Hørt det før?

I idretten er det gutta som styrer. Knapt i noen annen sammenheng finner vi en større dominans av det ene kjønn enn i idrettens styrende organer. Visepresidenten i Norges Idrettsforbund, Eva Arnseth, foreslår derfor at det skal være 40% av det underrepresenterte kjønn i alle styrer og utvalg i norsk idrett, slik man har det i mange andre sammenhenger.

Men slikt blir det bråk av! Aftenpostens sportsredaktør slår til i tradisjonell stil i en kommentarartikkel i Aftenposten i dag. Jo da, han erkjenner at det er alt for få kvinnelige ledere i norsk idrett. Det er også ”lurt å ta grep for at idretten ikke skal forbli en Gutteklubben Grei-bevegelse”, får vi vite. Men kjønnskvotering? ”Nei, det blir alt for lettvint, alt for ambisiøst og fullstendig håpløst å tro at kvinnene skal kunne ta bakveien eller kjøkkenveien inn i styrerommene”, er meldingen fra sportsredaktøren.

Hørt det før? Ingen synes kvotering er noen ideell løsning. Men når landets største frivillige organisasjon ikke klarer å bryte med den nærmest totale mannsdominansen i styrende organer, må det radikale grep til skal man bryte den vonde sirkelen. Det har man gjort andre steder, og det bør så avgjort overveies også i idretten.

Hva er så sportsredaktørens løsning på det problem som han åpenbart erkjenner er der? Jo, kvinnene må skjerpe seg! lyder det med fete typer. De må ganske enkelt melde seg på, slår redaktøren fast, og presterer å sammenligne med at ingen idrettsutøver tar OL-gull gjennom kjønnskvotering!

Hørte dere, kvinner i idretten? Dere må skjerpe dere – og ikke tro at dere kan komme rett fra kjøkkenet og ta plassen fra gutta! Hørt det før?

Hva om mannfolkene i idretten skjerpet seg litt? Sportsredaktører likeså - og erkjente at ikke minst i den prestisjefylte virksomheten som idretten er, vokter mannfolkene sine posisjoner med nebb og klør. Både i næringslivet og i politikken ser vi at det er foretatt grep som bidrar til å sikre begge kjønn en rimelig representasjon i de styrende organer, påpeker Arnseth. Og hun kunne føyd til – også i kirken.

Av portrettet som pryder Aftenpostens artikkel på sportssidene går det fram at redaktøren er en relativt ung mann. Ikke noe galt i det. Men vi får bekreftet at man behøver ikke å være gammel av år for å være gammel i hodet.