Historien om en huspostill

Som ung gutt fikk jeg et klenodium av en bok av min bestefar. Han hadde selv fått den av en gammel budeie i Budal i Sør-Trøndelag. Boka har den omstendelige tittelen ”Den Christelige Lære, forklaret over Epistlerne og Evangelierne, som indeholder korte Grunde over deres Merkærdighed, der overbeviser de hykkelske Bekiendere med de Vantroe, som falsk trøste sig ved Guds Naade i Christo, og lærer hvorledes den annammes af de oprigtig troende Jesu Efterfølgere."  

På tittelbladet presenterer forfatteren seg slik: Forfattet af den i sig selv ringe Bonde-Søn, Hans Nielsen Hauge, i Thune Sogn i Aggershuus Stift i Norge.

Boka er på over 900 sider og inneholder prekener over kirkeårets epistler og evangelier. Hans Nielsen Hauge skrev mye av postillen mens han satt fengslet i Trondheim vinteren 1800. Da han ble løslatt utpå våren 1800, reiste han til København, for å få trykt den. Det første opplaget var på 5000 eksemplarer. Etterspørselen var så stor at han like godt bestilte et nytt opplag på 4.500 samme dag som det første opplaget lå ferdig.  Mitt eksemplar hører til det andre opplaget, som kom ut i 1801.

De ulike skriftene som Hauge utga mens han levde, ble trykt i til sammen 76 opplag, og opplagene var ikke små. Med sin omfattende produksjon var Hauge faktisk sin tids fremste publisist i Norge. Antagelig ble hans forskjellige skrifter spredt i 250 000 eksemplarer mens hans levde. I tillegg kommer de mange brevene som han sendte rundt til sine venner, og som ble skrevet av og lest på hussamlinger i bygd og by. Denne enorme spredningen av litteratur skjedde i en befolkning på bare én million mennesker, og i et land der det var ytterst få bokhandlere.

For tre-fire år siden satte jeg meg fore å forsøke å finne ut historien til mitt eksemplar av Hauges "Christelige Lære". Innskrifter på tittelbladet satte meg på sporet, og ved bruk av en del andre kilder lykkes det meg å kartlegge historien.

Resultatet av arbeidet førte til en artikkel i boka "Gauldalsminne", Årbok for Gauldal historielag 2010-2011. I artikkelen tar jeg også opp spørsmålet om hvordan det kan ha seg at så mange mennesker anskaffet og leste Hauges bøker i en tid da leseferdighetene blant folk flest slett ikke var særlig gode. Jeg gir også eksempler på hvordan Hauges prekensamling ble slaktet av samtidens prester og teologer.

Jeg kjenner på en stor ærbødighet hver gang jeg tar fram denne gamle boka og tenker på dem som i tidligere tider fikk sin viktigste åndelige næring og hentet stor velsignelse ved å lese i denne og i mange andre av bøkene til ”mannen som vekket Norge”, en av vårt lands største sønner.

Hvis du er interessert, kan du lese artikkelen her.