At den kjente korrupsjonsjegeren Eva Joly er valgt inn i EU-parlamentet for De grønnes Paris-liste kan med rette betegnes som historisk. Hun er den første personen med norsk statsborgerskap til å delta for fullt i EUs folkevalgte organ. Det historiske ligger i at Norge ikke er medlem av EU. Men hva med legitimiteten til et valg som bare har oppslutning fra halvparten av velgerne? Det bør være et alvorlig problem både for Joly og hennes medrepresentanter i EU-parlamentet. Den mangelfulle interessen for valget blant mange ser også ut til å ha gitt muligheter for ekstreme høyrepartier og for partier med smale interesseområder.
I Sverige fikk det nystiftede Piratpartiet 7,1 prosent av stemmene og blir med det representert i EU-parlamentet. Partiet er stort sett bare opptatt av frihet på internett, legalisering av ikke-kommersiell fildeling samt personvern. Viktige saker for unge mennesker, og et kraftig varsko om at tradisjonell tenkning på dette området ikke holder. Samtidig sier det vel egentlig ganske mye om dette valget at et parti med et så smalt interesseområde får så stor oppslutning. Det faktum at Piratpartiet er blitt det tredje største partiet i Sverige når det gjelder antall medlemmer, sier også noe om karakteren av den appell politisk arbeid har til mange i dag.