Når det blåser i sportsredaksjonen

Jeg er ganske sportsinteressert, men jeg må innrømme at jeg ikke sjelden er noe oppgitt over sportsjournalistikken. I dagens DrammenTidende (DT) kommenterer avisas sportsredaktør det nye systemet i hoppsporten, der man bl a kompenserer for vindforholdene når poengene skal regnes ut. Etter en dag med strålende norske prestasjoner i hoppuka, bruker sportsredaktøren kommentaren til å besvære seg over dette systemet. Han forteller at selv han, som har matematikk i fagkretsen fra høyskolen, faller fra, bokstavelig kalt, må en si, ettersom han også forteller at han er tilbøyelig til å droppe å følge med i hoppsporten etter dette. Så vet vi det, vi DT-lesere, som f.t. har verdens beste skihopper fra vårt nærområde.

Den gang poengsummen ble regnet ut bare på grunnlag av lengde og stilpoeng, tror jeg neppe mange klarte å regne ut poengsummen raskere enn datamaskinens resultat som vises på skjermen umiddelbart etter hoppet. Men redaktøren med høyskoleutdanning i matematikk har kanskje klart det. For oss andre er situasjonen altså i så måte akkurat den samme som før, men med den forskjell som jeg tror flere enn jeg setter pris på – at hoppsporten er blitt atskillig mer rettferdig.

Man kan selvfølgelig ha ulike meninger om det nye systemet. Det har neppe fått sin endelige form, og får det forhåpentligvis aldri.

Sportsredaktøren avslutter med å sammenligne med fotballen: Tenk om Godset skulle vinne en 2-2 kamp mot Molde fordi Godset hadde mer motvind etter pause enn Molde hadde før pause? Tenker redaktøren, som åpenbart synes vindforholdene er like utslagsgivende i fotballen som i skihopping. Han kaller selv tankeeksperimentet ”litt søkt”. En karakteristikk som utvilsomt er kommentarens beste poeng.