Dagens nyhetsbilde bærer bud om at humaniteten ikke bare står sterkt i Norge. En undersøkelse gjort av InFact for VG viser at en av fire nordmenn er for dødsstraff. Flere Frp-politikere – med stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen i spissen, er blant disse. Og politikere fra Frp og Høyre ønsker at forbudet mot proffboksing skal oppheves.
Argumentasjonen for å gjøre proffboksing lovlig er like besnærende som den er falsk.
Folk kaster seg ut fra fly flere tusen meter over bakken, det er lov å spenne på seg treplanker og hoppe 200 meter på ski og det er lov å sette utfor fossefall i en liten kano. Da må også proffboksing være lov, sier Frp’s Mette Hanekamhaug. Alt dette er farlig, meget farlig. Men forskjellen i forhold til proffboksing er vesentlig. Ikke i noen av de sportsaktivitetene Hanekamhaug nevner, er poenget det samme som i boksing, nemlig å skade motstanderen så mye at han/hun går bevisstløs i gulvet, ikke sjelden med døden som følge.
I en tid da stadig flere land avskaffer dødsstraff av etiske grunner, vil altså mange innføre den igjen. Det utføres mange bestialske handlinger. Noen begår terrorhandlinger som dreper hundrevis av mennesker. Eksemplene er mange. Det finnes knapt grenser for hva mennesket kan få seg til å gjøre. Men hvorfor skal vi som samfunn stille oss på det samme umenneskelige nivå? Da gjør vi oss alle lik de mennesker vi dømmer. Dødsstraff virker ikke mer avskrekkende enn andre straffeformer. Land som har avskaffet dødsstraffen får ikke økt kriminalitet. En henrettelse er overlagt drap, i prinsippet den samme gjerning som den drapsmannen har utført, og den er ugjenkallelig. Uskyldige er dømt for drap i Norge. I USA er mange uskyldige henrettet for mord. Hva sier dødsstrafftilhengerne den dagen vi her i landet har henrettet et menneske som senere viste seg å være uskyldig?
Ved henrettelser i USA ser vi pårørende, som sant nok har lidd et forferdelig tap ved den dømtes ugjerning, gi uttrykk for lettelse og nærmest glede over at gjerningsmannen endelig er henrettet. Slike holdninger og en slik praksis er ikke et sivilisert samfunn verdig. Ønsker vi å se dette i Norge? Frp bør gjøre det klart at Ulf Erik Knudsen og hans meningsfeller i Tromsø Frp er på klar kollisjonskurs med partiet i denne saken.
Det finnes mange bestialske forbrytelser. Men det blir ingen bedre verden ved at vi praktiserer en bestialsk straffeform. Sivil dødsstraff ble avskaffet i Norge ved straffeloven av 1902 (trådte i kraft fra 1905). Det er ingen grunn til å innføre den igjen over hundre år senere.
Oppdatering:
Halvparten av Frp-velgerne vil ha dødsstraff VG Vårt Land
Trist signal, sier Støre til Dagsavisen
Viser innlegg med etiketten Dødsstraff. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dødsstraff. Vis alle innlegg
fredag 29. oktober 2010
fredag 18. juni 2010
Ikke et sivilisert samfunn verdig
Helt siden jeg var en liten gutt har jeg vært fascinert av USA, av landets historie og det amerikanske samfunnet. Besøk der borte har alltid vært en stor opplevelse, og en drøm gikk i oppfyllelse da jeg en gang fikk anledning til å bo og arbeide der en tid.
Men én side ved det amerikanske samfunnet har jeg aldri vært i stand til å forstå, at så mange av statene fortsatt praktiserer dødsstraff. Jeg kjenner naturligvis de historiske forutsetningene for den plass dødsstraffen har i amerikanske opinion, men at de fortsatt ønsker å opptre så usivilisert er gåtefullt. Henrettelsen av Ronnie Lee Gardner i mormonerstaten Utah illustrerer hvor grotesk systemet er der borte. Mannen har sittet innesperret med dødsdom i 25 år. Da skulle man tro at han har sonet nok. Men etter alle disse årene innenfor murene, blir han henrettet. Og TV-bildene er som alltid før. Pårørende, som vitterlig har lidd et forferdelig tap ved den dømtes ugjerning, gir uttrykk for lettelse og nærmest glede over at gjerningsmannen endelig er henrettet. Slike holdninger og en slik praksis er ikke et sivilisert samfunn verdig.
Men én side ved det amerikanske samfunnet har jeg aldri vært i stand til å forstå, at så mange av statene fortsatt praktiserer dødsstraff. Jeg kjenner naturligvis de historiske forutsetningene for den plass dødsstraffen har i amerikanske opinion, men at de fortsatt ønsker å opptre så usivilisert er gåtefullt. Henrettelsen av Ronnie Lee Gardner i mormonerstaten Utah illustrerer hvor grotesk systemet er der borte. Mannen har sittet innesperret med dødsdom i 25 år. Da skulle man tro at han har sonet nok. Men etter alle disse årene innenfor murene, blir han henrettet. Og TV-bildene er som alltid før. Pårørende, som vitterlig har lidd et forferdelig tap ved den dømtes ugjerning, gir uttrykk for lettelse og nærmest glede over at gjerningsmannen endelig er henrettet. Slike holdninger og en slik praksis er ikke et sivilisert samfunn verdig.
mandag 25. januar 2010
Slutt for Saddams fetter
Jeg kan ikke akkurat si jeg sørger over at Ali Hassan al-Majid, kjent som ”Kjemiske Ali”, ikke lenger er blant oss. Etter flere dødsdommer ble Saddam Husseins fetter og tidligere innenriksminister i Irak henrettet i dag morges. Neppe mange vil savne en mann som til de grader gjorde seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. Tilnavnet ”Kjemiske Ali” fikk han etter at han systematisk hadde brukt stridsgasser i de såkalte anfalkampanjene, der mer enn hundre tusen kurdere ble drept og over to tusen kurdiske landsbyer og byer ble ødelagt. Det var folkemord. Han ble også dømt til døden for undertrykkelsen av sjiabefolkningen i Sør-Irak og for massemord på sjiitter i Bagdad.Det er ufattelig hva denne mannen kunne få seg til å gjøre. Men han var ikke alene. Saddam Hussein selv var en tyrann av verste sort, og spyttslikkerne omkring ham gjorde det beste de kunne for å følge opp tyrannens forventninger om å spre død og ødeleggelse, selv blant sitt eget folk. Nå vil en kunne si at de begge har fått som fortjent.
Ikke desto mindre beklager jeg at de ble henrettet. Dødsstraff er en reaksjonsform som ikke er et sivilisert samfunn verdig.
torsdag 23. juli 2009
Frp’er for dødsstraff?
En stortingskandidat for Frp gir uttrykk for at han vil sende Mulla Krekar tilbake til Nord-Irak selv om han risikerer dødsstraff. Blir han dømt til døden så lever jeg godt med det, skriver han ifølge VG på bloggen sin. I likhet med de aller fleste nordmenn har jeg lite til overs for det Mulla Krekar står for. Det foreligger en dom på at han skal utvises fra landet, og jeg håper det vil bli mulig å effektuere dommen. Men vi er forpliktet på menneskerettighetene og skal derfor ikke sende ham tilbake til Nord-Irak så lenge han kan risikere dødsstraff der.
Når stortingskandidat Tom Staahle blir konfrontert med det han selv har ytret, prøver han i første omgang å ro seg unna. Så dobbeltkommuniserer han i verste Frp-stil ved å understreke han at det er hans tanker som kommer frem i bloggen, men at han likevel står for Frps partiprogram, og vil følge norske lover og regler i saken. Frp er imot dødsstraff. Likevel hevder en stortingskandidat at det er greit at en person får dødsstraff. Han bør nå klargjøre hva han selv egentlig står for: Er han for dødsstraff og dermed uenig i partiprogrammet på dette punktet?
Når stortingskandidat Tom Staahle blir konfrontert med det han selv har ytret, prøver han i første omgang å ro seg unna. Så dobbeltkommuniserer han i verste Frp-stil ved å understreke han at det er hans tanker som kommer frem i bloggen, men at han likevel står for Frps partiprogram, og vil følge norske lover og regler i saken. Frp er imot dødsstraff. Likevel hevder en stortingskandidat at det er greit at en person får dødsstraff. Han bør nå klargjøre hva han selv egentlig står for: Er han for dødsstraff og dermed uenig i partiprogrammet på dette punktet?
Abonner på:
Innlegg (Atom)