Jeg synes ikke det er vanskelig å se at myndighetene har sitt på det tørre når det gjelder det formelle grunnlaget for å sende Maria Amelie ut av landet. Men noen ganger er det slik at i møte med realitetenes verden blir prinsippene i praksis ubrukelige. Maria Amelie-saken er en slik sak. Stoltenberg-regjeringen kan snakke om prinsipper og konsekvenser så mye de vil, men det hjelper lite når de totalt feilvurderer folkemeningen i en sak. Regjeringen har hatt god tid til å forberede seg på denne saken og tatt initiativ til å finne en løsning. Det hadde vært fullt mulig, noe blant annet tidligere justisminister Anne Holt påviste i Dagsnytt 18 torsdag kveld. Nå høster regjeringen, SV inkludert, fruktene av sin forsømmelse.
Personlig er jeg overbevist om at saken ender med at Maria Amelie kommer til å få bli i landet. Saken dreier seg om politikk. Politikk er å ville. Regjeringen kommer til å ville. Opinionstrykket fra alle mulige hold, også fra regjeringens egne, kommer til å bli for sterkt til at regjeringen kan stå imot.
Oppdatering:
EU-land ville latt henne bli
Oppdatering:
EU-land ville latt henne bli
4 kommentarer:
Men hva mener du at man skal gjøre, da? La folkeopinionen få bestemme hvorvidt en asylsøker skal få bli i landet eller ikke? Vil ikke det stride mot et av grunnprinsippene i en rettsstat? Skal ikke Amelie behandles på lik linje med alle andre illegale innvandrere, eller skal det gjøres endringer om man er kjent i media, har stort nettverk, journalistkjæreste, mastergrad og har skrevet bok?
Jeg synes faktisk Stoltenberg har gjort det eneste rette her. Som politiker må man klare å vise ryggrad og stå ved det man tror er best for staten, selv om det kommer en fakkeldemonstrasjon. Det vitner om en viss integritet, i stedet for å vende kappen etter vinden for å sikre seg stemmer ved neste valg.
La henne få bli i landet.
Det er etter min mening gitt en overbevisende argumentasjon for at et annet vedtak hadde vært mulig uten å komme i strid med regelverket. Rettferdig behandling etter loven betyr ikke nødvendigvis at alle skal behandles likt. Hver sak er spesiell, derfor skal hver sak behandles individuelt.
Jeg tror det er spørsmål om å se på hver sak som en egen sak. Det er godt å ha prinsipper, men når prinsippene skal bestemme så blir det galt.
Regjeringen har hatt meget god tid til å kunne tenke over denne saken som de viste ville komme. De kunne ha løst den for lenge siden ved å gi Maria Amelie opphold, og ikke vente så lenge til at det blir folkestorm. Dette er en sak en hver mann i gata kunne forutse, men altså ikke regjeringen? Eller er det bevist handling for å vise handlekraft?
Regjeringen føler kanskje at Marie Amelie har pekt nese til dem. Men i så fall har de seg selv å takke.
Jeg vet at asyl politikk er vanskelig. Veldig vanskelig. Men hver sak har sin historie og den tar det tid å sette seg inn i. Men i dette tilfelle Maria Amelie har de hatt god tid.
Det er både politisk og menneskelig klokt å la Maria Amelie bli i Norge.
Men kan man ikke like gjerne snu på saken og si at i og med at asylinstitusjonen er ment å skulle beskytte mennesker som trenger det, er en ressurssterk person som Marie Amelie nettopp et eksempel på en som ikke har behov for slik beskyttelse? Hun er velutdannet, flink, noe av en mediestrateg og befinner seg i søkelyset. Jeg tviler ærlig talt på at hun er utsatt for noen fare i Russland, om hun ikke velger å engasjere seg mot systemet a la Anna Politovskaja.
Legg inn en kommentar