Fortsatt liv i flausene

Da alle trodde at Storberget og regjeringen og endelig hadde lagt vinterens store flausesaker bak seg, dukker det opp opplysninger som holder i hvert fall blasfemisaken levende. Sp var som kjent imot at blasfemiparagrafen skulle oppheves. NTB opplyste tidlig i februar at det var det Sp-leder Liv Signe Navarsete som var arkitekten bak kompromisforslaget som skapte slikt rabalder, og som hun fikk så mye kjeft for. Ifølge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) var det imidlertid justisminister Knut Storberget selv som før jul fant på å lage kompromisset om en ny blasfemiparagraf. Statsministeren og de to andre partilederne skal så ha ment at forslaget var et godt kompromiss, og Storberget selv mente det burde bli en god sak for regjeringen.

ANB hevder å ha opplysningene fra ”flere regjeringskilder” og skriver at Storberget ikke ønsker å kommentere opplysningene. Det får vi nå se på. Når et seriøst nyhetsbyrå skriver som de gjør, kan det ikke være røyk uten ild. Jeg tviler derfor på at Storberget og statsministeren kan klare å unngå å forholde seg til påstandene. Derfor vil de måtte la høre fra seg – jo før jo heller.

Endelig ferdig

Det ser ut til at Knut Storberget nå endelig skal få slippe fri fra den bedrøvelige hijabsaken, som nærmest tok knekken på ham i vinter. Alt tyder på at Stortingets kontrollkomité vil droppe tanken om å forfølge saken med en høring i Stortinget, slik det ble antydet tidligere. Etter at kontrollkomitéen nå får svar på de spørsmål som komitéen stilte Storberget i brev før han ble syk, vil saken etter alt å dømme bli lagt død. Med mindre Storberget kommer med oppsiktsvekkende nyheter i sitt svar, vil det være en klok avgjørelse.
Oppdatering:
Storberget tar selvkritikk og innrømmer i sin redegjørelse til kontroll- og konstitusjonkomiteen at det ble gitt et feilaktig inntrykk av at en beslutning var fattet i hijab-saken. Men han ønsker ikke å si noe om hvem som la ut den famøse pressemeldingen på departementets hjemmesider, eller andre interne forhold som omhandler selve saksbehandlingen.

På plass igjen

Justisminister Knut Storberget er tilbake på jobb etter fire ukers sykefravær. Han markerer begivenheten med å invitere pressen til frokostmøte for å fortelle hva som skjedde da han ble syk og hvordan han har hatt det under sykdomsperioden.

Det er all grunn til å uttrykke glede over at Storberget er friskmeldt og tilbake i funksjonen som justisminister. Storberget er en dyktig politiker, men til tider kanskje litt for ivrig og på tuppa. I så måte har perioden han nå har bak seg, sikkert lært ham mye.

Det er fornuftig av Storberget å snakke om hva som skjedde for å unngå alle spekulasjoner. Han takker for velfortjent støtte og bomsterhilsener. Jeg merker meg at Storberget, som er kjent for sin evne til å skape oppmerksomhet om seg selv og det han driver med, ikke har opplevd all oppmerksomhet under sykmeldingsperioden like positiv. Han sier noen har forsøkt å gjøre dette til en politisk sak i media.

Jeg tror faktisk at Storberget hadde stått seg på å droppe denne beskyldningen. I hvert fall burde han konkretisere den ved å fortelle hva han sikter til. Ellers blir den stående som en generell beskyldning om ufine metoder fra meningsmotstandere.

Jeg konstaterer at Storberget er på plass igjen – også i mediene. Og ikke før er hans på plass før han kommer i klammeri med politiet igjen.

På helsa løs?

Justisminister Knut Storberget er innlagt på sykehus. Statsministeren opplyser at han er lagt inn til utredning. Mer blir ikke opplyst. Hvis det er den siste tidens hardkjør som er årsaken, ville ikke det være så rart. Justisministeren har vært under hardt press. Politiforbundets Arne Johannessen kaller presset ”ekstremt”. Presset som toppolitikere opplever, har gått på helsa løs også for andre politikere. Statsministeren sier at Storberget nå trenger ro for å kunne komme tilbake og fortsette sitt arbeid i regjeringen. Vi får håpe han kommer seg raskt. Giske skal vikariere som justisminister i Storbergets fravær.

Ingen kommentar – dårlig kommentar

Vi har hørt mye ”Ingen kommentar” fra regjeringens side de siste dagene. Politikere som Knut Storberget og hans politiske rådgiver Hadia Tajik har tidligere vært svært opptatt av å vise seg i mediene. Men når de kommer opp i situasjoner som virkelig krever at de uttaler seg, blir tausheten øredøvende. I kveld skal vi se Hadia Tajik i underholdningsprogrammet ”Nytt på nytt” i NRK. Jeg regner med at hun ikke vil være taus der. På vei inn til programopptaket prøver en nyhetsreporter i NRK å intervjue henne om hajibsaken, som hun er brennhett involvert i. Svar: ”Ingen kommentar”. Jeg noterer prioriteringene.

”Ingen kommentar” er utvilsomt den dårligste av alle kommentarer. Når det er åpenbart at man skylder offentligheten en kommentar, svekker det både troverdigheten og tilliten ikke å si noe som helst. Eller – man svekker sitt ”omdømme” som det heter i dag. Ingen venter at en politiker til enhver tid og på et hvert sted skal kunne svare på alt eller kunne utdype alt. Men det går faktisk an å si nettopp det, at jeg kan ikke svare nå, kom tilbake om en time eller to, så skal jeg svare. Alle ville akseptere et slikt svar, ja, det ville faktisk inngi respekt.

I dag skal Storberget bryte lydmuren. Vi får håpe han har tenkt seg godt om. Fremfor alt bør han forklare hvordan det kan henge sammen at han ikke kjenner til hva hans eget departement har vedtatt. Og gjør Storberget som mange nå forventer og legger hijab-saken død, betyr det at hans sjef, statsministeren, også denne gang har klart å sette seg selv i forlegenhet. Onsdag stod Stoltenberg i Stortinget og sa til folkets kårne og alle oss andre at vi nå må ta oss tid til i ro og mak å ta en debatt om hijab i politiet. Han mente vel da mer enn i to dager? Så får vi se om konsekvensen for Storberget selv blir at han også legges (politisk) ”død”. Langt inn i Ap, der grasrota har presset Storberget til å gjøre retrett, er det nok dem som mener det ville være det beste. Andre ser det som sin oppgave å beskytte rådgiveren. At enkelte i opposisjonen er på statsrådjakt, er ingen overraskelse.

Oppdatering: Som ventet stoppet Storberget det videre arbeidet med departementets vedtak om å tillate hijab i politiet. Et vedtak han for bare kort tid siden mente var meget godt og som han bare noen dager senere plutselig mente det var veldig viktig å få debattert før det ble gjennomført, men som det altså nå er riktig å droppe.
For øvrig ønsket ikke statsråden å si noe som helst om hva som hadde skjedd i departementet i saken, eller "prosessen" som han kalte det, et ord som ble et slags mantra på pressekonferansen, gjentatt til det kjedsommelige, og som i virkeligheten blir det samme som "Ingen kommentar." På ett punkt var han imidlertid krystallklar: partikollega Karita Bekkemellems sammenlikning av bruk bruk av hijab med kjønsslemlestelse karakteriserte han som uhyrlig.
En ting synes det å være enighet om - håpløst dårlig håndtert. Han får trøste seg med at han har tillit hos statsministeren, som kaller Storberget en "formidabel statsråd" - intet mindre. Antagelig vil noen mene det er en aldri så liten overdrivelse. Og Politidirektoratet som også har gått på ei blemme i saken, velger "Ingen kommentar".

3 x ”Ingen kommentar”

NRK avslører at justisministeren ikke visste om at Justisdepartementet offentliggjorde at bruk av hijab skulle tillates som del av politiuniformen. Pådriverne for å få saken igjennom var Storbergets statssekretær, Astri Aas-Hansen, og hans politiske rådgiver, Hadia Tajik. At disse åpenbart har handlet uten at saken var klarert med justisministeren, forklarer Storbergets svært så famlende opptreden da saken eksploderte – uten at det unnskylder Storberget. Han har ansvaret.

NRK har henvendt seg til alle tre, og svarene er ”Ingen kommentar”, ”Ingen kommentar”, Ingen kommentar”. Det bare understreker hvor pinlig denne saken er for hele den politiske ledelsen i Justisdepartementet. Storberget har vi vært vant til å se i alle kanaler så å si hver eneste dag. Men nå er han altså taus, slik han også var det i blasfemisaken. Hans rådgiver, Hadia Tajik, er lansert som det nye store navnet i Ap. Det har ikke manglet på vilje til å søke medieoppmerksomhet fra hennes side. Nylig så vi henne i "Grosvold", der hun fikk stor oppmerksomhet om sine selvpresentasjoner på YouTube. Men nå altså – aldeles taus!

Oppdatering: "Kuppet" til tross, når det gjelder selve saken, begynner den virkelig å bli vanskelig, eller kanskje lett, avhengig av hvordan man ser det. Nå går lederen for Imamfaglig komité i Islamsk Råd, Ahmed Esmaili, ut og sier at kvinnelige muslimske politibetjenter ikke kan bære en ettersittende uniform. De muslimske kvinnene bør primært heller ikke pågripe menn, fordi muslimer ikke skal ha fysisk kontakt med personer fra det motsatte kjønn som de ikke er i familie med, får vi vite. - Ikke akkurat noe bidrag til å gjøre saken lettere for regjeringen, må en vel kunne si. Noen bør vurdere å gå, sier Høyre og Frp. Det letteste for regjeringen vil nok være å ofre en statssekretær og/eller en rådgiver, og så følge Rune Gerhardsens forslag om å legge hele saken død. Men spørsmålet er om Storbergets tabber er blitt så mange at han rett og slett blir sparket. Skjønt, det er vel for nære valget til at det vil skje. Under alle omstendigheter - det begynner å bli bortimot utrolig at Storberget kan gjemme seg bort og sitte så aldeles musestille slik situasjonen er nå.
Ny oppdatering torsdag kveld: Endelig ser det ut til at Storberget har forstått alvoret. Han skal være på vei hjem fra hytta. Dog ikke for å si noe i kveld. Vi må vente til i morgen. Og da droppes antagelig hijab-saken (?) Men selv droppes han nok ikke - uansett hva Siv Jensen sier.

Feigt av Storberget

Når justisminister Knut Storberget går ut med så sterke anklager som han har gjort mot biskop Kvarme, skulle man tro han ville være real nok til å svare på spørsmål om den kritikken han selv får for utspillet. Ikke minst når biskopen går til det relativt uvanlige skritt å skrive brev til kirkeministeren om saken.

Men nei. Vårt Lands sjefredaktør Helge Simonnes forteller at Vårt Land i hele går forsøkte å få Storberget i tale, men Storberget, som ellers benytter enhver anledning til å vise seg i mediene, nektet å stille opp. I Aftenposten nøyer han seg med «dersom Kvarme føler seg mobbet, er jeg den første til å beklage det», som ikke er noen unnskyldning, men kun svada. Som Simonnes ganske riktig uttrykker det: ”Storberget hefter ikke for Kvarmes følelsesliv, men for sine egne ord og handlinger.” Storberget er justisminister, men sier ikke et ord om dommerfullmektigen som begikk et regelrett overtramp ved å foreta partnerskapsinngåelsen i en kirke.

Biskop Kvarme har handlet korrekt i samsvar med Den norske kirkes regler. Likevel går justisministeren i strupen på ham. Kirkerådets leder, Nils-Tore Andersen, spør i Aftenposten og i Vårt Land i dag hva som ville ha skjedd med en politimann om denne ikke fulgte lovene eller politimesterens forordninger, og isteden gjorde som han selv ville? Han ville selvsagt fått sparken. Det kan selvsagt ikke være slik at det bare er i Kirken det skal være anarki, sier Andersen.

Justisminister Knut Storberget opptrer både ynkelig og feigt. Av en statsråd venter en bedre.

Når saken snus på hodet

To unge menn inngikk fredag partnerskap i Kampen kirke. Det vil si, inngåelsen skjedde i våpenhuset ved en dommerfullmektig. Døren stod åpen til kirkerommet der gjestene og prest Siri Sunde var på plass. Der inne nedba hun velsignelse over partnerskapet. Sokneprest Aud Sigurdsen i Kampen kirke foreslo at selve partnerskapsinngåelsen kunne foregå i menighetshuset, mens forbønnshandlingen kunne skje i kirken. ”Men beskjeden jeg fikk tilbake, var at de ikke ønsket noen endringer”, sier hun til Vårt Land.

Så var det altså de to partnerne selv som bestemte. Soknepresten abdiserte fra sin plikt til tross for at hun meget godt visste at hun her har handlet stikk i strid med kirkens ordning. Hennes nærmeste overordnede, domprosten, hadde til overmål gitt klar beskjed etter at biskopen hadde bedt ham ta affære. Også de to unge herrer som inngikk partnerskap, visste hva de gjorde. Den ene av dem er utdannet prest.

Denne ”vielsen” skulle aldri vært foretatt i kirken. Det er selvfølgelig bare noe tøv når soknepresten mente hun hadde sitt på det tørre når partnerskapsinngåelsen ble foretatt i våpenhuset. Saken er at det her skjer et eklatant brudd på kirkens ordning og Kirkemøtets vedtak. En må også kunne spørre på hvilket grunnlag en dommerfullmektig utøver sin tjeneste i en kirke.

Medienes vinkling av saken er typisk: ”Biskop Ole Christian Kvarme klarte ikke å stoppe homobryllupet i Kampen kirke i Oslo.” (Dagbladet) Og: ”Kvarme forsøkte å stanse homobryllup”. (Aftenposten). Jeg har ikke sett et eneste oppslag der budskapet har vært: ”Sokneprest handler i strid med kirkens ordning” eller ”Sokneprest illojal mot Kirkemøtets vedtak”.

I dag er justisminister Storberget påpasselig på banen og blåser seg kraftig opp i en uttalelse til Dagbladet. Han frykter at Kvarmes holdninger ”gir grobunn for hatvold”. Justisministeren bør vite at Kirkemøtet har vedtatt at prester ikke skal vie homofile fordi det ikke finnes en liturgi for det. Han bør også vite at Stortinget har akseptert dette. For øvrig tror jeg ikke noe på at Kvarmes holdning skaper hat og vold. Det er helt andre krefter i samfunnet som fyrer opp under hat og vold enn kirkelige ledere. Som Magne Lerø påpeker i Ledelse i dag, skaper nok Kvarme heller grobunn for hat mot seg selv og andre som mener det samme som ham. Spørsmålet er om ikke Storberget står i fare for å bidra til dette hatet med sine uttalelser.

Storberget kan trygt uttale seg både usaklig og urimelig overfor biskop Kvarme, fordi han vet meget godt at han har opinionen og nærmest en samlet presse med seg. Derfor vil han ikke få et eneste kritisk spørsmål til sine uttalelser. Den mediemessige ensidigheten i homofilispørsmålet nesten total. Et hederlig unntak er Vårt Land. Sjefredaktør Helge Simmones setter Storberget skikkelig på plass i en nettkommentar i dag.

Storberget er frekk nok til å tale på vegne av alle i kirken: ”Vi som er medlemmer av kirken må si at vi ikke finner oss i dette, og vi vil ikke ha det sånn,” sier han. Men han taler i hvert fall ikke på vegne av meg. Jeg er også medlem av kirken – i likhet med mange andre som er enig i Kirkemøtets syn på ekteskapet.

Justisministeren unnser seg heller ikke for å bruke pengemakten som argument. Han sier han ”blir provosert over at en statsfinansiert kirke” kan opptre slik. Med andre ord: Pass dere alle trossamfunn, organisasjoner, institusjoner osv som mottar statsstøtte. Står dere for meninger og holdninger justisministeren ikke liker, så kan det godt hende dere mister statsstøtten. Slik taler en politiker som ynder å tale i toleransens navn.

Biskop Kvarme har sendt et brev til kirkeministeren der han gjør rede for sin håndtering av saken, og der han meget betimelig reagerer på justisministerens manglende respekt for kirkens demokratiske prosesser.