En psykolog har fått store medieoppslag etter å ha uttalt i et intervju i avisa Vårt Land sist fredag at hvis barnebarna er viktig for besteforeldrene, må det få konsekvenser for hvordan de lever. Blant annet bør besteforeldre kanskje la være å kjøpe hytte på fjellet eller droppe turen til New York, var budskapet. – Uttalelsene er fanget opp av NTB og gjengitt i flere aviser og blad, der budskapet typisk nok blir spisset til med overskrifter av typen ”Besteforeldre bør ofre seg”.
Dette er etter min mening bom, og mange reagerer da også med rette. ”Hvor mye vi bruker på ferie, hytte og bil har lite å si for hvor mye tid vi tilbringer med barnebarna. Både barn og barnebarn er tjent med besteforeldre som trives og har overskudd”, skriver en morfar på Aftenpostens debattside på nettet. Og en bestemor sier det slik: ”Etter å ha strevd et langt liv der alt vi hadde av overskudd gikk til ungene, får jeg litt dårlig smak i munnen av de som sier at vi skal ofre oss for barnebarna. I dag har barna våre store fine hus, de reiser på utenlandsferie, går ut og spiser, og unner seg det de har lyst på. Barnebarna har alt de trenger og mer enn det. Det er jeg glad for. Men når jeg nå endelig får pensjon, gleder jeg meg til å reise litt. Nå lurer jeg på om folk synes dette er galt av oss.”
Selvsagt er det ikke galt. Også besteforeldre har krav på å få leve sitt eget liv. Uansett gode hensikter tjener det ingen at man går ut med krav som bare skaper mismot og dårlig samvittighet. Rett nok kan mange av oss trenge å bli minnet om at vi trenger å redusere på vårt materielle forbruk. Mange er besteforeldre, og blant disse finnes det naturligvis også dem som bare tenker på seg selv. Men det store flertallet stiller opp for sine barn og barnebarn, både med praktisk og økonomisk hjelp. Noen kan sikkert gjøre det enda mer. Men når kravet blir så generelt, rammer det mange urimelig, noe den siterte reaksjonen ovenfor viser med all ønskelig tydelighet.
Dessuten: Når enkelte besteforeldre har relativt liten kontakt med barnebarna, må en spørre hva grunnen kan være. Det blir vist til en undersøkelse som viser at en tredel av besteforeldre i Norge ser barnebarna bare et par ganger i året. Men før vi dømmer disse, må vi spørre hva grunnen kan være. De kan bo langt fra hverandre og har kanskje dårlig råd til å reise. Kanskje har besteforeldrene dårlig helse. Kanskje ligger årsaken hos barnebarnas foreldre. Det kan være et dårlig forhold, og foreldrene ønsker ikke at besteforeldrene skal ha noen særlig med kontakt med barna deres. Osv.
Mange besteforeldre opplever i dag at de møter forventninger som er urimelig store og som de ikke klarer å leve opp til. De har det vondt. Da skal vi ikke gjøre vondt verre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar