Pinlig og ydmykende

Enighet om Akertransaksjonene, heter det i en pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet. Transaksjonene mellom Aker Solutions AS og selskaper i Aker ASA-konsernet skal behandles på generalforsamling i Aker Solutions ASA. Dermed kan det høres ut som regjeringen har vunnet en seier. Slik vil nok regjeringen også at vi skal forstå det. Men saken er at Kjell Inge Røkke har fått det akkurat som han ville. De store eierne er nemlig blitt enige om at både transaksjon og pris skal aksepteres. Staten vil altså stemme for transaksjonene på generalforsamlingen. Riktig nok mener regjeringens prisanalytiker at prisen var 625 mill for høy. Men Brustad vet ikke om den riktig eller ”gæli”.

Generalforsamlingen blir bare av symbolsk betydning og vil ikke endre noe som helst. Den fungerer som et skuebrød for at Brustad skal kunne si at hun har vunnet fram med sitt krav. Brustad har i realiteten gått på et totalt nederlag, en skikkelig knock out, som en kommentator beskriver det. Aksjonæravtalen skal imidlertid reforhandles. Dermed blir det dokumentert at statsråd Dag Terje Andersen gjorde en slett jobb da han inngikk avtalen. Pinlig både for Brustad og Andersen. Opposisjonspolitikerne i Stortingets kontrollkomite får en stor stund når disse statsrådene skal grilles om sin befatning med saken.

Se også:
Slik vant Røkke over Brustad
Stolte blindt på Røkke-rådgiver
Vurderte bare tre selskaper
Flåthen refser pressen

Opsjoner og grums

Opsjonsdramaet i Hydro ser ut til å gli over. Mye rart er rotet opp i denne saken. De fleste av oss har fått med seg at de store gutta i næringslivet er godt betalt, og kan øke bankkontoen kraftig gjennom opsjoner, bonuser o.l. hvis det går bra i bedriften. Jeg misunner dem ikke. Men undrer meg nok litt over hvor lite klokskap som til tider demonstreres fra dem som tjener best i dette samfunnet. Man kunne ikke ane at Hydro skulle gå så godt, heter det nå når opsjonsgevinsten når opp i de store høyder. Ikke det? Pussig at næringslivsledere blir overrasket over at det kan gå veldig bra i bedriften. Er det ikke nettopp det man jobber for?

Personlig mener jeg det er helt ok at toppledere enten det er i næringslivet eller andre steder tjener godt. De jobber hardt, har et stort ansvar og kan sparkes når som helst. Svært god lønn er derfor vel fortjent. Men jeg kan ikke forstå at det ikke skulle rekke med det? Hvorfor alt dette opsjons- og bonusstyret som skaper så mye rabalder? Skulle ikke en særdeles god lønn være motivasjon god nok for å gjøre en god jobb?

Opsjonssaken i Hydro har for øvrig virvlet opp mye grums. Statsråd Dag Terje Andersens agering har ikke vært imponerende. Her har det tydeligvis vært viktig å redde sitt politiske skinn. Bestillingsverket fra advokatfirmaet BA-HR må ha vært et ledd i disse bestrebelsene. BAHR leverte på rekordtid en utredning som er karakterisert som et makkverk. På syltynt grunnlag skaper advokatfirmaet inntrykk av at Reiten har begått lovbrudd. Statsråden brukte konklusjonen for det den var verd. Mediene kjørte konklusjonen som toppnyheten gjennom en hel dag, og alle måtte sitte igjen med et inntrykk av at Reiten er en kriminell. Man kan sikkert si mye om Reiten. Men det bør dokumenteres bedre enn dette at han har begått lovbrudd.

Igjen ser vi et eksempel på at de store advokatfirmaene som tjener rått med penger, leverer de konklusjoner og råd oppdragsgiverne ønsker. At flere av advokatene har nær tilknytning til Ap og regjeringsapparatet, inngir ikke akkurat tillit til at vurderingen er tilstrekkelig uhildet.

Jeg noterer at Hydros bedriftsforsamling holdt hodet kaldt, la så vel statsrådens bestillingsverk som hans underkjenning av Hydrostyrets saksbehandling til side, og fattet selvstendige beslutninger.

Ikke bare Hydrostyret bør ta selvkritikk i denne saken.