”The buck stops here!”

Justisminister Knut Storberget har ikke akkurat hatt noen stor uke. Det er blitt riper i lakken, en må vel nesten si at det ble en bulk også, bl a på grunn av et par politiske medarbeidere som ikke helt har skjønt hva jobben deres består i. Hvorvidt flausene vil innvirke på de politiske meningsmålingene på sikt, får tiden vise. Men Storberget selv har i hvert fall skjønt at det er han som har ansvaret. Det skal han ha ros for. Kanskje har han lest om Harry S. Truman, som jeg skrev om på bloggen sist onsdag.

Truman var USA’s president i de første årene etter 2. verdenskrig. Han er bl a kjent for sine kraftfulle taler og et til dels saftig språk, som han lærte da han i sin ungdom arbeidet og levde blant anleggsarbeidere ved Santa Fe Railroad. Han var kort og effektiv i sin direkte uttrykksmåte, noe hans berømmelige svar på invitasjonen til hans egen presidentinnsettelse er et godt eksempel på.

Et annet eksempel er teksten på et lite bordskilt han hadde på arbeidspulten sin i Det Ovale Rom i Det Hvite Hus. Bordskiltet var laget av valnøttre og hadde en glassplate med denne påmalte teksten: ”The buck stops here!”. På baksiden stod: ”I’m from Missouri”, for at han ikke skulle glemme hvor han kom fra. ”The buck stops here” refererer til uttrykket ”passing the buck”, som betyr å dytte ansvaret eller skylden over på en annen. Truman ønsket å fortelle alle som kom inn på hans kontor at presidentens jobb var å ta avgjørelser og at det endelige ansvaret alltid lå hos ham.

Truman refererte flere ganger til bordskiltet i sine taler, bl a i avskjedstalen til det amerikanske folk i januar 1953: "The President - whoever he is - has to decide. He can't pass the buck to anybody. No one else can do the deciding for him. That's his job.”