Personlig ser jeg ikke på politisk TV-reklame som noen stor vinning for det politiske liv i Norge. Tvert imot mener jeg slik reklame bare bidrar til å fordumme debatten. Men det betyr ikke nødvendigvis at den bør forbys. Og når det norske forbudet fører til dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, burde saken være klar.
Giskes forsøk på å ta innersvingen på domstolen virker ganske så underlig, for å si det mildt. Han anker ikke dommen, men vil i stedet endre NRK-plakaten slik at den får inn følgende formulering: ”Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen”.
John Olav Egeland i Dagbladet har vel mye rett i at Giske med dette ”demonstrerer for hele Norge at det er statsråden, ikke kringkastingssjefen, som er NRKs øverste redaksjonelle leder.” Hvordan kringkastingsjefen kan være komfortabel med ordningen, er vanskelig å forstå.
Høyre provoserer Giske ved å sende en Høyre-reklamefilm på TV Aftenbladet.
Viser innlegg med etiketten Politisk reklame. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Politisk reklame. Vis alle innlegg
torsdag 12. mars 2009
onsdag 11. mars 2009
Ikke politisk TV-reklame likevel
Noen gledet seg for tidlig, andre tok sorgene på forskudd. Giske har funnet på en vri slik at Regjeringen slipper å anke dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) samtidig som forbudet mot politisk TV-reklame opprettholdes. De små partiene skal få redaksjonell dekning i valgsendingene ved at NRK-plakaten endres. På den måten mener Giske at kravet fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen blir ivaretatt uten at det må åpnes for politisk TV-reklame. Høyre mener dette er et overgrep mot NRKs redaksjonelle frihet og mener Kringkastingsjefen bør gå av i protest.
Ytterligere fordumming av debatten
Regjeringen har ifølge NRK bestemt seg for ikke å anke dommen i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om at det norske forbudet mot politisk TV-reklame krenker ytringsfriheten. TV Vest viste i forbindelse med kommunevalget i 2003 tre reklamesnutter for Rogaland Pensjonistparti. For dette fikk de en bot på 35.000 kroner, som de nektet å vedta. Etter å ha tapt i både lagmannsretten og høyesterett, klaget TV Vest den norske stat inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og vant fram.
Regjeringen er uenig i dommen og har vurdert å anke, men nå har Giske altså gitt opp tanken på å få omgjort dommen. I stedet vil regjeringen innføre strenge regler som vil begrense omfanget av politisk reklame i fjernsynet. Det gjelder bl a regler for pengebruk og sendetid. Dessuten vil en vurdere pålegg for norske kanaler til å sende reklame for alle politiske partier før et valg.
Tatt i betraktning at hele det offentlige rom er full av politisk reklame, er det egentlig liten grunn til at slik reklame skal være forbudt i fjernsynet, selv om TV riktig nok er et sterkt medium. På den annen side har ikke fjernsynsmediet lenger en så en dominerende plass i samfunnet som for noen år siden. Noen frykter amerikanske tilstander med negativ reklame og svertekampanjer mot politiske motstandere. Her har politikerne et ansvar for å opptre sømmelig. Vi får håpe de er seg sitt ansvar bevisst. Muligens er det naivt, men jeg tror faktisk at her i landet vil regelrette svertekampanjer slå tilbake på dem som måtte gi seg ut på den slags.
Et viktig argument mot TV-reklame er at det vil favorisere pengemakten i den politiske debatten. Mulig det. I så fall må en spørre hvem som sitter med denne makten. Ap får millioner av fagbevegelsen. Så lenge SV og Sp er i regjering med Ap faller det litt også på dem. Høyresiden får sine millioner fra bedriftseiere. Sentrumspartiene får lite. Om eller hvordan Giske vil regulere dette, blir interessant å se.
Min innvending mot politisk reklame i et medium som TV ligger i at det vil bidra til en ytterligere fordumming av den politiske debatten. Denne debatten er allerede tabloid nok til at den ikke trengs å bli forsterket av de overforenklinger som reklamesnutter på et halvt minutt vil representere. Men en kan jo håpe på at TV-stasjonene ser sitt ansvar og satser mer enn før på opplysende og analyserende programmer og debatter.
Regjeringen er uenig i dommen og har vurdert å anke, men nå har Giske altså gitt opp tanken på å få omgjort dommen. I stedet vil regjeringen innføre strenge regler som vil begrense omfanget av politisk reklame i fjernsynet. Det gjelder bl a regler for pengebruk og sendetid. Dessuten vil en vurdere pålegg for norske kanaler til å sende reklame for alle politiske partier før et valg.
Tatt i betraktning at hele det offentlige rom er full av politisk reklame, er det egentlig liten grunn til at slik reklame skal være forbudt i fjernsynet, selv om TV riktig nok er et sterkt medium. På den annen side har ikke fjernsynsmediet lenger en så en dominerende plass i samfunnet som for noen år siden. Noen frykter amerikanske tilstander med negativ reklame og svertekampanjer mot politiske motstandere. Her har politikerne et ansvar for å opptre sømmelig. Vi får håpe de er seg sitt ansvar bevisst. Muligens er det naivt, men jeg tror faktisk at her i landet vil regelrette svertekampanjer slå tilbake på dem som måtte gi seg ut på den slags.
Et viktig argument mot TV-reklame er at det vil favorisere pengemakten i den politiske debatten. Mulig det. I så fall må en spørre hvem som sitter med denne makten. Ap får millioner av fagbevegelsen. Så lenge SV og Sp er i regjering med Ap faller det litt også på dem. Høyresiden får sine millioner fra bedriftseiere. Sentrumspartiene får lite. Om eller hvordan Giske vil regulere dette, blir interessant å se.
Min innvending mot politisk reklame i et medium som TV ligger i at det vil bidra til en ytterligere fordumming av den politiske debatten. Denne debatten er allerede tabloid nok til at den ikke trengs å bli forsterket av de overforenklinger som reklamesnutter på et halvt minutt vil representere. Men en kan jo håpe på at TV-stasjonene ser sitt ansvar og satser mer enn før på opplysende og analyserende programmer og debatter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)