken ville det vært grafsing hvis pressen gjøv løs på de involerte i selve saken for å få alle mulige detaljer i de påståtte kriminelle handlingene. Men det Frp-ledelsen blir bedt om å redegjøre for, er ikke å beskrive av disse handlingene, men hvordan partiet har handlet i saken. Når fikk de informasjon? Hva gjorde de eventuelt med opplysningene de fikk? Hva gjorde de for eventuelt å beskytte unge mennesker mot påståtte overgrep mot mindreårige innenfor Frp-sammenhenger? Osv.

Fra første stund har Frp-ledelsen vegret seg om åpenhet om slike spørsmål. Ja, etter det jeg kan forstå, har de forsøkt å skjule sannheten om hva de visste og hva de evt gjorde. I Søviknes-saken for ti år siden satt Siv Jensen og gråt sine modige tårer for åpne kameraer. Det var ikke måte på hvor vondt hun følte situasjonen. Denne gangen møter hun offentligheten med steinansikt, og med hviskende stemme bedyrer hun at saken er behandlet etter ”boka”. Men et slikt svar blir bare svada når hun ikke forteller hva det betyr konkret i den aktuelle saken.

Oppdatering fredag:
I Vårt Land kritiseres Frp's retningslinjer for at det ikke sies hva partiet gjør med en anklage om seksuelle overgrep. Særlig savnes prosedyrer som ivaretar den som mener seg utsatt for krenkelser.

Rettferdig eller ikke, det er tydelig at mange av Frp's velgere reagerer på Birkedalsaken ved å vende partiet ryggen. I dagens politiske meningsmåling i VG går Frp tilbake hele 4,7 prosentpoeng.

4. april: De fleste mener Frp-ledelsen behandlet Birkedalsaken dårlig.

Politiet vil avhøre Frp-ledelsen.
For varsling - mot varsling

Hagen har valgt isolasjonen

Carl i. Hagens lansering av seg selv som ordførerkandidat i Oslo møter motstand, ikke minst fra innvandrerhold. Det er ikke overraskende. Både innvandrere og andre kan vanskelig se for seg Hagen som den samlende skikkelsen en ordfører i hovedstaden bør være. Selv mener Hagen at vil kan være samlende, og noen, bl a Frank Aarebrot, mener Hagen er i stand til å tilpasse seg en slik rolle.

Jo da, Hagen er sikkert tilpasningsdyktig når det er hensiktsmessig. Men samlende – og troverdig? Neppe. Han kan ikke løpe fra sine holdninger, uansett hvor flink han som ordfører vil være til å dele ut blomster også til innvandrere. Hagen ble fornærmet da han for noen år siden ikke ble stortingspresident. Han har nok aldri tilgitt Bondevik & co at de satte en stopper for den tanken. Livet hadde blitt en del lettere for Bondevik-regjeringen om de hadde gitt Hagen stortingspresidentvervet. Men det er forståelig at de ikke ønsket at en mann med Hagens politiske holdninger skulle fronte landets nasjonalforsamling. De samme innvendingene møter Hagen nå når han vil bli hovedstadens frontfigur.

Høyre betakker seg for å gå inn i en samarbeidsavtale med Frp før kommunevalget, en avtale som bl a skulle innebære at Hagen blir ordfører. Det gjør Høyre klokt i. Frp må nok gjøre et brakvalg av dimensjoner i Oslo neste år for at Hagen skal nå sitt mål. Lite tyder på at det skal skje. Også denne gangen må nok Hagen nøye seg med å drømme. Han har gjennom et langt liv i politikken levd på å distansere seg fra dem han gjerne foraktelig har kalt nettopp ”politikere”. Slik har han selv valgt isolasjonen. Han bør ikke være overrasket når han høster fruktene av den mangel på tillit han selv har hatt overfor andre.

Alkorevolusjon i Frp?

Frp har revolusjonert sin alkopolitikk, skriver Vårt Land. Bakgrunnen er at partiet for første gang i historien legger fram et alternativt statsbudsjett der de ikke fremmer forslag om å senke alkoholavgiften. Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i avholdsorganisasjonen Actis jubler og roser Frp for at de endrer politikk på dette området.

Vel, vi får se hvor langt ”revolusjonen” rekker. Avgiftspolitisk talsmann for Frp, Kenneth Svendsen, prøver på velkjent Frp-vis å ri to hester. Han understreker at det ikke har skjedd noen dramatisk endring i Frp’s politikk, og viser til at det er finanskrisen som er årsak til at partiet denne gangen ikke har foreslått noen avgiftsreduksjon på alkohol. I stedet vil Frp denne gangen rette skatte- og avgiftletten inn mot bedriftene for å kunne holde på arbeidsplassene. Svendsen forsikrer at når situasjonen normaliserer seg, kommer nok partiet til å prioritere kutt på alkoholavgiftene igjen.

Kanskje har man jublet litt for tidlig? Når det gjelder Frp, kan man aldri vite.

Ensom Frp-spurt

Apropos Frp's 100 dagers program:
"To uker før du skal stemme, starter Frp sluttspurten med flomlys på hvor ensomme de er. Og at den politikken de lover, er sørgelig langt fra gjennomføring."
Per Anders Hoel, politisk kommentator i Vårt Land.

Frp’s regjeringsprosjekt avlyst

Jeg blir mer og mer overbevist om at Siv Jensen i sitt stille sinn har avlyst hele regjeringsprosjektet, hvis hun da noen gang har trodd på det. Frp er antagelig det partiet som har minst sjanse til å komme i regjering etter dette valget. Rent Frp-flertall er totalt urealistisk. Flertall for Frp og Høyre er også urealistisk. Mindretallsregjering av Frp alene forutsetter at Stoltenberg etter eventuelt å ha tapt flertallet og selv gjort et elendig valg peker på Siv Jensen, som på sin side må ha gjort et veldig godt valg. Et slikt valgresultat er selvsagt mulig. Men jeg tror det også forutsetter at i hvert fall Venstre, kanskje også Krf vil være omtrent radert ut fra Stortinget. Ja, for jeg regner med at Sponheim står ved sitt ord om ”heller Jens enn Jensen”. Jeg har også vanskelig for å tro at Høybråten heller vil ha en mindretallsregjering av Frp enn av Ap. Og aldri om jeg tror at Krf vil gå i regjering med Frp og Høyre alene. Det ville være den sikre vei til å sprenge Krf i filler.

Alt dette vet Siv Jensen meget godt, og partiets manglende vilje til å skaffe seg venner, understøtter tanken om at Frp for lengst har blikket rettet mot neste stortingsvalg og håp om ytterligere fremgang. Det samme gjør mange av Frps utspill og forslag. Blant annet garantien om at hun ikke på noen som helst måte vil støtte en sentrum-Høyre-regjering, budsjettsamarbeid inkludert, viser dette. Slik også med det siste 100 dagers utspillet, som ifølge Nordeas sjeføkonom vil føre til rentesjokk. Dette utspillet er intet annet enn en ren demonstrasjon. Utspillet ble lenge annonsert som det en Frp-regjering ville gjennomføre i løpet av sine første 100 dager ved makten. Det ender opp med opplisting av saker partiet vil foreslå gjennomført, altså prøve å få gjennomført. Med andre ord: et lite partiprogram. En stor del av forslagene forutsetter nærmere utredninger og frem for alt flertall i Stortinget, noe det ikke er. Å få Krekar ut av landet, skulle være enkelt har vi hørt lenge fra Frp-hold. Nå har virkeligheten innhentet også Frp, og resultatet er blitt forslag om en lovendring som skal gi grunnlag for forvaring av Krekar. Hvor de skal hente flertallene fra, sies det ikke noe om. Og under alle omstendigheter vil det ikke kunne realiseres inne 100 dager. ”Kjent Frp-politikk i ny innpakning”, skriver Vårt Land. Erna Solberg treffer også godt når hun sier at Frps 100 dagers revolusjon er ”avlyst”. – I likhet med regjeringsprosjektet.

Folkets røst

Overhørt fra nabobordet på kafé i formiddag (så tett som bordene står på kafeene i dag, er den slags ikke til å unngå):
To eldre damer diskuterer valget:
- Jeg er imot aktiv dødshjelp, jeg.
- Men Frp er jo for!
- Ja, men de er så feige at de ikke står ved det de har vedtatt.

Ikke så greit når politikerne er vinglete.

Les også:
Vårt Lands partibarometer i dag
Erling Rimehaugs kommentar

Kalde føtter

Siv Jensen har fått kalde føtter i dødshjelpsaken. Uten noen nærmere utredning og forberedelse vedtok Frp på landsmøtet i mai at partiet går inn for å legalisere aktiv dødshjelp. Partilederen stemte for forslaget og sa at det dreide seg om et verdivalg. Reaksjonene på vedtaket har vært sterke. Så sterke at Siv Jensen skjønner at det kan gå på stemmer løs, og hun tør ikke snakke om aktiv dødshjelp. Da betyr verdiene åpenbart ikke så mye. Siv Jensen forteller nå at partiet ikke vil foreta seg noe for å få tillatt aktiv dødshjelp i kommende stortingsperiode. Og forslagstilleren på landsmøtet, Ove A. Vanebo, som brukte store ord om hvor viktig denne saken var, synes heller ikke det er så viktig å realisere prinsippvedtaket.

Jeg beklager ikke at Frp dropper saken. Tvert imot. Frp burde aldri har fattet prinsippvedtaket. Men ingen bør la seg lure. Dette er Frp-opportunisme av verste sort. Ved første anledning, kommer nok Vanebo & co på banen igjen med saken. Og partilederen vil helt sikkert følge med, så sant det er stemmer å hente.

Når Frp styrer

Pinlig er vel bare fornavnet på den skandalen som økonomistyringen av Holmenkollutbyggingen representerer. Det beste som kan sies om Frp-byråd Anette Wiig Bryn i denne saken, er at hun har hatt vett nok til å gå av etter å ha demonstrert total mangel på evne til politisk styring av et så stort prosjekt. ”Rekord i budsjettsprekk”, sier Rune Gerhardsen, og slakter med rette Høyre/Frp-byrådet i denne saken. Knapt noen kan si seg uenig. Nå står prøve-VM neste år i fare, og opposisjonen vil ha høring.

Etter å ha startet med et prosjekt som i 2005 krevde en bevilgning fra Oslo bystyre på ca 53 millioner kroner, økte prislappen stadig. Allerede i desember samme år var prisen kommet opp i 581 millioner kroner. I fjor høst var prislappen steget til nesten 1 milliard. Ett år senere: 1,2 milliarder, og nå ligger det siste overslaget på 1,8 milliarder kroner!

Den ansvarlige for denne skandalen er altså en byråd fra et parti som tar sikte på å styre – ikke bare Oslo – men hele landet.

Frp’er for dødsstraff?

En stortingskandidat for Frp gir uttrykk for at han vil sende Mulla Krekar tilbake til Nord-Irak selv om han risikerer dødsstraff. Blir han dømt til døden så lever jeg godt med det, skriver han ifølge VG på bloggen sin. I likhet med de aller fleste nordmenn har jeg lite til overs for det Mulla Krekar står for. Det foreligger en dom på at han skal utvises fra landet, og jeg håper det vil bli mulig å effektuere dommen. Men vi er forpliktet på menneskerettighetene og skal derfor ikke sende ham tilbake til Nord-Irak så lenge han kan risikere dødsstraff der.

Når stortingskandidat Tom Staahle blir konfrontert med det han selv har ytret, prøver han i første omgang å ro seg unna. Så dobbeltkommuniserer han i verste Frp-stil ved å understreke han at det er hans tanker som kommer frem i bloggen, men at han likevel står for Frps partiprogram, og vil følge norske lover og regler i saken. Frp er imot dødsstraff. Likevel hevder en stortingskandidat at det er greit at en person får dødsstraff. Han bør nå klargjøre hva han selv egentlig står for: Er han for dødsstraff og dermed uenig i partiprogrammet på dette punktet?

Fremskrittpartiets sololøp

Frp har i årevis malt på at de såkalte "borgerlige" partiene må gå sammen for å danne et styringsdyktig flertall. Samtidig kjører partiet sitt sololøp. I mange år snakket Carl I. Hagen om "politikerne" i bestemt form flertall uten å regne seg selv med i kategorien. Denne talemåten har man nå klokelig forlatt. Det ville rett og slett være for dumt å fortsette med en slik retorikk. Nå heter det "de andre partiene", som alltid er imot "oss". Partiet lever av å markere seg som "annerledes" enn alle de andre. Samtidig som man spiller fornærmet fordi de andre partiene tar konsekvensen av dette, gjør Frp alt det kan nettopp for å skape avstand.

Landsmøtets vedtak om å tillate aktiv dødshjelp er det siste eksemplet som illustrerer holdningen. Med dette vedtaket tar Frp et langt skritt vekk ikke minst fra Krf på et område som berører Krfs kjerneverdier. Har det vært vanskelig for Krf å samarbeide med Frp tidligere, har dette landsmøtevedtaket nå gjort det nærmest umulig. For et parti som vil ta det kristne menneskesynet og sitt kristne verdigrunnlag på alvor, vil det være umulig å være med på å legalisere eutanasi.

Det skal bli interessant å se hvordan Frp vil utforme de konkrete reglene for hvordan prinsippet om aktiv dødshjelp skal praktiseres. Partiet sier det vil tillate slik dødshjelp "i noen situasjoner". Hvordan skal disse situasjonene defineres? Hvem skal avgjøre hvem som skal ha retten? Aktiv dødshjelp skal reguleres av et "strengt regelverk", sier Frp. Ja vel. Men tror virkelig noen at en rett bare skal kunne forbeholdes noen få? "Diskriminering" vil det bli kalt. Ønsker man å gi en rett til aktiv dødshjelp, må noen pålegges plikten til å ta liv. Ikke rart at legene sier nei. Når Frp møter realitetene i denne saken og blir utfordret på hvordan prinsippet skal gjennomføres i praksis, tipper jeg man vil prøve å bortforklare hele vedtaket.

Frp hevder å være et parti som bl a bygger på norsk og vestlig kulturav med "basis i det kristne livssyn", som det heter. Carl I. Hagen har en rekke ganger presisert at Frp bygger på kristne verdier og at partiets politikk skal ligge godt forankret i det kristne verdisynet", som han har uttrykt det i en avisartikkel. Hvordan Frp får vedtaket om å legalisere eutanasi til å gå i hop med sin uttalte forpliktelse på et "kristent livssyn" og "kristne verdier", er gåtefullt. Partiet velger en destruktiv etisk liberalisme fremfor å ta konsekvensen av sitt uttalte kristne verdigrunnlag.

Jeg tror veien til regjeringskontorene kan bli lang for Frp. Og mye taler for at om partiet kommer dit, vil det skje i ensomhet - og med en snarlig død.

Sterk organisasjon – dårlig politikk

Jeg har aldri vært der, så jeg vet ikke hvordan det har vært på Frps landsmøte. Men Jan Simonsen vet, i hvert fall hvordan det var for noen år siden. Den tidligere stortingsrepresentanten for Frp gir på bloggen sin et interessant innblikk i hvordan partikulturen var i det partiet som nå higer etter å overta regjeringskontorene i Norge. Simonsen beskriver et Frp-landsmøte i Tønsberg for noen år siden preget av smuglersprit, hjemmebrent og grove vitser. Blant annet forteller han om intense nattlige debatter om hvem som kunne lage den beste hjemmebrente spriten, og om en kvinnelig NRK-reporter som forlot en landsmøtefest i protest mot kjønnsdiskriminerende vitser langt under beltestedet. Det ekskluderte partimedlemmet forteller at han savner det alt sammen, inkludert offiseren som utbrakte en skål for kong Olav den sjuende.

Mye kan sies om Frp, men det synes åpenbart at partiet har lagt ukulturen bak seg. Frp har etter det jeg forstår jobbet hardt for å skape en bedre partikultur. Det er imponerende hvordan partiet også har bygd ut en sterk og effektiv organisasjon som muligens bare Ap kan matche. Det ser vi nå når partiet er samlet til landsmøte. Det er en velsmurt partiorganisasjon som holder møte på Gardermoen. Over hele landet er partimedlemmer skolert til seriøst politisk arbeid. Det er langt fra Anders Langes hundegutter til dagens Frp-organisasjon. Spørsmålet er om ikke de andre partienes undervurdering av Frp kanskje er størst akkurat her. Mens de andre partiene har sovet i timen, har Frp arbeidet flittig og gjort leksene sine. Det høster alle partier fruktene av nå, om enn fruktene er mest søte for Frp.

Men effektiv partiorganisasjon er lite verdt hvis en ikke når fram til folket med et politisk budskap. Også der har Frp lykkes, til tross for at partiet har stått alene mot ”røkla”. Skjønt, kanskje nettopp derfor. Dagbladets John Olav Egeland hadde en interessant kommentar i går med den treffsikre tittelen ”Elitenes beseirer”. Ja, for det er nettopp ”eliten” Frp har tatt innersvingen på. Egeland skriver at norsk virkelighet og selvforståelse har i tiår etter tiår blitt fortolket av noen sentrale grupper med elitepreg:
”Etablerte politikere, radikale journalister og redaktører, akademikere, kapitaleiere og offentlige byråkrater av ulik tapning. De trodde de eide Norge. At de forsto landet. Det var en fatal feil. En stor del av folket har en fiendtlig innstilling til alt denne kulturen står for, inklusive den sosialdemokratiske gullrekka av partier fra Høyre til SV. Det fantes altså en taus, men forbannet indre opposisjon ingen hadde regnet med.”
Interessant at denne selverkjennelsen står å lese i Dagbladet, det presseorganet som mer enn noe annet har stått for nettopp den arrogante og fordomsfulle eliteholdningen, som Egeland beskriver. Men ros til Egeland, som for øvrig er den eneste grunnen til at det en og annen gang kan være verdt å kjøpe Dagbladet, (til tross for Marie Simonsen, som etter min mening er et godt eksempel på en som tror hun forstår landet – uten å kjenne det).

Personlig er jeg uenig med Frp i mye, selv om også dette partiet naturligvis har enkeltpunkter i sitt program som jeg verdsetter. Partiets opportunisme er imidlertid det verste. Kappen snus etter vinden. Det ser vi også på dette landsmøtet. Når det gjelder helt grunnleggende verdier, henger partiets politikk rett og slett ikke sammen. Landsmøtets vedtak om å si ja til aktiv dødshjelp, er et eksempel. Derfor stoler jeg ikke på partiet, som for øvrig aldri får noe gjennomslag for sine forslag i Stortinget. Men jeg har respekt for partiets evne til å nå fram til folk som kjenner seg fremmede for den eliten som tror de eier landet, som Egeland uttrykker det. Jeg har også vært så pass mye borti organisasjonsarbeid at jeg vet litt om hvor tøft det kan være å bygge opp et godt organisasjonsapparat. Derfor – gratulerer med godt arbeid, Frp! Måtte det likevel ikke føre til at dere kommer til regjeringsmakt!

Frps landsmøte, rapporter og kommentarer:
VG: Vil kaste ut foreldre til jenter med hijab
VL: Dårlig klimapolitikk
DB: 50 milliarder i skattelette
DB: Likelønn
DB: Vil ha eldrehoteller
VL: Biskop opprørt over dødshjelp-ja
DB: Overrasket og sjokkert over ja til dødshjelp
DB: Som å legalisere selvmord
A: Et meget beklagelig vedtak
VL: Frp lover ikke ny ekteskapslov
VG: Frp mangler likestillingspolitikk
VG: Advarer mot muslimforbi
DB: Foreldre skal ansette og sparke lærere

Børsen og Frp stuper

Plutselig er vi kommet inn i en økonomisk nedgangstid – og plutselig ble Siv Jensen helt stille. Så var det altså det som skulle til. Frp har lite å stille opp med når det ikke er rom for økonomisk overbudspolitikk.

Frp stuper på gallupen. I InFacts måling for VG i dag faller Frp med 3 prosentpoeng og får en oppslutning på 24,9 prosent. Ap øker 2,2 prosentpoeng til 31 prosent. Ikke overraskende øker også Høyre. Det samme gjør KrF.

Det skulle undre meg om ikke denne tendensen fortsetter. I økonomiske nedgangstider er det naturlig nok atskillig færre som våger å satse på Frp’s eventyrpolitikk. Folk flest kjenner det nok tryggere å satse på partier som har vist i praktisk politikk at de kan føre en ansvarlig økonomisk politikk.

Det ville heller ikke overraske meg om Høyre og Erna Solberg nå fortsetter å distansere seg fra Frp. Det burde forresten Høyre ha gjort for lenge siden. Sentrumsalternativet med Høyre, KrF og Venstre framstår mye mer sannsynlig og interessant i dag enn for bare noen uker siden.