Pensjonsjuks?

Riksrevisjonen har meldt fra til Stortinget om at seks tidligere stortingsrepresentanter har fått utbetalt pensjon de etter Riksrevisjonens oppfatning ikke har vært berettiget til fordi de har hatt andre inntekter. Dagsavisen har kommet over rapporten som var unntatt offentlighet, og dermed blir de aktuelle personene hengt ut i mediene som juksemakere.

Som vanlig maler mediene med bred penn – alt for bred penn. Går man nærmere inn i saken, oppdager man at det er meget stor forskjell på sakene. Ikke minst har Kjell Magne Bondevik all grunn til å føle seg urettmessig hengt ut. Den tidligere statsministeren har gjort nøyaktig det han skulle gjøre. Da han gikk inn i lønnet stilling sommeren 2006, meldte han selv straks i fra til Stortingets administrasjon både muntlig og skriftlig og ba om at pensjonsutbetalingen ble stoppet. Da utbetalingene likevel fortsatte, betalte han tilbake det han fikk beskjed om. Hva mer kan en forlange?

Hallgrim Berg er også hengt ut som juksemaker. Han kan fortelle at hans inntekt utenom storingspensjonen dreier seg om en bokroyalty, som han har anledning til å fordele på tre år, noe som tilsier at han ikke kommer over grensen for lovlig inntekt i tillegg til pensjonen. Den tvers igjennom hederlige Drammenspolitikeren Erik Dalheim, sier han har vært meget nøyaktig med å følge reglene og mener Riksrevisjonen opererer med feil tall. Derimot holder det ikke når Torbjørn Berntsen sier at han bare har tatt imot det han har fått. Selv om han ikke er noen juksemaker, blir en slik holdning alt for sløv. I likhet med oss andre dødelige, plikter også han å følge med.

Riksrevisjonen har kun foretatt stikkprøver. De plukket ut 15 av de mange som mottar stortingspensjon, og de fant det de mener er feil blant seks av disse. Dermed er det god grunn til å tro at det er mange flere det hefter feil ved. Disse kan prise seg lykkelig over at de ikke ble plukket ut og slik slapp å bli hengt ut.

Riksrevisjonens kritikk går primært på manglende kontrollrutiner. Dermed forekommer det meg at Stortingets Pensjonsstyre burde få noen kritiske spørsmål. Hvorfor har de ikke sørget for, eller tatt initiativ til bedre kontrollrutiner? Muligens vil de svare at hele pensjonsordningen for stortingsrepresentanter nå er under utredning av et utvalg ledet av tidligere statsråd Sigbjørn Johnsen. Men hva med det forhold at det samme pensjonsstyret allerede i april i år fikk en foreløpig orientering av Riksrevisjonen om disse sakene? Hvorfor informerte de ikke da de personene saken gjaldt? Eller da Riksrevisjonens endelige rapport kom i slutten av mai? Da hadde hederlige folk sluppet å bli hengt ut urettmessig som juksemakere. Jeg synes det var realt gjort av visepresident Carl I. Hagen når han i TV 2’s Tabloid i kveld på Stortingets vegne ba om unnskyldning. Han kunne for øvrig fortelle at verken han eller president Torbjørn Jagland var informert av Stortingets administrasjon om saken.

SV-representanten Aagot Valle prøver å slå politisk mynt på saken. Men hun sitter selv i Pensjonsstyret, ja, hun er til og med sekretær i styret. Hun er med andre ord ansvarlig for å påse at reglene blir fulgt. Hvorfor reagerte hun ikke da Riksrevisjonen meldte i fra allerede for et halvt år siden? På spørsmål i Tabloid unnskyldte hun seg med at hun ikke hadde vært til stede på styrets møte i juni da saken ble tatt opp! Ja vel? Men styret har vel en protokoll, eller et referat? Lederen av Pensjonsstyret står fram i mediene og sier at han nå har satt i gang full gransking av alle stortingsrepresentantene som mottar pensjon. Greit nok, men hvorfor måtte det en stor mediesak til for at han og Valle skulle våkne?

Ikke desto mindre – alle kan være enige om at Stortingets pensjonsordning trenger å bli endret. Den er rett og slett for god i forhold til hva andre har. Sigbjørn Johnsens utvalg skal legge fram sine forslag i januar neste år. Da kan Stortinget selv forhåpentligvis rydde opp og vedta en pensjonsordning som både de og det folket de representerer kan leve med.