Noen mennesker er åpenbart villige til å gjøre omtrent hva som helst for å få oppmerksomhet. Den tåpelige nissen som fant det for godt å hoppe opp på scenen midt under den spanske artistens framførelse av sitt Grand Prix-bidrag, er en av disse. Hva som skulle være så ustyrtelig morsomt med denne mannens såkalte ”stunts”, er uklart for meg. For min egen del finner jeg det ikke morsomt i det hele tatt, bare tåpelig.
Men mediene hopper på, og mannen får akkurat det han søker – oppmerksomhet i bøtter og spann. Jeg forstår godt at politiet er irritert på mediene som bidrar til at mannen fortsatt oppholder seg i landet, etter alt å dømme for om mulig å foreta nye ulovligheter. Så vil sikkert noen si at jeg ved å skrive dette bidrar til å gi ham ytterligere oppmerksomhet. Men mitt poeng er: Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt sier til VG utlendingsloven gir grunnlag for å utvise mannen. Støttes! Send nissen hjem. Jeg vil ikke savne ham.
Viser innlegg med etiketten Melodi Grand Prix. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Melodi Grand Prix. Vis alle innlegg
onsdag 2. juni 2010
fredag 28. mai 2010
Hvorfor ikke Sverige?
Dagen før finalen i sangstevnet på Fornebu er nasjonen, rettere sagt mediene, opptatt av at Sverige ikke kom til finalen. Det er ikke måte på hvor ille det var at vår nabo i øst røk ut i semifinalen. Musikkjendisene står fram i rad og rekke og beklager det inntrufne. En svensk forståsegpåer sier Sverige blir hånet av Europa. Intet mindre, må vite. Det hjalp ikke at den svenske artisten ifølge en kommentator i Svenska Dagbladet "gick genom rutan", sang bra og så lykkeligere ut enn alle andre.
Så vidt jeg forstår hører visst Sverige etter ekspertenes mening med i finalen i denne sangkonkurransen, visstnok fordi de alltid har vært med. Som om det er noe argument. Eurovision Song Contest er som navnet sier en sangkonkurranse, og da vinner noen og andre taper. Så hvorfor skulle ikke Sverige være blant taperne, likeså vel som noen av de andre?
Alle som nå stønner og oier seg over at Sverige ikke gikk videre, synes å glemme at de ikke har vært alene om å tape. De deler faktisk skjebne med 13 andre deltagerland, blant annet Finland. ”Det er vel litt synd på dem og?” for å sitere en revylinje. Den svenske artisten er naturlig nok skuffet, men sier: ”Jeg er atten år. Jeg har hele livet foran meg”. Antagelig det klokeste som ble sagt etter den såkalte sensasjonen. - Vår mann på Fornebu går til finalen uten å måtte delta i semifinale. Hele nasjonen setter sitt håp til unge Didrik. Ja, kanskje bortsett fra NRK-sjefen da. Han tør vel knapt tenke tanken på å skulle bruke 200 millioner neste år også på dette showet.
Så vidt jeg forstår hører visst Sverige etter ekspertenes mening med i finalen i denne sangkonkurransen, visstnok fordi de alltid har vært med. Som om det er noe argument. Eurovision Song Contest er som navnet sier en sangkonkurranse, og da vinner noen og andre taper. Så hvorfor skulle ikke Sverige være blant taperne, likeså vel som noen av de andre?
Alle som nå stønner og oier seg over at Sverige ikke gikk videre, synes å glemme at de ikke har vært alene om å tape. De deler faktisk skjebne med 13 andre deltagerland, blant annet Finland. ”Det er vel litt synd på dem og?” for å sitere en revylinje. Den svenske artisten er naturlig nok skuffet, men sier: ”Jeg er atten år. Jeg har hele livet foran meg”. Antagelig det klokeste som ble sagt etter den såkalte sensasjonen. - Vår mann på Fornebu går til finalen uten å måtte delta i semifinale. Hele nasjonen setter sitt håp til unge Didrik. Ja, kanskje bortsett fra NRK-sjefen da. Han tør vel knapt tenke tanken på å skulle bruke 200 millioner neste år også på dette showet.
lørdag 16. mai 2009
Dra til med fela, Alexander!
Det dags for finale i Russlands hovedstad. Hele Europa med Norge og Aserbajdsjan i spissen lever i intens spenning før det braker løs i kveld. Nettavisene holder oss oppdatert time for time om hva vår mann i Moskva gjør, spiser, sier og tenker, og om hva alle andre sier og mener om vår deltaker. Journalistene løper rundt i håp om å kunne finne en skandale. Foreløpig har det vært tynne greier. Man har liksom ikke klart å få noe særlig ut av historien om den russiske dommeren. Men det kan endre seg i kveld hvis Sverige vinner. VG Nett har gjort et scoop ved å ha fått tilgang til en videohilsen til unge Rybak fra hans bestemor i Hviterussland, formidlet av en hviterussisk TV-journalist. Jo, dette er stort. Vinner VI ikke i kveld, er det noe galt med musikksmaken til de europeiske folk.
Spøk og fleip til side. Uansett fesjå, mediehysteri, glitter og fjas, Norge stiller med en usedvanlig begavet og moden musiker som går utenpå det aller meste som har vist seg fram i dette sirkuset. Han vinner, sier Bobbysocksdamene. Vi sier lykke til, Alexander! Dra skikkelig til med fela og la hele Europa få høre hvordan en god poplåt skal lyde! Jamen skal vi heie på deg i kveld!
Spøk og fleip til side. Uansett fesjå, mediehysteri, glitter og fjas, Norge stiller med en usedvanlig begavet og moden musiker som går utenpå det aller meste som har vist seg fram i dette sirkuset. Han vinner, sier Bobbysocksdamene. Vi sier lykke til, Alexander! Dra skikkelig til med fela og la hele Europa få høre hvordan en god poplåt skal lyde! Jamen skal vi heie på deg i kveld!
torsdag 14. mai 2009
Skandalen ble unngått
Utover å kaste dritt på de andre utøverne, var NRKs reporter ved det store sangstevnet i Moskva mest opptatt av hvilken skandale det ville være om Norges utøver i konkurransen ikke kom til finalen.
Skandalen ble unngått.
Vi kan puste lettet ut, så langt.
Nasjonens ære er reddet, så langt.
VI kom til finalen!
Men statsministerens telegram til vinneren må nok vente enda en stund.
Gullet er ennå ikke i boks.
Men det er bare et tidsspørsmål.
Finalen går på lørdag.
Gjør deg klar til å skrive, Stoltenberg!
Og Kong Harald med!
Det mangler ikke dekning av stevnet:
DB Aftenposten VG VG TV2 NRK VG DB DB VG DB VG
Skandalen ble unngått.
Vi kan puste lettet ut, så langt.
Nasjonens ære er reddet, så langt.
VI kom til finalen!
Men statsministerens telegram til vinneren må nok vente enda en stund.
Gullet er ennå ikke i boks.
Men det er bare et tidsspørsmål.
Finalen går på lørdag.
Gjør deg klar til å skrive, Stoltenberg!
Og Kong Harald med!
Det mangler ikke dekning av stevnet:
DB Aftenposten VG VG TV2 NRK VG DB DB VG DB VG
onsdag 13. mai 2009
Det kollektive hysteriet
Liten tvil om hva som vil være i fokus for nasjonens interesse i dagene framover. Allerede for lengst er Melodi Grand Prix en sikker vinner på tabloidenes førstesider, både på papir og på nettet. Jeg har ikke oversikt over hvor stor interessen er i alle landene som deltar i Eurovision Song Contest (ESC), men mye tyder på at hysteriet når de store høyder i stadig flere land.
For min egen del har interessen dabbet noe av de siste årene. Noen vil sikkert si det har med alderen å gjøre. Kanskje det. Jeg merker i hvert fall at det blir litt for mye glitter og stas, og frem for alt for mye hysteri. Som forholdsvis ”altetende” når det gjelder musikk, er jeg heller ikke helt uten en viss popmusikalsk interesse. Men etter hvert som alt fjaset omkring sangkonkurransen har økt, føler jeg at selve musikken er kommet i bakgrunnen. Tatt i betraktning hvor mye dårlig som har vært presentert gjennom årene, er det kanskje like greit at selve showet mer blir hovedsaken, selv om det altså blir litt for mye for meg.
Derimot må jeg innrømme at selve konkurransemomentet fascinerer meg. Det er vel nettopp her en finner årsaken til at en tross alt følger litt med, og slik selv tar litt del i hysteriet. Etter at det ble innført semifinaler, er dette momentet blitt ytterligere skjerpet, og det ligger alltid en viss spenning i å følge opptellingen, selv om en knapt har hørt låtene og sett på framføringen. Det er naturligvis i den nasjonale patriotismen hemmeligheten ligger. Her utløses de samme følelsene og det samme engasjementet som når en følger de store idrettskonkurransene. At mange nye europeiske nasjoner har kommet med i konkurransen, har bidratt til å forsterke konkurransemomentet, og det er interessant å konstatere at for disse nasjonene, ser det ut til å bety svært mye å hevde seg i ESC. Det er forståelig.
Jeg har registrert at det knytter seg store forhåpninger den til den norske deltageren, som knuste sine konkurrenter i den norske finalen. Nå har mediene dekket omtrent alle hans skritt så langt i Moskva, og sannelig har de ikke også klart å finne fram til en ”skandale”. Så kan det vel sies at å stille på fest hos en av dommerne kanskje ikke er det smarteste han har gjort der borte, selv om han bedyrer at han ikke drakk vodka, og NRK-ansvarlige sier det dreier seg om en ikke-sak. Andre sier han må tåle ”granskning”. Hele greia ser ut il å være storm - om ikke i vodkaglass - så i vannglass. Men det har gitt mediene mye skrive om. Og det blir nok flere ”skandaler” – om ikke nødvendigvis knyttet til vår representant, som av en tidligere deltager oppfordres til å passe seg.
Som ofte er når Norge har en lovende deltager i en internasjonal konkurranse, kan det nærmest virke som om norske medier allerede har utropt ham til vinner. Om så var, ville jo det være hyggelig for en utvilsomt begavet ung musiker, som åpenbart er mer talentfull enn de fleste som har representert Norge i konkurransen tidligere. Men musikalsk kvalitet er ikke nødvendigvis noen garanti for at man når opp når sirkuset er blitt vel så viktig som det musikalske. Jeg tør knapt tenke på hvilket kollektivt traume nasjonen vil gå inn i hvis Alexander Rybak skulle bli slått ut i semifinalen. Spesielt etter at både Sverige, Finland og Island kom til finalen. Men uansett hvordan det går, har han talent nok til å gjøre en stor karriere som artist. Blant annet blir det spådd at han vil bli en superstjerne i Russland.
Se også:
Svensk dill-dall
Ville ikke kjøpt "Fairytale"
Nesten litt skummelt
Rybak takker
For min egen del har interessen dabbet noe av de siste årene. Noen vil sikkert si det har med alderen å gjøre. Kanskje det. Jeg merker i hvert fall at det blir litt for mye glitter og stas, og frem for alt for mye hysteri. Som forholdsvis ”altetende” når det gjelder musikk, er jeg heller ikke helt uten en viss popmusikalsk interesse. Men etter hvert som alt fjaset omkring sangkonkurransen har økt, føler jeg at selve musikken er kommet i bakgrunnen. Tatt i betraktning hvor mye dårlig som har vært presentert gjennom årene, er det kanskje like greit at selve showet mer blir hovedsaken, selv om det altså blir litt for mye for meg.
Derimot må jeg innrømme at selve konkurransemomentet fascinerer meg. Det er vel nettopp her en finner årsaken til at en tross alt følger litt med, og slik selv tar litt del i hysteriet. Etter at det ble innført semifinaler, er dette momentet blitt ytterligere skjerpet, og det ligger alltid en viss spenning i å følge opptellingen, selv om en knapt har hørt låtene og sett på framføringen. Det er naturligvis i den nasjonale patriotismen hemmeligheten ligger. Her utløses de samme følelsene og det samme engasjementet som når en følger de store idrettskonkurransene. At mange nye europeiske nasjoner har kommet med i konkurransen, har bidratt til å forsterke konkurransemomentet, og det er interessant å konstatere at for disse nasjonene, ser det ut til å bety svært mye å hevde seg i ESC. Det er forståelig.
Jeg har registrert at det knytter seg store forhåpninger den til den norske deltageren, som knuste sine konkurrenter i den norske finalen. Nå har mediene dekket omtrent alle hans skritt så langt i Moskva, og sannelig har de ikke også klart å finne fram til en ”skandale”. Så kan det vel sies at å stille på fest hos en av dommerne kanskje ikke er det smarteste han har gjort der borte, selv om han bedyrer at han ikke drakk vodka, og NRK-ansvarlige sier det dreier seg om en ikke-sak. Andre sier han må tåle ”granskning”. Hele greia ser ut il å være storm - om ikke i vodkaglass - så i vannglass. Men det har gitt mediene mye skrive om. Og det blir nok flere ”skandaler” – om ikke nødvendigvis knyttet til vår representant, som av en tidligere deltager oppfordres til å passe seg.
Som ofte er når Norge har en lovende deltager i en internasjonal konkurranse, kan det nærmest virke som om norske medier allerede har utropt ham til vinner. Om så var, ville jo det være hyggelig for en utvilsomt begavet ung musiker, som åpenbart er mer talentfull enn de fleste som har representert Norge i konkurransen tidligere. Men musikalsk kvalitet er ikke nødvendigvis noen garanti for at man når opp når sirkuset er blitt vel så viktig som det musikalske. Jeg tør knapt tenke på hvilket kollektivt traume nasjonen vil gå inn i hvis Alexander Rybak skulle bli slått ut i semifinalen. Spesielt etter at både Sverige, Finland og Island kom til finalen. Men uansett hvordan det går, har han talent nok til å gjøre en stor karriere som artist. Blant annet blir det spådd at han vil bli en superstjerne i Russland.
Se også:
Svensk dill-dall
Ville ikke kjøpt "Fairytale"
Nesten litt skummelt
Rybak takker
fredag 11. mai 2007
Minst viktig av det uviktige
Med en liten omskriving av pave Johannes Paul II’s berømte uttalelse om fotball som det viktigste av alt uviktig her i verden, vil jeg i disse Grand Prix-tider si at av alt uviktig er Grand Prix det minst viktige.
Dette som en passe motvekt mot det hysteriet en ser utspille i forbindelse med seansen i Helsingfors. I går røk Norges bidrag ut i semifinalen. Akk og ve for en ulykke, skal vi tro oppslagene i enkelte aviser i dag. "Drømmen som brast”, heter det over mange spalter. Jeg var så vidt innom programmet på NRK 1 i går kveld, men orket ikke å lytte lenge til den norske kommentatorens klissete bønner om at ”nå må Norge gå til finalen” – ”og ”vær så snill da, la oss komme til finalen”.
I dag sutrer den svenske opphavsmannen til den melodien som representerte Norge over at de øst-europeiske landene stemte på hverandre. Ja vel, og hva så? Er det ikke nettopp dette også Norge alltid har forventet av sine naboland? Hvor mange ganger har vi ikke i tidligere år hørt den norske kommentatoren besvære seg over at Sverige og Danmark ikke ga det norske bidraget flere stemmer?
Grand Prix bør deles, sier låtskriveren, én konkurranse for tidligere øst-europeiske land, og én for vest-Europa. ”Vi snakker tross alt om to forskjellige musikkulturer”, sier han. Jeg har et bedre forslag, en konkurranse for Toten og en for resten av Europa. Da vinner vi – kanskje.
Dette som en passe motvekt mot det hysteriet en ser utspille i forbindelse med seansen i Helsingfors. I går røk Norges bidrag ut i semifinalen. Akk og ve for en ulykke, skal vi tro oppslagene i enkelte aviser i dag. "Drømmen som brast”, heter det over mange spalter. Jeg var så vidt innom programmet på NRK 1 i går kveld, men orket ikke å lytte lenge til den norske kommentatorens klissete bønner om at ”nå må Norge gå til finalen” – ”og ”vær så snill da, la oss komme til finalen”.
I dag sutrer den svenske opphavsmannen til den melodien som representerte Norge over at de øst-europeiske landene stemte på hverandre. Ja vel, og hva så? Er det ikke nettopp dette også Norge alltid har forventet av sine naboland? Hvor mange ganger har vi ikke i tidligere år hørt den norske kommentatoren besvære seg over at Sverige og Danmark ikke ga det norske bidraget flere stemmer?
Grand Prix bør deles, sier låtskriveren, én konkurranse for tidligere øst-europeiske land, og én for vest-Europa. ”Vi snakker tross alt om to forskjellige musikkulturer”, sier han. Jeg har et bedre forslag, en konkurranse for Toten og en for resten av Europa. Da vinner vi – kanskje.
Abonner på:
Innlegg (Atom)