Drømmen om Amerika

Helt siden jeg var gutt har jeg vært interessert i utvandringen til Amerika. Det er noe fascinerende med mennesker som våger å bryte opp og kaste seg ut i det ukjente for om mulig å skape seg et bedre liv. At jeg har mange slektninger som både på 1800- og 1900-tallet brøt opp og satset på et liv i den nye verden, har ikke gjort interessen mindre. I godt voksen alder fikk jeg anledning til å besøke en del av de utvandrede slektningenes etterkommere. Det var en stor opplevelse og forsterket interessen – ikke bare for utvandringshistorien, men også for hvordan det gikk med dem etter at de forlot hjemlandet.

Derfor har jeg lest Sverre Mørkhagens to bind om den norske utvandringen med stor interesse. Det første bindet, ”Farvel til Norge”, kom i 2009, og jeg omtalte boka på bloggen 21. desember 2009. Det andre bindet kom ut i høst, ”Drømmen om Amerika”, og omhandler innvandringen til Amerika fra Norge i tiden 1825-1900. Et tredje bind om innvandringen 1900-1975 er planlagt utgitt neste år.

 

Mørkhagen vier stor oppmerksomhet til innvandrernes kirkelige liv. I de lokalsamfunn innvandrerne skapte, stod kirken sentralt, ikke bare for deres religiøse liv, men også sosialt. Men dette er også historien om strid og splid. De norske utvandrerne reiste fra en embetsstyrt kirke, der prestene i stor grad representerte samfunnsmakten og den usosiale samfunnsstrukturen. I den nye verden kunne de skape sine egne ”frie” kirker. Det var ikke bare enkelt. Både teologiske og personlige stridigheter førte til en oppsplitting i en rekke kirkesamfunn, som norsk-amerikansk lutherdom fortsatt sliter med, til tross for kirkefusjoner.

 

Fortellingen om hvordan det gikk med de norske innvandrerne er fascinerende lesning. Mørkhagen skriver spennende og med stor fortellerglede. I Norge har vi nok i stor grad levd med forestillingen om at ”drømmen om Amerika” var en drøm som også ble realisert. Mørkhagens bok viser oss at slik var det slett ikke for alle, noe jeg selv også har lært etter at jeg ved besøk hos slektninger der borte har lært litt om at det ikke gikk like bra for alle. Mørkhagen gir oss mange eksempler på det. Mange maktet ikke de store utfordringene som møtte dem, mange ble også ofre for lurendreiere og svindlere.

Men de aller fleste klarte å kjempe seg fram til et godt og anstendig liv. Jeg har selv fortalt historien om en av disse i en artikkel i Årbok for Gudbrandsdalen 2010. Lars Guttormsen var en skomaker som utvandret i 1872 fra Tretten i Gudbrandsdalen. Det spesielle med Lars var at han var døv, et utrolig vanskelig handikap på den tiden, ikke minst på grunn av alle fordommene døve ble møtt med. Men Lars hadde mot og vilje. Han utvandret alene og skapte seg et godt liv i LaCrosse i Wisconsin, der han giftet seg med ei døv jente. Se bloggpost 25. oktober 2010.

Sverre Mørkhagen har plukket opp historien om Lars og gjenforteller den over fire sider i sin bok, som et eksempel på en av de som lykkes i å realisere ”drømmen om Amerika”.