Når en har fylt 70 år, må en nemlig ha legeattest for å kjøre bil. Uten legeattest er førerkortet rett og slett ikke gyldig. Regelen praktiseres beinhardt. Blir du tatt uten å ha med legeattest, må du bare sette fra deg bilen og komme deg videre på annen måte. Det var akkurat det fiolinisten Arve Tellefsen opplevde onsdag kveld. Han ble stoppet av politiet i en rutinekontroll. Tellefsen er over 70 år, han manglet legeattesten, og dermed var det bare å sette fra seg bilen.
Tellefsen sier han rett og slett ikke var klar over regelen. Jeg tror ham. For selv om det sendes ut informasjon, er regelen lett å overse. Jeg har personlig erfaring. Under et rutinebesøk hos fastlegen min like etter at jeg passerte aldersgrensen, spurte legen meg om jeg ikke nylig hadde fylt 70 år. Jeg kunne ikke akkurat nekte for det. Ja, da trenger du legeattest for å kunne kjøre bil, sa han, og fikk jeg vite det jeg faktisk visste, men hadde glemt.
Legeattesten ble skrevet ut, og dermed kunne jeg kjøre lovlig hjem igjen. Godt når man har en fastlege som passer på. Men kanskje er det en stund siden Arve Tellefsen har vært hos legen.
fredag 6. mars 2009
torsdag 5. mars 2009
Dropp hele avgiften?
Reglene skal nå endres slik tv-eiere som bruker sin tv som monitor, skal få mulighet til å slippe kravet om å betale NRK-lisens. Forutsetningen er at man ikke får inn tv-signaler i huset.
Men dette må da bli veldig kronglete å kontrollere? Dessuten – de som kan det tekniske, vet hvordan de skal gå fram for å slippe tv-lisensen. Den teknologiske utviklingen innebærer en økt risiko for omgåelse, sier Giske. Nettopp. Kanskje ville det da være like greit – for ikke å si på sikt nærmest uunnggåelig – å droppe hele NRK-lisensen og finansiere NRK over med bevilgninger over statsbudsjettet slik man gjør med andre kulturinstitusjoner.
Men dette må da bli veldig kronglete å kontrollere? Dessuten – de som kan det tekniske, vet hvordan de skal gå fram for å slippe tv-lisensen. Den teknologiske utviklingen innebærer en økt risiko for omgåelse, sier Giske. Nettopp. Kanskje ville det da være like greit – for ikke å si på sikt nærmest uunnggåelig – å droppe hele NRK-lisensen og finansiere NRK over med bevilgninger over statsbudsjettet slik man gjør med andre kulturinstitusjoner.
Når lederen ikke leder
Trond Giske tar selvkritikk i hijabsaken. Han mener det i ettertid er lett å se at det beste hadde vært å si nei til å gå videre med saken i regjeringskonferansen. Hadde vi visst at det var så vanskelig, kunne foten blitt satt ned allerede der. Da hadde vi spart oss mye trøbbel, sier han. Ikke minst hadde regjeringen kunnet spare seg den harde anstrengelsen det er å ro med strikkepinner. Spørsmålet er om de har rodd så hardt og så mye at de til tross for dårlig redskap har klart å komme seg så langt ut på at de ikke kommer seg i land igjen.
Statsministerens og stabssjef Schøtt Pedersens opptreden i gårsdagens TV-debatter tyder ikke på det. Jeg er enig med dem som sier at det er statsministeren som nå bør fortelle sannheten og ta på seg det fulle ansvaret. Nå kan det se ut som det er Trond Giske som skal stå for selverkjennelsen og framføre beklagelsene. Giske refser egen regjering. Dermed refser han først og fremst statsministeren. Pinlig. Men slik går det når sjefen selv ikke makter å lede. Han har skjøvet skylden over på Storberget og han har ført folk bak lyset. Lite imponerende av Stoltenberg. Bildet av en svak leder blir bare sterkere.
Statsministerens og stabssjef Schøtt Pedersens opptreden i gårsdagens TV-debatter tyder ikke på det. Jeg er enig med dem som sier at det er statsministeren som nå bør fortelle sannheten og ta på seg det fulle ansvaret. Nå kan det se ut som det er Trond Giske som skal stå for selverkjennelsen og framføre beklagelsene. Giske refser egen regjering. Dermed refser han først og fremst statsministeren. Pinlig. Men slik går det når sjefen selv ikke makter å lede. Han har skjøvet skylden over på Storberget og han har ført folk bak lyset. Lite imponerende av Stoltenberg. Bildet av en svak leder blir bare sterkere.
onsdag 4. mars 2009
Informasjon og oljesmøring
Oljebransjen har satt i gang en intens lobbyvirksomhet blant ordførere og andre i Lofoten og Vesterålen for å få gjennomslag for sitt ønske om å få drive oljevirksomhet i området. Ordførere kan fortelle at de lokkes med invitasjoner til seminarer, middager og turer til inn- og utland. Motstanderne av oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen reagerer kraftig. Råkjøret fra oljeindustrien gjør at dette er en kamp vi er nesten dømt til å tape, sier Røst-ordfører Ellingsen, som er motstander av oljeboring.
Debatten har vært veldig ensidig, det nødvendig med informasjon og dialog basert på fakta, sier oljebransjens talsmenn. Ja, for det er selvfølgelig oljebransjen som besitter fakta i saken – og fremfor alt pengene. Pengene, ja. Men de argumentene? Mer tvilsomt. En kan forstå at Røst-ordføreren føler det er rått parti. Men han kan trøste seg med at han har de politiske ungdomsorganisasjonene med seg. Det er ikke lite. Det skal en del penger til for å matche ungdommelig overbevisning og kampvilje.
Debatten har vært veldig ensidig, det nødvendig med informasjon og dialog basert på fakta, sier oljebransjens talsmenn. Ja, for det er selvfølgelig oljebransjen som besitter fakta i saken – og fremfor alt pengene. Pengene, ja. Men de argumentene? Mer tvilsomt. En kan forstå at Røst-ordføreren føler det er rått parti. Men han kan trøste seg med at han har de politiske ungdomsorganisasjonene med seg. Det er ikke lite. Det skal en del penger til for å matche ungdommelig overbevisning og kampvilje.
En selvfølgelig rett
Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund sier at muslimer må ha anledning til å opprette egne skoler. Nøyaktig det samme hevdet KrFs Jon Lilletun på 1990-tallet, da han som skoleminister fikk mye kjeft for at han godkjente muslimske skoler.
Enkelte synes å mene at dette er en oppsiktsvekkende påstand. Men det skulle bare mangle. Mile har rett når hun i likhet med Lilletun sier at det ligger føringer om dette i menneskerettighetene som Norge ikke kan ignorere. Menneskerettighetene sier at foreldrene skal bestemme hva slags undervisning barnet skal få. Derfor sier norsk lov at det under gitte betingelser skal være tillatt å drive skoler på for eksempel religiøst grunnlag og skoler som Steinerskoler o.l. Da blir det galt ikke å tillate at også muslimene kan opprette skoler på religiøst grunnlag.
Enkelte synes å mene at dette er en oppsiktsvekkende påstand. Men det skulle bare mangle. Mile har rett når hun i likhet med Lilletun sier at det ligger føringer om dette i menneskerettighetene som Norge ikke kan ignorere. Menneskerettighetene sier at foreldrene skal bestemme hva slags undervisning barnet skal få. Derfor sier norsk lov at det under gitte betingelser skal være tillatt å drive skoler på for eksempel religiøst grunnlag og skoler som Steinerskoler o.l. Da blir det galt ikke å tillate at også muslimene kan opprette skoler på religiøst grunnlag.
En svak leder
Godtok regjeringen hijab? Ja, mener VG å kunne dokumentere gjennom regjeringsdokumenter de har hatt tilgang til. Det ene dokumentet, en protokoll fra regjeringskonferansen 29. januar, viser at regjeringen denne dagen besluttet å be Politidirektoratet om å endre politiets uniformsreglement. Men her var ikke hijab nevnt. I justisministerens regjeringsnotat derimot, som var Storbergets eget forslag til regjeringen var konklusjonen et klart ja til religiøse hodeplagg i politiet. I regjeringsprotokollen ble ”religiøse hodeplagg” tatt ut, angivelig for å gjøre saken litt mindre forpliktende. Tabben Storbergets to politiske medarbeidere i Justisdepartementet gjorde, var at de brukte regjeringsnotatet som grunnlag for pressemeldingen og ikke protokollen fra regjeringskonferansen.
På denne bakgrunn blir det vel formelt ikke helt presist å si at regjeringen hadde konkludert med å si ja til hijab. Men reelt sett gis er det kanskje dekning for å si det. Saken dreide seg om religiøse hodeplagg, selv om uttrykket ikke ble nevnt i regjeringsprotokollen. Det er interessant at Storbergets nærmeste politiske medarbeidere åpenbart ikke hadde fått med seg forskjellen. Det sier jo ganske mye. ”Rot” og ”elendig politisk håndverk” er vel bare fornavnene på det som her har skjedd.
Under alle omstendigheter kan det virke som Per Kristian Foss og Carl I Hagen er inne på noe når han sier at Storberget er blitt regjeringens syndebukk i saken, noe som også kanskje kan være noe av bakgrunnen for at saken har tatt så hardt på for Storberget. Dermed er det naturlig at søkelyset rettes mot statsministeren. Det burde forresten ha skjedd for lengst. Hans lederskap har ikke vært imponerende. Det er ikke første gangen. Jens Stoltenberg er en sympatisk mann som vil alle vel. Men noen stor leder kan man knapt kalle ham.
På denne bakgrunn blir det vel formelt ikke helt presist å si at regjeringen hadde konkludert med å si ja til hijab. Men reelt sett gis er det kanskje dekning for å si det. Saken dreide seg om religiøse hodeplagg, selv om uttrykket ikke ble nevnt i regjeringsprotokollen. Det er interessant at Storbergets nærmeste politiske medarbeidere åpenbart ikke hadde fått med seg forskjellen. Det sier jo ganske mye. ”Rot” og ”elendig politisk håndverk” er vel bare fornavnene på det som her har skjedd.
Under alle omstendigheter kan det virke som Per Kristian Foss og Carl I Hagen er inne på noe når han sier at Storberget er blitt regjeringens syndebukk i saken, noe som også kanskje kan være noe av bakgrunnen for at saken har tatt så hardt på for Storberget. Dermed er det naturlig at søkelyset rettes mot statsministeren. Det burde forresten ha skjedd for lengst. Hans lederskap har ikke vært imponerende. Det er ikke første gangen. Jens Stoltenberg er en sympatisk mann som vil alle vel. Men noen stor leder kan man knapt kalle ham.
tirsdag 3. mars 2009
Myten om ”bestemor”
Forestillingen om ”bestemor” som en gammel og pleietrengende person lever pussig nok i beste velgående. Ikke minst er mediene flinke til å holde liv i denne myten. Det siste bidraget finner vi i et førstesideoppslag i Vårt Land, der det i papirutgaven heter: ”Bestemor kan passes med ny teknologi”. I avisens nettutgave er oppslaget endret til: ”Eldre kan få teknopleie”. Det hjelper da noe. Det saken imidlertid gjelder, er at syke og pleietrengende kan få plassert sensorer på kroppen, slik at helsepersonell på en enkel måte kan følge med på medisinbruken eller bli varslet hvis noe går galt.
Så vidt jeg vet finnes det syke og pleietrengende i alle aldre. Det er også min erfaring at slett ikke alle bestemødre er syke og pleietrengende. Ikke alle bestefedre heller, for den saks skyld. Jeg kjenner også mange besteforeldre som slett ikke oppfatter seg så veldig gamle. En av dem står meg nær.
Vårt Land er ikke alene om å opprettholde mytene. ”Bestemor på anbud” var et populært oppslag for en tid tilbake da saken dreide seg om privat eldreomsorg. Til både Vårt Lands og andres forsvar kan det sies at forestillingen om besteforeldre som gamle og pleietrengende mennesker tradisjonelt har vært et dominerende trekk i bildet man har hatt av besteforeldre. I tider da levealderen var mye kortere enn i dag og helsetilstanden vesentlig dårligere, ble bestemor oppfattet som en passiv og tilbaketrukket person, som med sølvgrått hår og trette øyne henslepte alderdommens hvile i en gyngestol. Hun – og kanskje enda mer bestefar, hvis han levde – ble gjerne oppfattet som en byrde og et problem.
I dag er bestemor ofte i sin beste alder, høyst oppgående og ikke sjelden på toppen av sin yrkeskarriere. Snarere enn å finne henne i en gyngestol, ser vi henne frisk og sprek på vei til aerobic eller kanskje hun er på vei direkte fra jobben til sin datter for å avlaste henne med barnepass. I mange av sine bestemorår er hun en meget ressurssterk person, som langt fra ligger noen til byrde, men bidrar med sitt – og det er ikke lite! – både i hjem og samfunn.
Kanskje skal vi også minne om at ikke alle ”eldre” er foreldre, og dermed heller ikke besteforeldre. Og ikke alle foreldre blir besteforeldre. Livet er ikke enkelt. Men det burde være enkelt å unngå en språkbruk som opprettholder gamle myter.
Så vidt jeg vet finnes det syke og pleietrengende i alle aldre. Det er også min erfaring at slett ikke alle bestemødre er syke og pleietrengende. Ikke alle bestefedre heller, for den saks skyld. Jeg kjenner også mange besteforeldre som slett ikke oppfatter seg så veldig gamle. En av dem står meg nær.
Vårt Land er ikke alene om å opprettholde mytene. ”Bestemor på anbud” var et populært oppslag for en tid tilbake da saken dreide seg om privat eldreomsorg. Til både Vårt Lands og andres forsvar kan det sies at forestillingen om besteforeldre som gamle og pleietrengende mennesker tradisjonelt har vært et dominerende trekk i bildet man har hatt av besteforeldre. I tider da levealderen var mye kortere enn i dag og helsetilstanden vesentlig dårligere, ble bestemor oppfattet som en passiv og tilbaketrukket person, som med sølvgrått hår og trette øyne henslepte alderdommens hvile i en gyngestol. Hun – og kanskje enda mer bestefar, hvis han levde – ble gjerne oppfattet som en byrde og et problem.
I dag er bestemor ofte i sin beste alder, høyst oppgående og ikke sjelden på toppen av sin yrkeskarriere. Snarere enn å finne henne i en gyngestol, ser vi henne frisk og sprek på vei til aerobic eller kanskje hun er på vei direkte fra jobben til sin datter for å avlaste henne med barnepass. I mange av sine bestemorår er hun en meget ressurssterk person, som langt fra ligger noen til byrde, men bidrar med sitt – og det er ikke lite! – både i hjem og samfunn.
Kanskje skal vi også minne om at ikke alle ”eldre” er foreldre, og dermed heller ikke besteforeldre. Og ikke alle foreldre blir besteforeldre. Livet er ikke enkelt. Men det burde være enkelt å unngå en språkbruk som opprettholder gamle myter.
En interessant politisk konstellasjon
I forrige uke gikk Frp fram hele 6,3 prosent på en måling gjort for Vårt Land. I en måling TNS Gallup har laget for TV 2 går partiet fram 1,7 prosent til 24,7 prosent. Det er den høyeste målingen partiet har hatt på TNS Gallups målinger for TV 2 siden oktober. Med en oppslutning på 35,5 prosent har Ap gått tilbake 0,2 prosentpoeng siden februar.
Tidligere statsråd og leder for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse Karita Bekkemellem mener kvinnebevegelsen er naiv om kvinneundertrykking blant muslimer, og hun er lei av at politikernes svar hele tiden er dialog og toleranse. Også mannlige politikere får sitt pass påskrevet av den tidligere statsråden, spesielt stortingspresident Jagland som ifølge Bekkemellem bare snakker om at svaret er humanisme, dialog og toleranse.
Siv Jensen og Karita Bekkemellem - en interessant politisk konstellasjon.
Og hijabdebatten går videre. I et intervju i Vårt Land sier Gerd Fleischer i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger at muslimske kvinner forteller henne at de får juling hvis de ikke går med hijab. Hun etterlyser noen som kan forsvare muslimske jenter som vil kaste hijaben, men som ikke tør av frykt for å bli truet og angrepet. Fleischer kritiserer de hun kaller stolte velutdannede kvinnene som står fram med hijaben og som vet at medsøstre blir tvunget, men ikke snakker om det. Jeg er enig med Fleischer i at det bør være en del av deres kvinnefrigjøring å støtte dem.
Tidligere statsråd og leder for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse Karita Bekkemellem mener kvinnebevegelsen er naiv om kvinneundertrykking blant muslimer, og hun er lei av at politikernes svar hele tiden er dialog og toleranse. Også mannlige politikere får sitt pass påskrevet av den tidligere statsråden, spesielt stortingspresident Jagland som ifølge Bekkemellem bare snakker om at svaret er humanisme, dialog og toleranse.
Siv Jensen og Karita Bekkemellem - en interessant politisk konstellasjon.
Og hijabdebatten går videre. I et intervju i Vårt Land sier Gerd Fleischer i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger at muslimske kvinner forteller henne at de får juling hvis de ikke går med hijab. Hun etterlyser noen som kan forsvare muslimske jenter som vil kaste hijaben, men som ikke tør av frykt for å bli truet og angrepet. Fleischer kritiserer de hun kaller stolte velutdannede kvinnene som står fram med hijaben og som vet at medsøstre blir tvunget, men ikke snakker om det. Jeg er enig med Fleischer i at det bør være en del av deres kvinnefrigjøring å støtte dem.
mandag 2. mars 2009
Snåsamannen eller god planlegging?
Folk i Verdal vinner så mye i Lotto at Norsk Tipping mener vinnerlykken i kommunen bør granskes nærmere. Ordføreren i Verdal avviser at vinnerlykken skyldes Snåsamannen, som bor i nabokommunen. Snåsamannen har ikke noe innvirkning på folk her, sier ordføreren. Hun mener at lottolykken snarere skyldes god kommunal planlegging.
Heia Verdal´n!
Heia Verdal´n!
Det snør faktisk i Norge
Taket på en Rimi-butikk i Larvik har rast sammen. (Se bilde.) Hele butikken er full av snø. Det tyder på at taket ikke har klart å bære snømengden. I så fall må jeg si en kan undres. Det bør ikke være noen overraskelse at det snør i Norge, til tider mye, slik som denne vinteren. Hvordan kan det da ha seg at man bygger så dårlig at slikt kan skje?
Oppdatering: Taket på et leskur på en skole i Oslo har også kollapset, også der sannsynligvis på grunn av snømengden. Et leskur bør vel også kunne tåle snø?
- Og så var det taket på et gartneri.
Oppdatering: Taket på et leskur på en skole i Oslo har også kollapset, også der sannsynligvis på grunn av snømengden. Et leskur bør vel også kunne tåle snø?
- Og så var det taket på et gartneri.
”Kjerka" er pop
Sjømannskirken er populær blant folk. Mens terskelen er høy når et gjelder å besøke en kirke her hjemme, møter folk gladelig opp på ”kjerka” i utlandet. Også på de store idrettsmesterskapene er Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet, som er det offisielle navnet, til sted med sine vafler. Vi har nettopp sett det nå under VM i Liberec. ”Kjerka” var samlingsstedet – også for idrettsutøverne.I en tid da vi reiser som aldri før er det derfor ikke overraskende at ”Kjerka” også er et populært sted å gifte seg. I fjor sto hele 1327 norske par sto for alteret i sjømannskirker over hele verden, flest i sjømannskirken på Gran Canaria, som i fjor hadde 211 vielser. Men mange drar også til Kong Haakons Kirke i København for å bli viet.
Det ser ikke ut til å være noen hindring at vielse i en sjømannskirke koster penger. Prisen varierer fra 6000 kroner (i Thailand) til 1760 kroner (Berlin). På Gran Canaria koster det 3500 kroner. Dyrt? Nei, det kan en ikke si. Spesielt på bakgrunn av hva folk er villig til å bruke til brudekjole og bryllupsfest.
Slår til igjen
Oppildnet av suksessen i forrige uke slår Siv Jensen til igjen. ”Gjennom historien har vi klart å bekjempe totalitære ideer som nazismen og senere kommunismen. - Radikal islam er en mørk og skummel ideologi, og bekjempelsen av den er vår tids viktigste kamp”, sier hun i et intervju. Hun kritiserer de andre partiene for at de ikke vet hva som skjer i samfunnet rundt dem. De lukker øynene og forsøker å fremstå som tolerante og liberale, mens de i virkeligheten er dypt intolerante, og kvinnebevegelsen er blant de verste, sier hun.
Det er grunn til å ta den radikale islamismen alvorlig. Den står for en ideologi som må bekjempes. Det krever at alle som står for de verdier vi setter høyt her i landet, kan samle seg om nettopp disse verdiene. Spørsmålet er om Siv Jensen med sin retorikk bidrar til det på noen konstruktiv måte.
Det er grunn til å ta den radikale islamismen alvorlig. Den står for en ideologi som må bekjempes. Det krever at alle som står for de verdier vi setter høyt her i landet, kan samle seg om nettopp disse verdiene. Spørsmålet er om Siv Jensen med sin retorikk bidrar til det på noen konstruktiv måte.
søndag 1. mars 2009
Det er bare sånn det er
Noen ganger er en veldig glad for at en tok feil. Jeg tippet at noen av utlendingene ville kjøre så steinhardt gjennom hele femmila at Petter Northug ikke ville klare å henge med. Der tok jeg feil. Jeg trodde Tobias Anger skulle vinne. Han måtte nøye seg med bronse. For når Northug henger med til slutt, er det bare et spørsmål om hvem som skal ta sølvet og bronsen. ”Det e´ berre sånn det e”, for å bruke Northugs eget språk.
Norge hadde med to mann. Gjerdalen gjorde et utrolig godt løp. Selv med stavbrekk klarte han å kjempe seg fram til teten like før mål, og Northug og Gjerdalen gjorde en lagjobb vi aldri har sett tidligere av norske løpere. Northug gjorde rett når han ga Gjerdalen stor takk for denne seieren.
Oppdatering: Enkelte svenske journalister synes ikke femmila var morsom. Det går det an å forstå. Beste svenske ble nr 30. Men hvis Södergren finner femmila i Kollen, blir det sikkert morsomt igjen også for svenskene.
Norge hadde med to mann. Gjerdalen gjorde et utrolig godt løp. Selv med stavbrekk klarte han å kjempe seg fram til teten like før mål, og Northug og Gjerdalen gjorde en lagjobb vi aldri har sett tidligere av norske løpere. Northug gjorde rett når han ga Gjerdalen stor takk for denne seieren.
Oppdatering: Enkelte svenske journalister synes ikke femmila var morsom. Det går det an å forstå. Beste svenske ble nr 30. Men hvis Södergren finner femmila i Kollen, blir det sikkert morsomt igjen også for svenskene.
Politisk ”attåtnæring”
Drammens Tidende skriver om en fylkesordfører som får 40 000 kroner i honorar som styreleder for et bomselskap. Styret har fire møter i året. Møtene holdes i arbeidstiden, og starter ifølge daglig leder kl 14 og avsluttes normalt innen arbeidstidens slutt. Møtene varer med andre ord 1-2 timer. Det skulle tilsi kr 10 000 i honorar pr møte og et timehonorar på minimum 5000 kroner. Fylkesordføreren har ca 780 000 kroner i årslønn. Styrevervet i bomselskapet går på omgang mellom representantene fra de to fylkene som samarbeider om selskapet. Avisen kan fortelle at det synes å være tradisjon for at tidligere fylkesordførere sikrer seg lukrative verv som attåtnæring og tilleggspensjon.
Det er naturligvis fort gjort å bli smålig i vurderingen av slike spørsmål. Jeg er klar over at man i det private næringsliv sikkert kan finne honorarer på linje med det vi her ser i offentlig sammenheng – og vel så det, for å si det forsiktig. Jeg er også klar over at en styreleder har ansvar utenom styremøtene, selv om det neppe innebærer mye arbeid i dette tilfelle. Ikke desto mindre oppleves denne honoreringen en smule provoserende. Det dreier seg her om offentlig virksomhet. Fylkesordføreren må sies å være rimelig bra honorert gjennom sin årslønn. Det er ikke urimelig å anse styrevervet i bomselskapet som en naturlig del av fylkesordførerens jobb, noe som også møtetiden indikerer. Hvis styreledervervet krever arbeid utenfor arbeidstiden, går det an å honorere de faktiske timene som går med til forberedelse av styremøtene, slik vanlig er i statlige utvalg.
Når en har førti års erfaring fra styrearbeid, det meste i frivillig sektor, men også noe i offentlig virksomhet – alt uten noen som helst honorering, gir det grunnlag for refleksjoner når en registrerer de fete honorarene som begynner å florere både i offentlig og frivillig virksomhet.
Det er naturligvis fort gjort å bli smålig i vurderingen av slike spørsmål. Jeg er klar over at man i det private næringsliv sikkert kan finne honorarer på linje med det vi her ser i offentlig sammenheng – og vel så det, for å si det forsiktig. Jeg er også klar over at en styreleder har ansvar utenom styremøtene, selv om det neppe innebærer mye arbeid i dette tilfelle. Ikke desto mindre oppleves denne honoreringen en smule provoserende. Det dreier seg her om offentlig virksomhet. Fylkesordføreren må sies å være rimelig bra honorert gjennom sin årslønn. Det er ikke urimelig å anse styrevervet i bomselskapet som en naturlig del av fylkesordførerens jobb, noe som også møtetiden indikerer. Hvis styreledervervet krever arbeid utenfor arbeidstiden, går det an å honorere de faktiske timene som går med til forberedelse av styremøtene, slik vanlig er i statlige utvalg.
Når en har førti års erfaring fra styrearbeid, det meste i frivillig sektor, men også noe i offentlig virksomhet – alt uten noen som helst honorering, gir det grunnlag for refleksjoner når en registrerer de fete honorarene som begynner å florere både i offentlig og frivillig virksomhet.
Hvem vinner femmila?
Petter Northug kommer sikkert til å gi alt han har for å henge med på femmila i dag, slik at han kan få mulighet til igjen å avgjøre i en spurt. Vil han klare det? Ja, hvis han henger med til siste slutt, tror jeg han vinner. Men jeg tror kjøret de første 45 km blir for tøft for Northug. Mange av de andre løperne vil satse mye på å gå hardt, og det er ikke usannsynlig at ønsket og viljen til å ”klå” Northug er så stor at noen av de andre løperne vil følge en uuttalt strategi om å gå jevnt hardt hele veien for sammen å kunne riste av seg Northug.
Jeg tror de vil klare det, og satser friskt – og litt pessimistisk på disse medaljevinnere:
Gull til Tobias Angerer, sølv til Pietro Piller Cottrer og bronse til Giorgio Di Centa.
Hva tipper du?
Jeg tror de vil klare det, og satser friskt – og litt pessimistisk på disse medaljevinnere:
Gull til Tobias Angerer, sølv til Pietro Piller Cottrer og bronse til Giorgio Di Centa.
Hva tipper du?
Abonner på:
Innlegg (Atom)