Den ene er Arne Arnesen Bjørge fra Øyer i Gudbrandsdalen.
Arne kom fra meget fattige kår og arbeidet som ung en tid som gårdsgutt hos
Hans Nielsen Hauge på Bredtvedt. Han reiste i mange år som predikant rundt
omkring i hele Sør-Norge, inntil han ca 1830 kom til Stavangerområdet der han
slo seg ned som gårdbruker samtidig som han fortsatte forkynnervirksomheten. I
Stavanger ble han en del både av det såkalte "brødresamfunnet" og av haugianermiljøet
i byen, der den ledende skikkelsen var gründeren John Haugvaldstad, også kalt
"haugianerbispen".
Arne var gift to ganger og fikk i alt 12 barn. Det andre
ekteskapet var både dramatisk og ulykkelig. Arnes andre kone, som bare var 24
år da hun på morens befaling og mot sin vilje måtte gifte seg med den da 51 år
gamle Arne, var familierelatert til Alexander Kielland, og Kielland kjente godt
til historien om Arne og hans unge hustru. Det er liten tvil om at denne
historien har gitt viktige impulser til Kiellands beskrivelse av det ulykkelige
ekteskapet mellom den unge Sara og den aldrende Jacob Worse i Kiellands mest
berømte roman, "Skipper Worse".
Når det gjelder reisepredikanten i ”Skipper Worse”, Hans
Nielsen Fennefos, har Kielland naturlig nok først og fremst hentet impulser fra
Hans Nielsen Hauge, men åpenbart også fra Arne Arnesen. Kielland utstyrer
Fennefos med personlighetstrekk som vi kjenner igjen fra samtidens beskrivelse
av Arne Arnesen, som en meget vennlig mann, elskelig og elsket av alle, ydmyk
og from med et tiltalende vesen, og som nøt stor tillit og anseelse som en
ildfull og dyktig forkynner.
Artikkelen kan leses her: http://evenshaug.blogspot.no/p/det-er-sa-lell-haugianeren-arne-arnesen.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar