Hver gang det skjer en forferdelig tragedie, heter det: ”Jeg trodde aldri dette kunne skje hos her hos oss.” Det gjelder enten det dreier seg om naturkatastrofer eller ugjerninger begått av mennesker. Slik også etter tragedien i Winnenden i Tyskland.
Selvfølgelig går vi ikke rundt og tror eller venter på at slike fryktelige ting skal skje. På den annen side undrer det meg at vi blir så overrasket. Erfaringen viser jo at det skjer. Og det skjer nettopp på de uventede stedene. Men ”alle steder” er ”uventede steder” når det gjelder slike hendelser. Derfor skal vi være forsiktige med å si at det kan ikke skje her hos oss. Jo, det er nettopp det det kan.
På denne bakgrunn er jeg litt overrasket over at en dyktig voldsforsker som Ragnhild Bjørnebekk kan si at det er helt usannsynlig at tragedier som de vi har sett i USA og Tyskland de siste dagene kan ramme Norge. Det samme sa de ganske sikkert også i Winnenden. Bjørnebekk mener at vi i Norge er gode til å fange opp barn og unge som sliter med ulike problemer og at vi har gode programmer for slikt som fungerer godt. Det er bra, og enda mer bør gjøres for å hjelpe barn og unge som sliter. Det er også viktig ikke å hausse opp unødig frykt for det verste. Men jeg tror vi gjør klokt i å være realistiske. Bjørnebekk føyer da også klokelig til at en aldri kan være helt sikker og at en derfor aldri skal si aldri.
I Oslo-skolen er man realistiske. Der har de økt beredskapen fordi de ønsker å være så godt forberedt som mulig dersom en skolemassakre skulle skje.
4 kommentarer:
Med utgangspunkt i de massakrene som har vært, tror jeg man bør være mer oppmerksom i Volda og på Røros enn i Oslo. Slikt skjer helst på små steder, der unge mennesker som skiller seg ut lett blir helt alene og kan dyrke overmenneskefantasiene sine uten motstand.
Å konkludere med om noe slikt kan skje eller ikke kan skje i Norge, er rett og slett ikke mulig. Derfor bør ikke eksperter prøve å konkludere.
Men det er relevant og interessant å diskutere faktorer som ligger til grunn for at det skjer, og i hvilken grad disse faktorene er til stede i Norge.
Forøvrig er jeg ikke enig i Pettersens karakteristikk: ".. dyrke overmenneskefantasiene sine".
Er det noe som tyder på at flertallet unge som begår slike handlinger dyrker fantasier om at de er "overmennesker"?
Jeg tror mer på at de dypest sett er ensomme, føler at de ikke passer inn, og er forvtilte over at de ikke blir sett eller verdsatt. De utvikler et irrasjonelt hat mot samfunnet, eller bestemte deler av samfunnet (f.eks skolen, som skulle vært deres sosiale arena, men der de føler seg avvist). Mest sannsynlig kombinert med mer komplekse årsaker (oppvekst, hendelser, psykiske lidelser).
Jeg vet ikke.. Men å påstå at hovedårsaken til tragediene er "dyrking av overmenneskefantasier", virker for enkel - og en smule tenendiøs.
Ved begge de finske skolemassakrene, og ved flere av de amerikanske, har gjerningsmennene gitt uttrykk for klare overmenneskeforestillinger, gjerne i form av direkte henvisninger til en forstokket lesning av Nietzsche. Så helt ufundert er det ikke.
Min kollega Didrik Søderlind skrev innsiktsfullt om dette etter den første finske massakeren:
http://www.fritanke.no/KOMMENTAR/2008/Overmenneskene_fra_gutterommet/
Legg inn en kommentar