Ensom Frp-spurt

Apropos Frp's 100 dagers program:
"To uker før du skal stemme, starter Frp sluttspurten med flomlys på hvor ensomme de er. Og at den politikken de lover, er sørgelig langt fra gjennomføring."
Per Anders Hoel, politisk kommentator i Vårt Land.

Nedrykk med kjernesunn trener?

Strømsgodset vant prestisjeoppgjøret mot Odd og sin tidligere trener Dag-Eilev Fagermo og Peter Kovacs, som spilte for Godset så sent som i fjor. To tenåringer med Marcus Pedersen i spissen ordnet opp for Godset. Odd forspilte med dette tapet en mulighet til å ta inn på Molde i kampen om sølvet. Godset ser ut til å kunne slå hvem som helst på Marienlyst, men makter ikke å vinne borte. Hele 21 av 23 poeng er tatt hjemme. En borteseier eller to må antagelig til hvis skal laget overleve i toppdivisjonen. Det skulle ikke forundre meg om den første borteseieren kommer i neste runde mot Molde.

Uavgjort mellom Bodø-Glimt og Aalesund passet naturligvis Godset meget godt. Nå har disse to lagene bare ett poengs ledelse. Fredrikstads tap mot Tromsø skapte sikkert også større glede i Drammen enn i Fredrikstad, der byens stolthet ifølge nyansatt redningsmann er ”mentalt skakkjørt”. Godt da for FFK at de har en trener som tydeligvis mener han er mentalt kjernesunn. Men hva hjelper vel det hvis laget rykker ned?

Resultatene fra denne serierunden gjør nedrykkstriden om mulig enda mer spennende. Ikke våger jeg å si hvem det blir som må gå den tunge veien ned i 1. divisjon, bortsett fra Lyn, som antagelig må vinne de fleste av de gjenstående kampene for å redde plassen.

Viking fortsetter å skuffe. Uavgjort hjemme mot Sandefjord etter tap mot Glimt i forrige runde kan umulig være godt nok for et lag som har ambisjoner om å kjempe i toppen. Men med en tabbekeeper som Thomas Myhre i mål, kan de nok glemme topplassering. Den tanken kan Vålerenga knapt ha hatt etter at serien startet. Nedrykk har etter vært blitt en mer realistisk problemstilling. Men med seieren mot Molde lørdag, kan nok Vif og Martin Andresen puste lettet ut.
Oppdatering: Brann vant sekspoengskampen mot Start. Med Odds tap mot Godset, betyr det at Brann har nærmet seg Odd og kan true Skienslagets bronseplass. Time will show!

Frp’s regjeringsprosjekt avlyst

Jeg blir mer og mer overbevist om at Siv Jensen i sitt stille sinn har avlyst hele regjeringsprosjektet, hvis hun da noen gang har trodd på det. Frp er antagelig det partiet som har minst sjanse til å komme i regjering etter dette valget. Rent Frp-flertall er totalt urealistisk. Flertall for Frp og Høyre er også urealistisk. Mindretallsregjering av Frp alene forutsetter at Stoltenberg etter eventuelt å ha tapt flertallet og selv gjort et elendig valg peker på Siv Jensen, som på sin side må ha gjort et veldig godt valg. Et slikt valgresultat er selvsagt mulig. Men jeg tror det også forutsetter at i hvert fall Venstre, kanskje også Krf vil være omtrent radert ut fra Stortinget. Ja, for jeg regner med at Sponheim står ved sitt ord om ”heller Jens enn Jensen”. Jeg har også vanskelig for å tro at Høybråten heller vil ha en mindretallsregjering av Frp enn av Ap. Og aldri om jeg tror at Krf vil gå i regjering med Frp og Høyre alene. Det ville være den sikre vei til å sprenge Krf i filler.

Alt dette vet Siv Jensen meget godt, og partiets manglende vilje til å skaffe seg venner, understøtter tanken om at Frp for lengst har blikket rettet mot neste stortingsvalg og håp om ytterligere fremgang. Det samme gjør mange av Frps utspill og forslag. Blant annet garantien om at hun ikke på noen som helst måte vil støtte en sentrum-Høyre-regjering, budsjettsamarbeid inkludert, viser dette. Slik også med det siste 100 dagers utspillet, som ifølge Nordeas sjeføkonom vil føre til rentesjokk. Dette utspillet er intet annet enn en ren demonstrasjon. Utspillet ble lenge annonsert som det en Frp-regjering ville gjennomføre i løpet av sine første 100 dager ved makten. Det ender opp med opplisting av saker partiet vil foreslå gjennomført, altså prøve å få gjennomført. Med andre ord: et lite partiprogram. En stor del av forslagene forutsetter nærmere utredninger og frem for alt flertall i Stortinget, noe det ikke er. Å få Krekar ut av landet, skulle være enkelt har vi hørt lenge fra Frp-hold. Nå har virkeligheten innhentet også Frp, og resultatet er blitt forslag om en lovendring som skal gi grunnlag for forvaring av Krekar. Hvor de skal hente flertallene fra, sies det ikke noe om. Og under alle omstendigheter vil det ikke kunne realiseres inne 100 dager. ”Kjent Frp-politikk i ny innpakning”, skriver Vårt Land. Erna Solberg treffer også godt når hun sier at Frps 100 dagers revolusjon er ”avlyst”. – I likhet med regjeringsprosjektet.

Utdatert virkelighetsforståelse

TV-kjendisen Petter Nome kan gratuleres med ny jobb som administrerende direktør i Bryggeri- og Drikkevareforeningen. Måten han prøver å profilere seg på i sin nye stilling, er det mindre grunn til å gratulere ham med. Sjelden har vi sett en mer utdatert påstand enn den han serverer i Vårt Land (gjengitt bl a i VG og NRK). Jeg tror man skal lete lenge i dag for å finne den ”front av fordommer og intoleranse” som han tillegger avholdsmiljøene og spesielt kristne slike, tidsriktig presisert av Nome til ”konservative kristne kretser”. Denne etiketten er jo en sikker ”vinner” i dagens medieverden. Når den brukes, slipper man jo nærmere dokumentasjon. Hvem som er preget av fordommer, kan utvilsomt diskuteres.

Steinar Glimsdal i Blå Kors Norge påpeker med rette at det forenklede verdensbilde som nok kunne prege både det ene og det andre miljøet, avholds eller ikke, ikke lenger finnes, og at Nome tegner et grovkornet og gammeldags bilde av avholdsfolk. Den nye øldirektørens påstand om at det settes likhetstegn mellom bruk og misbruk av alkohol hører fortiden til. Generalsekretær Anne-Kristin Kolstad i Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan, sier hun fortsatt har til gode å møte noen kristenfundamentalistiske avholdsmørkemenn, og dersom de finnes, er det en marginal gruppe. Hun anbefaler Nome å bruke litt tid på å sette seg inn i organisasjonene som arbeider for en restriktiv ruspolitikk.

Nome presiserer i intervjuet i papirutgaven av Vårt Land at bryggeribransjen har ansvar for å bidra til å bekjempe alkoholens skadevirkninger. Det er bra – og nødvendig. ”Den største trusselen mot god ølkultur er ikke avholdsfolk, men fyll”, sier han. Her treffer nok Nome atskillig bedre. Det kan kanskje være grunn til å minne om at alkohol er et større samfunsproblem enn narkotika.

Et godt valg

Det ble en stor dag for Den norske kirke og for Norge i Geneve i dag når den norske teologen, dr. theol. Olav Fykse Tveit ble valgt til ny generalsekretær i Kirkenes Verdensråd (KV). Mange kandidater har vært lansert og til slutt stod det mellom sør-koreaneren, dr. Park Seong-Won og Fykse Tveit. Når sentralkomiteen i KV til slutt bestemte seg for Fykse Tveit, vil jeg mene at man har gjort et godt valg, noe som også understrekes av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som sier at Fykse Tveit ved siden av å være en dyktig teolog har vist at han er en god organisatorisk leder, og gjennom sitt arbeid i Mellomkirkelig råd har han også knyttet kontakter med kirker over hele verden.

Sin relativt unge alder til tross har Fykse Tveit lenge vært ansett som en meget aktuell bispekandidat. Han var nominert i Nidaros, men merkelig nok vil jeg si, kom han bare på tredjeplass i førstestemmer ved den kirkelige voteringen og en lokal kandidat ble utnevnt. Nå har verdens største økumeniske organisasjon med ca 350 medlemskirker valgt ham som sin fremste tillitsmann og satt ham inn i ett av de fremste internasjonale toppverv en nordmann kan inneha.
Les Olav Fykse Tveits tale til KV's Sentralkomité.

Viktig fortelling

Gir gjerne litt gratisreklame for Frank Rossaviks bok ”Det niende barnet”, som avisene forteller om i dag (Aftenposten, Dagbladet). Jeg ser fram til å lese den sterke historien om den jødiske gutten Brichta, som i 1939 ble sendt av sine foreldre fra Tsjekkoslovakia og vokste opp hos en familie i Bergen, der fosterfaren gikk inn i NS og ble nazi-ordfører i Laksevåg. Brichta, som i dag lever som pensjonert lege i USA, så aldri sin biologiske familie igjen.

Det er bra og nødvendig at vi får fortalt også denne typen historier fra 2. verdenskrig. Heltehistoriene av typen Max Manus er viktig nok, men også krigshistorien er mer sammensatt enn som så.

Se bilder.

Togutbygging i sneglefart

Tidligere NSB-sjef Osmund Ueland slakter togpolitikken i NRK’s morgensending i dag (gjengitt også i VG og Vårt Land). Jernbaneverket slo mandag fast at utbygging av Østfoldbanen til to spor kommer til å ta ytterligere 30 år. Ueland mener det er ”komisk” og ”ikke troverdig” av politikerne å snakke varmt om lyntog når det ikke engang er penger til å bygge doble spor til Halden. Han forteller at da han var NSB-sjef, kjøpte statsbanene nye tog for 5-6 milliarder kroner. Dette er tog som kan kjøre 200 kilometer i timen. Samtidig bestemte Stortinget at det skulle bygges doble spor til Halden, Skien og Lillehammer. Det er 12 år siden, og nesten ingenting har skjedd. Det er helt vanvittig å bruke så lang tid. Med politisk vilje kunne sporene vært ferdig utbygd på 10 år, sier Ueland. Med dagens planer vil det gå 40 år fra doble spor på Østfoldbanen ble vedtatt til planene er realisert.

Dette er fakta som taler for seg selv. Etter å ha pendlet på en av disse strekningene i mange år, kjenner jeg frustrasjonen dukke opp igjen. Jeg tror knapt det er noe område i politikken jeg opplever den større enn på samferdselsområdet.

Ikke ta noe for gitt

Seks strake tap ble til sju for Vålerenga. Det hjalp ikke at Vif både utlignet og tok ledelsen i 1. omgang. Stabæk scoret to ganger i 2. omgang og vant 3-2. Det er nesten utrolig at Vif med sine store ressurser kan gå på en slik tapsrekke. Jeg skal ta støyten, sier Martin Andresen, som kritiserer pressen. Voksent gjort – og mer enn hva andre ansvarlige i Vif gjør. Han vil ikke trekke seg, synes det ville være feigt.

Ikke ta noe for gitt når det gjelder norsk toppfotball, kanskje bortsett fra Rosenborg da. Lyn er dømt nord og ned, men banker Start så det riktig smeller. Fire flotte mål mot Kristiansandlaget, som var fryktelig svake. Seieren bidrar til å gjøre nedrykkstriden enda mer spennende. Også Bodø-Glimt vant. Hva som går av Viking, kan en undre seg på. For bare noen dager siden slo de tabelltoer Molde. Så ryker de på tap mot nedrykkskandidat Bodø-Glimt og Rösler avskriver medalje. Glimts seier passet Strømsgodset svært dårlig etter nok et bortetap, denne gangen mot LSK lørdag. Nedrykksplass ble resultat, mens Glimt krabbet opp på sikker plass, så lenge det varer.

Odd vant igjen. Denne gangen 1-0 mot Tromsø hjemme. Og hvem scorer? Kovacs selvfølgelig. Ungareren har fått mye pepper for sin omstridte scoring mot Brann, men ser ikke ut til å la seg forstyrre. Han gir ”assists” og scorer selv og er gull verdt for Odd. Nå satser Odd – om ikke på gull – så i hvert fall medalje. Molde hadde ingen problemer med å tukte Aalesund og vant komfortabelt. Men tapet mot Viking i forrige runde kan koste dyrt, for RBK lot ikke sjansen gå fra seg. Fredrikstad måtte tåle tap på hjemmebane, som nå er på kvalikplass, og RBK cruiser mot seriegull, skriver VG. Etter alt å dømme får avisa rett.
Oppdatering: Brann er lik seg selv. Etter seks strake hjemmeseire, ryker laget på tap mot Sandefjord. Klarte ikke en gang å score mot Sandefjord. Brann blir i likhet med Vålerenga for mye oppskrytt.

For en idrettsmann!

Andreas Thorkildsen gjorde det igjen. Suveren gullvinner! Han har en ro og en trygghet som imponerer. Thorkildsen går inn i norsk idrettshistorie som en av de aller største. Å vinne gull i internasjonalt mesterskap i friidrett er blant de aller største idrettsprestasjoner – tatt i betraktning friidrettens store utbredelse verden over. Riktignok er gull i en løpsøvelse større enn i kast, men spyd er en ekstremt krevende øvelse. Nå har Thorkildsen vunnet alle mesterskap og mangler bare verdensrekorden.

Sterkt av Norge å ta to medaljer i VM i friidrett. Det var målet. Ingen medalje til finnene i spyd. Med fire deltagere i finalen må det oppleves skuffende. Ingen av de andre nordiske landene har så langt tatt noen medalje i dette mesterskapet. Det sier mye om hvor høyt medaljene henger i friidrett.
Les også:
Ligner på Bolt
Best når det gjelder

Jeg gleder meg

Jeg må bare innrømme det. Jeg gleder meg stort til ettermiddagens spydfinale for menn i Berlin. Helt siden Egil Danielsen tok OL-gull i spyd i Melbourne i 1956 har jeg vært fascinert av akkurat denne øvelsen. Kanskje kommer et av at jeg selv var ei kløne når det akkurat gjaldt kastøvelser da jeg selv syslet litt med friidrett i unge år.

Men OL-gullet til Egil Danielsen gjorde inntrykk. Vi satt klistret til radioapparatene og lyttet til Halfdan Hegtuns rapportering i radio fra finalen 26. november 1956. Det gikk ikke så bra i de innledende kastene for Danielsen, og Hegtun begynte å miste troen på at Hamargutten ville gjøre det bra. Så smelte Danielsen til med 85,71, ny verdensrekord og gull. Det var stort. Norge gjorde det forresten godt i friidrettsøvelsene dette OL. Ved siden av gullet til Danielsen tok Ernst ”Kruska” Larsen tok bronse på 3000 m hinder og Audun Boysen bronse på 800 m. Disse framragende idrettsfolkene fikk aldri sjansen til å bli verdensmestere. VM i friidrett kom først i 1983. Men alle tre tok medaljer i EM.

Med sin to OL-gull og ett EM-gull hadde det nok smakt utrolig godt med et VM-gull i dag for Thorkildsen. Han kan bli historisk. Han skremte oss litt i kvalifiseringen. Men han kastet ikke spesielt bra i kvaliken i Beijing heller. Vi håper det beste. Men det kan bli hardt. Det deltar noen finner …

Beklagelse, men ingen innrømmelse

SV kunne åpenbart ikke leve med at partilederen kjørte partiet i grøfta med sin selvgodhet i fattigdomsaken. Nå er Kristin Halvorsen tvunget i kne av sine partifeller på Stortinget med Karin Andersen i spissen. For dem ble saken alt for pinlig. Det underlige er at Kristin Halvorsen og hennes nærmeste medarbeidere ikke har forstått det. ”Jeg har fått en skikkelig oppstrammer av Karin Andersen”, sier SV-lederen til TV2. Det var altså det som måtte til. Den samme Karin Andersen tauet inn representanter for de fattige, og der har Kristin Halvorsen gitt uttrykk for at SV har bygd forventninger til de fattige som de ikke har innfridd. Det beklager hun, og sier hun forstår at de er skuffet.

Greit nok. De fattige i Norge kan sannelig trenge en beklagelse, selv om det ikke gjør dem mindre fattige. Men en slik beklagelse burde egentlig alle ansvarlige politikere gi. Alle bør beklage at de ikke har gjort mer for å redusere fattigdommen. Men det var ikke de fattige Halvorsen anklaget for fire år siden. Det var ikke dem hun mente manglet den politiske viljen, som ifølge henne var det eneste man trengte for å avskaffe fattigdommen. Hun innrømmer fortsatt ikke at den moralske pekefingeren hun rettet mot sine politiske motstandere for fire år siden, var helt urimelig.

Truffet av en bumerang

Kristin Halvorsen og hennes nærmeste medarbeidere må vel nå være de eneste i dette landet som ikke synes det hadde vært på sin plass med en aldri så liten innrømmelse i fattigdomssaken. Hun hadde sin store sjanse i partilederdebatten i TV2 onsdag kveld da hun ble avkledd i denne saken. Men ikke tale om. Seerne fikk se opptak av debatten med Bondevik for fire år siden. Alle kunne se og høre at hun hevet en moralsk pekefinger mot Bondevik og hevdet at avskaffelse av fattigdommen bare var et spørsmål om politisk vilje. Nå bortforklarer og tåkelegger hun det beste hun kan. I utspørringen i NRK Radios “Politisk Kvarter” i torsdag morgen, hadde hun på nytt sjansen. Men ikke tale om. Hun sender sin statssekretær ut i krigen for å servere de samme bortforklaringene uten at han lykkes noe bedre.

Frank Aarebrot mener det er en stor tabbe av Kristin Halvorsen at hun ikke framstår litt mer ydmyk om fattigdomssaken. Hun hadde helt klart stått seg på å følge KrF-leder Dagfinn Høybråtens anmodning under TV-debatten om å si at hun hadde tatt munnen for full. Hun erkjenner nå at fattigdom per definisjon ikke kan avskaffes og at grensene for fattigdom må ses i forhold til forskjellene i samfunnet til enhver tid. Hennes nye erkjennelse omtales som denne valgkampens største tilbaketog.

Som Arne Strand i Dagsavisen ganske riktig påpeker, kommer hennes gamle påstander og beskyldninger mot den forrige regjeringen tilbake som en bumerang. Den må ha truffet i hodet slik at hun har mistet vurderingsevnen. Noe annet kan ikke forklare at hun ikke skjønner at bortforklaringene ikke nytter. I likhet med Aarebrot mener også Strand at hun ville ha scoret poeng hos velgerne ved å ta selvkritikk på at hun tok munnen for full for fire år siden. Nå er det antagelig for sent. Saken vil forfølge henne gjennom valgkampen. Det er fortjent.

Oppdatering: Kristin Halvorsen hadde sjansen i TV2s partilederutspørring i går kveld til å rette opp det inntrykket forferdelige inntrykket hennes bortforklaringer av fattigdomsløftene har skapt denne uka. Hun benyttet ikke sjansen. I stedet ble hun "nesten jevnet med jorden" av utspørreren, Pål T. Jørgensen. Nå har hun rodd seg så langt ut på at et hvert forsøk på retrett ikke vil være troverdig. Jeg forstår godt at SV-ere på grasrota gremmer seg og er skuffet.

Les også:
NRK skapte et uverdig bikkjeslagsmål
Både Ap og Frp tilbake

Utrolig informativt

VG fortsetter sin informative valgkampdekning. Etter at avisen i detalj har opplyst oss om hvor lang applaus partilederne fikk under talene sine på landsmøtene, opplyses nå vårt sinn om hvilke ord partilederne brukte hyppig i de samme talene. Kristin Halvorsen brukte ordet ”utrolig” 24 ganger i talen sin, får vi vite. Og det var jo opplysende. Ordet sier jo mye om hvilken politikk SV står for, vil sikkert noen mene.

Litt mer innhold er det kanskje i opplysningen om at Dagfinn Høybråten ikke overraskende topper listen når det gjelder ord som ”familie” og ”barn”. Men hvor mye det sier om politikken at Venstre-leder Lars Sponheim er den desidert mest ordrike partilederen, mens Aps Jens Stoltenberg brukte færrest ord da han holdt sin landsmøtetale, kan vel diskuteres.

Blir valgkampdekningen i landets største avis like opplysende i tiden som er igjen fram til valget, har vi utvilsomt alle fått et godt grunnlag for å gjøre vårt valg. Hvis vi ikke da for lengst har falt av lasset av ren utmattelse over all denne tunge kunnskapen som vi overvøses med.

Folkets røst

Overhørt fra nabobordet på kafé i formiddag (så tett som bordene står på kafeene i dag, er den slags ikke til å unngå):
To eldre damer diskuterer valget:
- Jeg er imot aktiv dødshjelp, jeg.
- Men Frp er jo for!
- Ja, men de er så feige at de ikke står ved det de har vedtatt.

Ikke så greit når politikerne er vinglete.

Les også:
Vårt Lands partibarometer i dag
Erling Rimehaugs kommentar

Raser mot garantert kaos

Jeg har tidligere hevdet at “kaos” må være journalistenes yndlingsord. Det er ikke måte på hvor mye kaos det er på avisenes førstesider. Straks ett eller annet som er litt galt skal beskrives, er ”kaos” ordet.

Etter partilederdebatten på NRK mandag kveld var det ”kaos” overalt. Gjengangeren som kommentator i NRK og TV2, Arne Strand, kan knapt snakke om regjeringssituasjonen på borgerlig side uten å ty til kaos-floskelen. I aviskommentaren er det ikke noe mindre. Også hos Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse hersker det ”borgerlig kaos”. Bare for å ha nevnt to eksempler. NRK er vel programforpliktet til å være noe mer balansert, så der i gården er det ”Kaos på begge sider”. I Indre Akershus Blad var det for en tid siden ”Komplett kaos rundt riksvei 22”. Undres på hvordan det så ut der. Mindre var det heller ikke i Tidens Krav der det hersket ”Komplett kaos om gullpensjonene”. Rett skal være rett, også interjuobjekter er kaosorientert. I hvert fall hvis man er fotballagent. - Nok ”kaos”.

Når journalister er ferdig med å beskrive ”kaos”, krever de ”garantier” av en eller annen politiker eller myndighetsperson. Bare hør på tv-nyhetenes intervjuere. ”Kan du garantere at dette kaoset ikke gjentar seg?” lyder spørsmålet. Ikke rart at politikerne svarer litt nølende. Senest i går kveld hørte vi NRKs Magnus Takvam kreve garantier av Siv Jensen både i det ene og det andre spørsmålet. Garantere? Hvem kan vel det? Men slik unnfallenhet er ikke nok for de sterke ordknektene. Her skal man ha forsikringer med hundre prosent sikkerhet. Ja, for en ”garanti” kan vel ikke bety noe mindre?

Blant topp tre i floskelparaden finner vi ”rase”. Det er ikke måte på hvordan folk ”raser”, vel og merke ifølge journalistene. Jens Brun-Pedersen leverte i Vårt Land i går en høyst saklig og betimelig kritikk av ideen om å avholde kirkevalg i skoletiden på Elverum videregående skole. Det ble i avisens språk til at ”Human-Etisk Forbund raser mot kirkevalg på skole”. Tydelig, saklig tale blir til at man ”raser”. Alle ”raser” i journalisters språk: Dyrevernerne ”raser”, applikasjonsutviklere ”raser”, ungdomspolitikere ”raser”, Frp ”raser”, stortingsrepresentant ”raser”, tidligere statsråd ”raser”, Elle-lesere ”raser, bilister ”raser”.

Og jeg ”raser” over bruken av floskler i journalistikken.