Åpenhet som lekkasje

Filosofen Einar Øverenget argumenterer i et innlegg i Aftenposten for at selv i et demokrati der åpenhet og offentlighet er helt grunnleggende størrelser, er hemmelige tjenester og en viss grad av hemmelighold en nødvendig forutsetning for å opprettholde og forsvare demokratiet og den vektlegging av åpenhet og innsyn som kjennetegner demokratiet. Han mener at et samfunn uten noen form for institusjonalisert hemmelighold, der absolutt all statlig informasjon er offentlig tilgjengelig, raskt vil utarte til samfunn der all informasjon om statens anliggender hemmeligholdes. Man vil da finne fram til måter å kommunisere på som holdes utenfor alle offentlige kanaler. Dermed vil det vokse fram et hemmelighold uten lovhjemmel.

Øverenget avslutter med noen utfordrende spørsmål til WikiLeaks og dets støttespillere. Han peker på at WikiLeaks handlinger er politiske i sin natur. ”Hvilke vurderinger legger WikiLeaks til grunn for sine handlinger?” spør Øverenget. ”De er i posisjon til å påvirke internasjonal politikk, er de villige til å gi oss innsyn i sine egne interne beslutningsprosedyrer? Er WikiLeaks villig til å legge egne interne dokumenter om beslutninger og fremgangsmåter ut på nettet? Hva om noen andre hadde fått tak i slike dokumenter – dokumenter som beskriver  forhold WikiLeaks ønsker holde for seg selv – er WikiLeaks villige til å legge slike dokumenter ut, ja, på WikiLeaks?”