Prinsessens spiritisme

Etter oppslaget i Stavanger Aftenblad om prinsesse Märtha Louises uttalelser om sjelevandring og at hun kan komme i kontakt med døde, regnet jeg med at vi stod overfor en mistolkning av hva hun egentlig hadde sagt og ment. Jeg fant det nesten for fantastisk at hun skulle stå for noe slikt. Men når hun utfordres til klargjøring, svarer hun ikke annet enn å love at hun ikke skal ta kontakt med døde på dette kurset. Hun tar med andre ord ikke avstand fra det hun er sitert på i Stavanger Aftenblad.

Så vet vi det. Ingen kan nekte prinsessen og tro på dette. Men hun har faktisk et problem i og med at hun er nr fire i den kongelige arverekkefølgen i dette landet. I henhold til vår grunnlov har statsoverhodet i Norge faktisk visse forpliktelser når det gjelder forholdet til Den norske kirkes tro. ”Snåsamannen” sier det er umulig å snakke med de døde. Jeg vet ikke om prinsessen lytter til ham. Men kanskje bør hun låne øre til biskoper og teologiske professorer som slår entydig fast at prinsessens spiritiske lære faller klart utenfor Den norske kirkes lære. Det var å håpe at Märtha Louise ville forholde seg noe mer seriøst til dette enn vi har sett til nå. Dessverre ser det ut til at dette er et fåfengt håp.

Røster har allerede hevet seg for at hun bør trekke seg fra arverekken. Kongebiograf Tor Bomann-Larsen sier de mange utspillene fra prinsesse Märtha Louise har gjort det umulig for henne å noen gang overta som Norges dronning. En meningsmåling viser at nesten en av tre mener Märtha Louise bør si fra seg prinsessetittelen så lenge hun driver med kommersiell virksomhet, og over en tredel svarer at prinsesse Märtha Louises kontakt med de døde svekker kongehusets omdømme.

Det faktum at prinsessens englekurs holdes på Det norske Misjonsselskaps kurs- og misjonssenter ”Himmel og hav”, har gjort det nødvendig for Misjonsselskapet å være tydelige på at organisasjonens læremessige ståsted må respekteres av dem som leier misjonssenteret til kurs. Det har prinsessen lovet å gjøre. Men Misjonsselskapet har etter min mening selv et problem. Vårt Land opplyser (i papirutgaven) at initiativtaker og ansvarlig for englekurset på organisasjonens misjonssenter er en kvinne med nær tilknytning til Misjonsselskapet. Hun sier hun aldri ville hatt noe med englekurset å gjøre hvis kontakt med døde skulle være en del av kurset. Men samtidig uttaler hun at selv om hun ikke vil oppfordre til kontakt med døde og en bør la de døde være i fred, vil hun heller ikke fraråde kontakt med døde (!)

Dette er uklart og forvirrende. Hvis den kursansvarlige, som er teologistudent ved Misjonshøgskolen i Stavanger, er sitert riktig, har hun et forklaringsproblem.

Oppdatering:
Vekker internasjonal oppsikt

Snåsamannen eller god planlegging?

Folk i Verdal vinner så mye i Lotto at Norsk Tipping mener vinnerlykken i kommunen bør granskes nærmere. Ordføreren i Verdal avviser at vinnerlykken skyldes Snåsamannen, som bor i nabokommunen. Snåsamannen har ikke noe innvirkning på folk her, sier ordføreren. Hun mener at lottolykken snarere skyldes god kommunal planlegging.
Heia Verdal´n!

Kommersialisering av ”snåsa-fenomenet”

Joralf Gjerstad – Snåsamannen – befinner seg vel så langt fra kommersialismen som tenkes kan. I mer enn femti år har han på stillferdig vis tatt imot mennesker i sitt hjem og forsøkt å hjelpe dem så godt han kan, og mange har opplevd at de har fått hjelp, skal vi tro hva de selv sier. Og det skal vi jo. Det har mannen gjort uten å forlange noe som helst betaling av de menneskene som har søkt hans hjelp. Han har handlet ut fra sitt kristne sinnelag, og ser på sine evner som en gave fra Gud som skal brukes uten personlig vinning til beste for andre. Selv om mange betviler at Gjerstad har spesielle evner som kan helbrede sykdom og lidelser, har han vunnet stor respekt hos alle for sin holdning.

Men selvfølgelig – holdt jeg på å si – måtte kommersialismen også innhente Snåsamannens nærhet. Oppmerksomheten om Snåsamannen er verdt millioner, vet en av de uunngåelige kommunikasjonsekspertene å fortelle. ”Uten at jeg skal gå inn og regne på dette er det klart at oppmerksomheten er verdt flere millioner kroner, det er det ingen tvil om”, kan vi lese. Og ordføreren i Snåsa kaster seg på og sier at man er ”veldig oppmerksom på mulighetene, og tenker effekter av dette”. En av forretningsideene som vurderes og som allerede har fått støtte fra Innovasjon Norge, er å selge flaskevann fra Snåsa. ”Helsebringende vann fra Snåsa må da være bra, det. Jeg tror det kan slå an veldig godt i butikkhyllene”, sier ordføreren.

Det kan godt hende man har godt vann i Snåsa. Men ingen skal fortelle meg at man ikke her spekulerer uhemmet i koblingen til Gjerstad og dermed til tanken om at Snåsavannet har en virkning som på uforklarlig vis vil helbrede sykdommer og lidelser. – Jeg kjenner at jeg blir litt kvalm.

Provoserte politikere

Stadig flere står fram og vil fortelle om sin erfaring med de ”overnaturlige” fenomenene. I dag er det Olav Gunnar Ballo, som selv er lege, stortingsrepresentant (SV) og påtroppende sjef for Rettsmedisinsk institutt, som forteller om en person i Alta som kunne stanse blødninger og som hjalp til ved flere alvorlige skader. ”Det er så mange eksempler på at det har skjedd, så jeg tror at det har hatt effekt”, sier Ballo, men som ikke er sikker på hva slags mekanismer som virker.

Når Ballo først finner det nødvendig å gå ut med en slik historie, er hans understreking av at han ”aldri ville blande sin legerolle med noe sånt” svært nødvendig. Men han benytter også anledningen til å ta kraftig avstand fra Legeforeningens kritikk av helseminister Bjarne Håkon Hanssens telefoner til Snåsamannen, og mener at legestanden ikke må avvise at det finnes uforklarlige måter folk kan bli kurert på.

Det samme mener Ap-nestleder, Helga Pedersen, som sier hun tror på spesielle evner, og er lut lei kritikerne som nekter for at Snåsamannen og andre helbredere kan hjelpe folk. ”Jeg blir provosert av forskere og eksperter som bare skal kritisere saker som dette. De har ingen respekt for opplevelser som vanlige folk har hatt”, sier Pedersen.

Der treffer hun nok hva mange tenker.

Ydmykhet overfor det uforståelige

Jeg forstår ikke at noen gidder å hisse seg så voldsomt opp over at Bjarne Håkon Hanssen har fortalt om sine erfaringer med Snåsamannen. Hanssen gjør ikke krav på at hans historie representerer noe vitenskapelig bevis for noe som helst. Han har kun fortalt om en erfaring har han gjort. Det må være lov. Dessuten har han tillatt seg forsiktigvis å antyde at man på medisinsk vitenskapelig hold kanskje bør utvise en viss ydmykhet overfor alt vi ikke forstår i denne verden. Hans lille formaning synes desto mer nødvendig når en ser den utrolige arrogansen som for eksempel professor Kristian Gundersen utviser i denne saken. Gundersen sier bl a at historien Hanssen forteller, kan sammenliknes med fiskeskrøner. Ved en slik måte å argumentere på bidrar Gundersen mer til å svekke tilliten til skolemedisinen enn noen ”snåsamann” kan gjøre.

Toralf Gjerstad har sagt tydelig i fra om at ”healer” er det siste han ønsker å bli kalt. Likevel klistrer Dagbladets kommentator, Simen Ekern, denne betegnelsen på ham. Det er respektløst. Gjerstad har om igjen og om igjen gjort det klart at han aldri har anbefalt noen å droppe vanlig medisinsk behandling. Tvert imot, han understreker at han alltid ber folk ha full tillit til legene og den medisinske vitenskap. – Det bør vi alle ha, og det tror jeg også folk flest har. Så får vi lytte med respekt på de historiene troverdige og anstendige mennesker har å fortelle. Personlig er jeg skeptisk, men bøyer meg for at det er mye jeg ikke forstår.