KrFs strategiutvalg går enstemmig inn for å fjerne kravet om at tillitsvalgte i Krf ved siden av å være enig i partiets grunnsyn også må være bekjennende kristne. Dette vil skape strid i partiet, dvs. striden om denne saken er der allerede. Slik sett vil kanskje noen si at man burde ha latt saken ligge. Er det noe Krf nå ikke trenger, er det indre strid. Vårt Lands Helge Simonnes har derfor antagelig rett når han i en nettkommentar skriver at forslaget innebærer en viss risiko for Krf.
Personlig har jeg i en tidligere kommentar gitt uttrykk for at den foreslåtte endringen i seg selv neppe vil gi mange nye stemmer. Når jeg likevel tror en slik endring er nødvendig, er det rett og slett fordi bekjennelseskravet har overlevd seg selv. Bestemmelsen har i praksis lenge vært død, men har nok fortsatt en ikke ubetydelig symbolverdi. Men det blir stadig vanskeligere for folk å forstå at regelen skulle være nødvendig, og det kan være en fare for at den skygger for politikken. Dessuten innebærer den ingen garanti for at politikken virkelig har den forankring partiet vil være forpliktet på. Det blir mer og mer viktig å tydeliggjøre at det er forskjell på politisk parti og menighet. Tilslutning og lojalitet til partiets verdigrunnlag og den til enhver tid vedtatte politikk bør være nok i et politisk parti. Dertil kommer at enhver valgforsamling som utpeker tillitsvalgte, ut fra demokratiske prinsipper velger hvem de vil og på eget ansvar. Derfor tror jeg Krf bør ta den risikoen som en fjerning av bekjennelseskravet måtte innebære. Kanskje får politisk kommentator i Nationen, Berit Aalborg, rett når hun i Dagsnytt 18 sier hun ikke tror forslaget vil føre til noen særlig stor avskalling i partiet.
Det er hevdet at partiets mer ”konservative” kjernetropper vil ha store problemer med å akseptere den foreslåtte endringen, og at mange ikke vil kunne identifisere seg med partiet hvis bekjennelseskravet til de tillitsvalgte blir fjernet. Men i møte med fakta er det noe her som skurrer. Krf har de siste årene opplevd en ikke ubetydelig avskalling av nettopp sine mer ”konservative” kristne velgere til Frp. Etter det jeg vet har Frp ikke noe krav til sine tillitsvalgte om kristen bekjennelse. De velgerne som har gått fra Krf til Frp har snarere begrunnet sin endring i partipreferanse i Frp’s politikk og ikke i kandidatenes personlige trosbekjennelse.
Jeg er enig med Strategiutvalgets leder, Dagrun Eriksen, når hun sier at det er viktigere å definere partiets oppdrag ved å styrke den eksisterende formålsparagrafen og partiets politiske profil enn å beholde et sovende bekjennelseskrav. Men nettopp derfor er det skuffende at utvalget hun leder, ikke har vært i stand til å samle seg om et felles forslag til formålsformulering. Her får partiets øverste organer en stor utfordring.
Oppdatering:
Hva ønsker Høybråten?
Advarer mot å droppe bekjennelseskravet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar