I spørsmålet om datalagringsdirektivet star vi overfor en konflikt mellom to gode hensyn, hensynet til en viktig verdi som personvernet og hensynet til en effektiv bekjempelse av terror og annen alvorlig kriminalitet. Konflikten representerer en vanskelig avveining. Jeg synes ikke det er vanskelig å forstå de argumenter som Storberget framfører for å si ja til datalagringsdirektivet, og som har fått regjeringsflertallet (les Ap) til å legge fram Prop. 49 L (2010–2011) om gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett, et direktiv som innebærer at det vil bli påbudt å lagre alle trafikkdata om bruk av telefon, e-post og Internett i ett år. Men det samme gjelder argumentene som taler imot, og som har fått Sp og SV til å dissentere i regjeringen. Dissensen illustrerer med all ønskelig tydelighet at avveiningen er vanskelig.
Personlig heller jeg nok til at hensynet til personvernet må veie mest. Det er prinsipielt meget betenkelig å ta et så vidt stort skritt i retning av overvåkningssamfunnet som datalagringsdirektivet innebærer. Et ja til direktivet betyr dessuten av veien til kontroll med datainnholdet blir kortere. Jeg kan vanskelig akseptere at det ikke skulle finnes andre løsninger for å ivareta de sikkerhetshensyn som vitterlig foreligger.
Datalagringsdirektivet er meget omstridt både ute og her hjemme. Regjeringsdissensen betyr at Ap er avhengig av Høyres støtte i Stortinget. I Høyre synes meningene å være delte. Muligens vil Erna Solberg samle troppene om et ja til direktivet, dog under forutsetning av at Ap godtar en del endringer i forslaget, noe Ap ganske sikkert vil gjøre. Men vil virkelig Høyre redde Ap-regjeringen i en sak der partiet ikke bare er splittet, men som også kolliderer med liberalkonservative ideer om individets frihet? I Frp svinger Siv Jensen pisken for et nei. Også Krf og Venstre er imot.
Den tvilsomme oppslutningen om direktivet burde ha fått Ap til å droppe forslaget. For de to regjeringspartnerne må det være tungt å svelge at de skal bli overkjørt av Ap med støtte fra Høyre i et så viktig verdispørsmål. På lokalt SV-hold slås det til lyd for at saken burde få SV til å forlate regjeringen. Det ville i så fall være en god sak å gå på. Men partitoppene i SVer vel alt for glad i taburettene til at de vil bryte samarbeidet. Dertil kommer at EU nå evaluerer erfaringene med datalagringsdirektivet. Det er så langt dårlig dokumentert at direktivet virkelig har bidratt så positivt til kriminalitetsbekjempelsen som enkelte gjerne vil hevde. Regjeringen burde med andre ord i det minste ha ventet til den eventuelt hadde et bedre erfaringsgrunnlag å bygge på.
Innholdet i forslaget om datalagringsdirektivet oppfattes av mange som en provokasjon mot personvernet. Men også måten Ap går fram på provoserer mange, når partiet vil presse igjennom en sak som tvinger regjeringspartnerne til å ta dissens og som det muligens ikke er flertall for i Stortinget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar