To bispevoteringer er nettopp gjennomført. I Møre fikk rektor Halvor Nordhaug flere førstestemmer enn alle de øvrige kandidatene til sammen. I Nidaros fikk alle de øvrige kandidatene til sammen bare 15 førstestemmer mer enn prost Tor Singsaas, som fikk 169 førstestemmer. Berit Lånke, som kom på 2. plass i førstestemmer, fikk 55 stemmer.
En bred demokratisk prosess er gjennomført i kirken. Menighetsråd med til sammen hundrevis av medlemmer, prester, kateketer, diakoner og kantorer i menighetene, alle landets proster og de teologiske professorene har avgitt stemmer, og det kirkelige votum er krystallklart. Likevel kjenner man seg usikker på om statsråd Giske vil respektere resultatet. Han har allerede gått ut med antydninger om at han vil ri sine egne politiske kjepphester under dekke av såkalte helhetskirkelige hensyn.
Det vil etter alt å dømme ramme Møre bispedømme og Halvor Nordhaug, ettersom Giske neppe våger å utfordre Nidaros, der han har sine egne velgere. Det ville være ille nok om Singsaas skulle bli forbigått. Men enda verre vil det være om Nordhaug skulle bli offer for Giske politiske spill. Riktignok har det hendt tidligere at en kandidat som alene har fått flere førstestemmer enn alle de øvrige kandidatene til sammen, ikke er blitt utnevnt. Men det siste tilfellet ligger hele 40 år tilbake i tid, og vi hadde håpet og trodd at den tid var over da slikt skulle skje.
Hvis Giske skal ha noen som helst troverdighet i sitt snakk om demokrati i kirken, bør han ikke selv gi blaffen på et område hvor demokratiet er mer utviklet enn på kanskje noe annet område i kirken. Eller for å sammenligne med samfunnet for øvrig: På hvilket annet område i samfunnet finner man en mer demokratisk prosess for utnevnelse av en toppleder?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar