Mange har brukt store ord i sin kritikk av stortingsrepresentanter som kom i søkelyset da Riksevisjonen i høst kom med en rapport om at representantene hadde fått utbetalt for mye pensjon. Også riksrevisor Jørgen Kosmo gikk høyt ut på banen med ganske så skråsikre påstander om at reglene var så enkle å forstå at alle burde ha skjønt at de hadde fått utbetalt for mye. Jeg har aldri forstått at reglene skulle være så enkle, spesielt ikke når medlemmer av stortingets eget pensjonsstyre kunne uttale seg stikk i strid med hverandre om hvordan reglene skulle tolkes. (Se bloggen min 27. august 2008.)
Etter at utvalget som har gransket saken, har kommet med knallhard kritikk av Riksrevisjonen, må Kosmo nå bite i seg sine arrogante uttalelser. Utvalget sier at Riksrevisjonen selv har misforstått nettopp de reglene som Kosmo hevdet var så enkle å forstå. Det viser at vi har en riksrevisjon vi ikke kan stole på. De som skal være eksperter på å tolke reglene, har sviktet. Da er det ikke nok at Kosmo legger seg flat og ber Berntsen og Dalheim om unnskyldning for at de er blitt hengt ut som pensjonsjuksere. Kosmo bør også be de andre som ble hengt ut, om unnskyldning. Spørsmålet bør stilles om Kosmo bør vurdere sin stilling etter å ha sviktet så ettertrykkelig.
Det skrives at Berntsen og Dalheim er ”frikjent” av utvalget. Dermed skapes det lett et inntrykk av at de øvrige som etter utvalgets mening har fått utbetalt for mye, er pensjonsjuksere. Noen roper opp om at de må straffes. Arne Strand i Dagsavisen er blant dem som oppkaster seg til dommer og skriver at ”bøter må vurderes”. Både Strand og andre burde dempe seg. Når pensjonsordningen er så uklar at selv Riksrevisjonen ikke har forstått den, blir det ganske så urimelig å forlange at de skal framstå så krystallklare for andre. Spesielt urimelig blir det når pensjonsmottakeren nettopp fordi han/hun er usikker på reglene, henvender seg til dem som har ansvaret for å forvalte ordningen med spørsmål om utbetalingen er korrekt, slik for eksempel Kjell Magne Bondevik har gjort.
Også Stortinget får sterk kritikk av utvalget. De som her først og fremst har ansvaret for å forvalte ordningen og tolke reglene, dvs pensjonsstyret og Stortingets direktør, har sviktet. Hver enkelt pensjonsmottaker har også ansvar for å følge med. Men det var nettopp hva Bondevik gjorde. Derfor henvendte han seg til styret for ordningen for å være sikker på at utbetalingen var rett. En bør kunne forvente å få riktig informasjon når en spør.
Det blir hevdet at stortingsrepresentantene ikke skal behandles annerledes enn andre folk. Nettopp! Men hvem mener det ville være rimelig å straffeforfølge en pensjonist eller trygdemottaker som etter å ha opptrådt i samsvar med informasjon som han på eget initiativ har innhentet fra NAV, har fått utbetalt for mye?
1 kommentar:
Jeg synes Arne Strand bør være forsiktig med å utnevne seg selv til bøddel. De fleste av oss skjønte at de pensjonerte stortingsrepresentantene handlet i god tro. Flere hadde jo også spurt om hjelp for å sjekke at de hadde fulgt reglene riktig. Når flere av de som burde kunne reglene presterte å tolke reglene forskjellig, er det kanskje en grunn til at mye har gått litt over stokk og stein.
Legg inn en kommentar