Marie Olsdatters triste skjebne

Fredag 25. juli 1783 døde Marie Olsdatter Bergum på Christiania tukthus, bare 38 år gammel. Hun sonet da en dom på seks år. Hennes forbrytelse var at hun hadde født tre barn utenfor ekteskap.

Jeg har brukt en del tid på å studere hvordan man i tidligere tider behandlet kvinner som fødte barn utenfor ekteskap. Det er ingen hyggelig lesning.

I middelalderen var det ikke straffbart for kvinner å ha seksuell omgang utenfor ekteskapet. Det var utelukkende straffbart for menn, og det var bare menn som kunne bøtelegges. Seksuell omgang utenfor ekteskapet var en familiesak og et spørsmål om kvinnenes ære. Det var den forurettede parten, kvinnen og hennes verge, som kunne kreve at mannen skulle straffes. Med ny lovgivning på 1600-tallet ble det en forandring. Kongen i København tok grep slik at den framvoksende dansk-norske staten kunne sikre seg kontroll over folkets ulike livsområder. Det gjaldt ikke minst på kjønnslivets område. Nå ble det staten som krevde straff, også for kvinnen. Det begynte med en forordning i 1617 som kriminaliserte kvinnen,”eftersom Skiørlevnet og Letfærdighed Daglig tiltager og forøges”, som det het i begrunnelsen.

At kvinner ble strafferettslig ansvarlig, var neppe et resultat av at man begynte å se på kvinnen som likeverdig med mannen. Årsaken lå nok mer i at man mente det var en sammenheng mellom ugifte kvinner og løsaktighet. Kongen innførte strenge straffer for leiermål, som var den juridiske betegnelsen for seksuelt samleie utenfor ekteskap. Den nye sedelighetslovgivningen ble ført videre i Christian Vs Norske lov av 1687 (NL 1687) og mange senere forordninger. På midten av 1700-tallet ble leiermål som strafferettslig begrep omdefinert, slik at seksuell omgang utenfor ekteskapet bare var straffbart hvis det førte til at kvinnen ble besvangret. Når det gjaldt mannen, skulle tiltale bare reises mot den mannen kvinnen utla (oppga) som faren. I praksis slapp mennene som regel unna straff.

Historien har mange eksempler på hvor urettferdig, rått og brutalt kvinner som ble tatt for leiermål, ble behandlet. I en artikkel i den lokalhistoriske årboka for Øyer og Tretten historielag forteller jeg om skjebnen til en av disse kvinnene, Marie Olsdatter fra Øyer. I 1779 ble hun dømt til seks års arbeid i tukthuset etter å ha født tre barn utenfor ekteskap. Marie ble sendt til Christiania tukthus. Det hendte at små barn fulgte den ugifte moren til tukthuset, men etter det jeg kan se av tukthusprotokollene, var ingen av Maries barn med til Christiania. Hva som skjedde med de tre barna, vet vi ikke.

Det var knallharde livsvilkår som møtte henne i tukthuset.  Ikke overraskende var dødeligheten i tukthuset høy, spesielt blant de leiermålsdømte kvinnene. Med slitte kropper etter barnefødsler og et hardt liv som ugifte mødre, tålte de sannsynligvis mindre enn de fleste andre. Av de 84 som ble satt inn på tukthuset for leiermål i perioden 1775-79 døde 27, dvs 32 %. Samtlige ti som i denne perioden ble dømt til åtte år, døde på tukthuset, og ti av seksten som ble dømt til seks år, døde.

Marie Olsdatter ble en av disse. Hun bukket under etter å ha sonet snaut fire av de seks årene hun var idømt. To dager etter at hun døde, ble hun begravd på tukthusets kirkegård på ei løkke like utenfor tukthusets murer.

Du kan lese hele historien her.