Jødisk Museum ble i går åpnet av kronprins Håkon. Museet – som ligger i den gamle synagogen fra 1921 i Calmeyergt 15 i Oslo - har til oppgave å samle, bevare, forske på og formidle pålitelig kunnskap om jødisk innvandring, liv og integrering i det norske samfunnet. Det er ikke noe stort museum, men det er svært viktig.
De første jødene begynte å komme i årene etter 1851, da den såkalte ”jødeparagrafen” i grunnloven ble opphevet, ikke minst som en følge av Henrik Wergelands arbeide for å få vekk denne skampletten i vår grunnlov. Jødene kom fra Tyskland og Danmark – og etter hvert også en del som flyktninger fra Russland, Polen og Litauen, der de var blitt utsatt for blodige pogromer.
På slutten av 1800-tallet ble det dannet jødiske trossamfunn i Oslo og Trondheim, og i disse byene er det jødiske menigheter også i dag. Nazistenes forferdelige framferd rammet også norske jøder. Før 2. verdenskrig var det omkring 2.200 jøder i Norge. I alt 767 ble deportert fra Norge til tyske utryddelsesleirene. Bare 27 overlevde. 230 familier ble helt utryddet.
Jødene har gjort seg gjeldende på en rekke samfunnsområder i vårt land, ikke minst innenfor kulturlivet. Det skulle være nok å nevne navn som Robert Levin og Ernst Glaser og VG-tegneren Salo Grenning, bedre kjent som Pedro. Hans tegninger var en av de viktigste grunnene til at jeg i årevis alltid kjøpte lørdags-VG.
Jødisk Museum i Calmeyergaten dokumenterer alt dette, og mer til, bl.a. historiene om de mange jødene som deltok aktivt i kampen for Norges frihet under 2. verdenskrig. Dette har ikke vært like kjent.
Det er stor grunn til å ønske museet velkommen og gratulere ildsjelene som har gjort museet mulig. Museet er nødvendig – ikke bare for å fortelle historien om en viktig minoritet i vårt land, men også for å minne kommende slekter om at forfølgelse av minoriteter dessverre fortsatt ikke er noe uaktuelt fenomen i Norge. Skuddene mot den jødiske synagogen i Oslo for bare to år siden viser det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar