Øivind Benestad skriver i en kronikk i Aftenposten i dag om konsekvensene av den nye ekteskapsloven som trådte i kraft fra 1. januar. Han har utvilsomt rett i at den nye loven – med alle de øvrige lovendringene som er gjort som en konsekvens av den nye ekteskapsloven – representerer et stort samfunnsmessig eksperiment med barn i hovedrollen.
Benestad slår fast at ekteskapet nå er radikalt omdefinert: ”Hittil er ekteskapet blitt definert ut fra kjønn, antall, alder og slektsnærhet. Ektepar må altså være mann og kvinne, kun to, minst 18 år og ikke i nær slekt. Stortinget har nå fjernet den eneste delen av definisjonen som er universelt anerkjent, nemlig kjønnsbestemmelsen. Ekteskapet er blitt endret i sin grunnstruktur.”
I de senere årene er det gjort mye for å bringe far mer inn i det praktiske ansvaret for barna og barneoppdragelsen. Den paradoksale konsekvens av de nye lovendringene er at far her blir definert over og ut. Staten har nå tiltatt seg retten til på barnas vegne å velge bort far. Barnets biologiske far og hele hans slekt blir definert som overflødig.
At den nye ekteskapsloven gjør det lovstridig å forskjellsbehandle enkjønnet og tokjønnet ekteskap vil merkes på mange områder, ikke minst i skolen. Der vil kravet nå være at all undervisning og omtale mor og far konsekvent skal likestilles med ”mor-mor” og ”far-far”.
”Fordi grunnleggende samlivsmessige rammer, roller og forventninger nå blir oppløst, får alle norske barn og ungdommer en ny og krevende utfordring, skriver Benestad. «Skal jeg gifte meg med en mann eller med en dame?» Begge muligheter vil i skole, media og ungdomskulturen bli presentert som åpne for alle. Norske barn vil lære at to mammaer eller to pappaer er like naturlig og normalt som mor og far. Man behøver ikke være profet for å skjønne at denne ideologien kan føre til forvirring og usikkerhet i mange barns utvikling av identitet, seksualitet og selvbilde”, skriver Benestad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar