Konge i hardt vær

Det stormer rundt kong Carl Gustaf i Sverige. Påstandene om omgang med kriminelle og kvinnelige strippere er alvorlige for en mann som konge skal være. Nå har kongen latt seg intervjue om saken. Det er i seg selv oppsiktsvekkende at en monark lar seg utspørre om slike påstander. Men saken utviklet seg slik at ikke var noen vei utenom, hvor ydmykende det enn måtte føles for kong Carl Gustaf.

Mediene har lenge kritisert ham for ikke å uttale seg om saken. Når han nå endelig bryter lydmuren, får han kritikk for at han ventet så lenge.

Som så mange andre vet jeg ikke hva jeg skal tro. Kongen benekter det han er anklaget for. Det "finns inga känsliga bilder", sier han, og jeg vil helst tro ham. Det ser det ut til at en økende del av den svenske befolkningen også gjør. Mange føler nå sympati med kongen.

Påstand står mot påstand. Hvis mediene eller andre etter dette kan dokumentere at kongen ikke snakker sant, kan det ikke være noen tvil om at Sverige vil ha en konstitusjonell krise, noe også en kjent svensk statsviter påpeker. Men som kongen flere ganger understreker i intervjuet, vil det her, til en viss grad i hvert fall, være et spørsmål om definisjoner.

Men les intervjuet, og døm selv. Hele intervjuet finnes i tekst bl a i VG's nettavis og på flere svenske nettaviser.

Flott frimerke – fin utsikt

Drammen feirer i år at det er 200 år siden Strømsø og Bragernes ble slått sammen til én by og fikk navnet Drammen. I den anledning beæres den nyoppussede elvebyen med eget frimerke.

Drammen har de siste 15-20 årene vært i sterk utvikling, og det nye frimerket speiler bokstavelig talt denne utviklingen. Motivet hvor Kunnskapsparken/Drammensbiblioteket og Union slik det ser ut i dag møter refleksjonene i elva av de gamle papirfabrikkene, symboliserer at byen har endret seg fra sliten industriby til moderne kunnskapsby, sier frimerkedirektør Halvor Fasting i Posten i anledning utgivelsen av jubileumsfrimerket.

For meg er motivet litt spesielt, ettersom det utgjør min daglige utsikt.

Ingen forskjell på folk

Etter at han ble arrestert mistenkt for seksuelt overgrep mot en stuepike på et hotell i New York, var det ingen vei utenom for lederen for Det internasjonale pengefondet. Han har nå innlevert sin oppsigelse fra den viktige jobben. Selv hevder han at anklagene mot ham er falske. Ordene han bruker for å bedyre sin uskyld, er så sterke at hvis mannen har begått ugjerningene han anklages for, vil vel mange mene at han har en velutviklet evne til å lyve. Det finnes naturligvis en annen mulighet, nemlig at franskmannen har sin egen forståelse av hvordan en seksuell tilnærmelse skal beskrives. Vi husker en amerikansk president som drev med en lignende øvelse for noen år siden. Og så kan en selvfølgelig ikke helt utelukke at stuepiken har innlevert en falsk anklage.

Heller ikke en toppolitiker skal anses skyldig før han eventuelt er dømt. Men det som er kommet fram om mannens historie når det gjelder forhold til kvinner, gjør vel at få blir overrasket om det skulle vise seg å være hold i anklagene som nå rettes mot ham.

I Frankrike er skepsisen til sannhetsgehalten i anklagene stor, for å si det mildt. Det virker som om franskmennene rett og slett er fornærmet over at noen i utlandet kan finne på å anklage en av deres sosiale topper for seksuelle overgrep. Når over halvparten av de spurte i en fransk meningsmåling mener at anklagene mot deres landsmann er satt i scene av amerikanerne for å ramme Frankrike, må en lure på hva slags selvforståelse og verdensbilde franskmennene egentlig har.

Når det er sagt, deler jeg franskmennenes kritikk mot måten amerikanerne behandler arresterte mennesker på. Den er unødvendig ydmykende. Stikkord: håndjern og maksimal offentlighet. Men så skal det også sies at amerikanerne på dette punktet ikke gjør forskjell på folk. Enten man er en småkriminell i Harlem eller toppfigur på verdensscenen, på med håndjern!

Oppdatering: Ingen steder å bo?

Velbekomme

Under den norske TV-bransjens sjøldiggende forestilling i går, fikk Ari Behn og Per Heimly prisen for beste underholdningsprogram på hverdag eller helg.
Velbekomme. Sjelden har en vel fått bedre demonstrert at spørsmålet om hva som er god underholdning er en subjektiv sak.

Skattefrie gaver

Hyggelig å kunne ønske svenskene velkommen etter. Den svenske regjeringen foreslår at privatpersoner skal få skattereduksjon når de gir gaver til ideell virksomhet, dvs allmennyttige stiftelser, ideelle organisasjoner og registrerte trossamfunn. Men ordningen det svenske Finansdepartementet foreslår er ikke spesielt generøs. For å få skattereduksjon må man gi sammenlagt minst 2000 kroner pr år, og maksimal skattereduksjon pr person er satt til bare 1500 kroner pr år.

I Norge har vi hatt ordningen i flere år nå, og her er den mer raus. Hos oss kan en i henold til skattelovens par. 6-50 kreve fradrag når gaven til godkjente, frivillige organisasjoner utgjør minst 500 kroner. Maksimalt beløp det kan kreves fradrag for er kr 12 000 for det enkelte år, og det er innenfor denne rammen ikke satt noe maksimumsbeløp for skattereduksjonen.

Medaljer til besvær – for Jens

Det kan vel ikke kalles noe annet enn en skikkelig tabbe – regjeringens handlemåte i forbindelse med medaljeutdelingen på Akershus 8. mai. Noen kaller det en skandale. Etter at han først ikke ønsket å uttale seg om saken, ble presset på statsministeren for stort. Han måtte stille opp for å forklare seg så godt kan kunne. Og det var sant å si ikke særlig godt. Stoltenberg har rodd det beste han kan, men han har ikke klart å komme i land.

Det finnes vel knapt et menneske her i landet som ikke synes det eneste riktige hadde vært at Kongen delte ut sin egen medalje til krigsveteranene fra Afganistan. De som mottok medaljene, synes rimeligvis også det hadde vært gromt med Kongen. Stoltenbergs argumenter holder rett og slett ikke vann. I likhet med mange andre tror jeg ikke et øyeblikk på at ikke Kongen selv ønsket å dele ut medaljene. Men det kan han selvfølgelig ikke si etter det som har skjedd. Han kan ikke utlevere sin egen statsministerens manglende vurderingsevne. Han svarer med å invitere de som har fått hederen til audiens.

En liten sak? Ja, det kan en kanskje si. Men på grunn av regjeringens flaue handlemåte, ble saken likevel stor – og uheldig for Stoltenberg.

Oppdatering:
Stoltenberg erkjenner tabben og forsikrer at det ikke skal gjenta seg.

Uverdig

Jeg slutter ikke å undre meg over hvordan topplederne i norsk idrett oppfører seg. I helgen har de vært samlet til idrettsting. Der har de oppført seg på en måte som får Aftenposten i en leder i dag til å skrive at de ”har vist seg frem for det norske folk med en pinlig uverdighet vi ikke hadde fantasi til å tenke oss var mulig i det høyeste organet i landets største og viktigste frivillige bevegelse”. Jeg gjør Aftenpostens overskrift ”Uverdig” til min.

Det verste er at det ikke er første gangen. Også ved forrige idrettsting opplevde vi noe lignende. Da hadde presidenten jukset med e-post og blir tvunget til å gå av. Etter å ha innrømmet jukset offentlig, lanserte han seg selv til gjenvalg som president, men trakk seg senere. Generalsekretæren i Idrettsforbundet visste at han løy det norske folk rett opp i ansiktet da han den gang stod i TV og sa at presidenten trakk seg av helsemessige grunner. Det var resten av idrettsstyret med på – også hun som da ble valgt til ny idrettspresident, og som unnskyldte seg med at det var av menneskelige hensyn hun var med på å servere folket en løgn. Hensynet til norsk idrett ble også blitt brukt som unnskyldning. Men de visste bedre. Så mye av intern maktkamp kom fram, at alle skjønte det var hensynet til dem selv som var den egentlige årsaken.

Denne beklagelige oppførselen av idrettens toppledere skjedde bare få år etter at den forrige presidenten og den forrige generalsekretæren blamerte seg ved å kjøre organisasjonen i grøfta økonomisk. At presidenten var en tidligere banksjef og generalsekretæren en tidligere Sp-statssekretær var tydeligvis ingen hindring. En arrogant idrettspresident ble den gang satt på plass av idrettsstatsråd Valgerd Svarstad Haugland.

I år opplevde vi at formannen i valgkomiteen rett før idrettstinget skulle samles gikk ut og antydet at den avgående idrettspresidenten hadde gjort seg skyldig i økonomisk kriminalitet, en beskyldning han måtte beklage. Så opplever vi også at representanter for særforbund oppfører som furtne småbarn når de ikke når fram med sine kandidater ved valgene.

Nytt idrettstyre ble valgt. Historien tilsier at den nye ledelsen bør følges med kritiske øyne. Som vanlig er de fleste medlemmene av idrettstyret ukjente for den store offentlighet. I enkelte andre sammenhenger snakkes det om ”demokratisk underskudd”. Idrettsbevegelsen organiserer 1,5 millioner mennesker i dette landet. Hvor mange av disse har deltatt i de prosessene som har ledet fram til valget av norsk idretts øverste ledelse?

Ingen glede

Jeg føler ingen spesiell glede ved nyheten om at et menneske er drept. Men det er heller ingen grunn til å felle noen tårer når Osama bin Laden nå har møtt sin skjebne i form av drepende kuler fra amerikanske spesialstyrker som gikk til aksjon i Pakistan. Det hadde naturligvis vært bedre om man kunne tatt ham levende og stilt ham for en domstol, men etter det jeg forstår ble han skutt i kamp. At de endelig har tatt ham etter å ha jaktet på ham i mange år, oppleves naturligvis som en stor seier for amerikanerne. Selv om jeg kan forstå at amerikanerne er glade for at de endelig har lykkes i å ta ham, har jeg liten sans for den type overskrifter som en nå kan se i amerikanske aviser.  

Om bin Laden nå skulle få martyrstatus blant ekstremistiske muslimer, sier det det meste om disse. Men det forteller også at ikke alle problemer er løst fordi om man har lykkes å ta livet av denne terroristideologen. Interpol advarer nå mot økende terrorfare.

Klar tale fra Krfs landsmøte

Jeg har i en tidligere bloggpost støttet Krf-ledelsens forslag om å skifte ut partilovenes såkalte bekjennelsesparagraf med en forpliktelsesparagraf. Forslaget har vakt stor debatt i partiet, og enkelte har forsøkt å mobilisere mot forslaget, blant annet med utgangspunkt i påstanden om at partiets eksistens er alvorlig truet hvis kravet om at tillitsvalgte må være bekjennende kristne fjernes Jeg har ikke klart å se at den nye paragrafen skulle svekke partiets identitet som et kristelig folkeparti. Tvert imot mener jeg de nye paragrafene bekrefter og forsterker partiets kristne verdiforankring og tydeliggjør det kristne verdigrunnlaget partiets tillitsvalgte skal fronte og arbeide aktivt for. 

Jeg konstaterer at et stort flertall på partiets landsmøte er av samme oppfatning. Partiledelsens forslag fikk hele 80 % av stemmene. Det er klar tale, og viser at påstanden om at ledelsen her var på kollisjonskurs med partimedlemmenes ønsker var feil.

Det er å håpe at det nå bli ro om denne saken og at alle kan samle seg om å utmeisle og realisere en politikk som bygger på det grunnlaget partiet er forpliktet på. Partiets nyvalgte leder, Knut Arild Hareide, fortjener full ”backing” fra hele partiet.

Mangel på dømmekraft

Feil signal å sende, sier Karoline Burdahl Teien i DNT Ung om Den Norske Turistforenings sponsing av en russebuss. Hun mener det finnes bedre måter å bruke pengene på, og protesterer på DNT-markedssjefens forsøk på å framstille dette som en satsing på ungdom.

Tiltredes! Spesielt når det dreier seg om russebussen til datteren av Turistforeningens generalsekretær, Kristin Krohn Devold. Markedssjefen sier at Krohn Devold ikke har vært involvert i avgjørelsen om å sponse russebussen. Nei, men hun snakker vel med datteren sin og er blitt informert den veien om markedssjefens mangel på dømmekraft? Dermed har hun vel også hatt anledning til å overprøve en avgjørelse som er et godt bidrag til å skape et dårlig omdømme.

Oppdatering:
Turistforeningen trekker sponsingen av russebussen til Krohn Devolds datter. Det måtte kraftige reaksjoner til, bl. a. fra mange medlemmer, før Turistforeningens ledelse skjønte at de ikke leder en privateid bedrift.

Topplag og toppkamp

Etter fem serieomganger har bare ett lag fire seire i Tippeligaen - Strømsgodset, som dermed topper tabellen. Ett lag har ikke tapt – Tromsø, som ligger på andreplass. I neste serierunde går den desiderte toppkampen ikke på Lerkendal, ikke på Ullevål, ikke på Åråsen, ikke på Røkkeløkka, ikke på Brann stadion, men på Marienlyst i Drammen. Det er med andre ord verken Rosenborg, Vif, LSK, Brann, Molde eller Start som skal spille toppkampen i denne serierunden.
Jeg bare nevner det.

Sent – men godt

Jeg har alltid trodd på Jostein Gaarders forsikringer om at han aldri mente å uttrykke antijødiske holdninger i Aftenposten-kronikken i 2006, en kronikk som vakte stor oppmerksomhet og debatt. Gaarder ønsket å rette kritikk mot staten Israel, og det går det an å forstå. Men i likhet med mange andre reagerte jeg kraftig på måten han uttrykte seg på og på formuleringer som både var sterkt usaklige og i aller høyeste grad var egnet til å bidra til jødehets. Dette ble påpekt i en rekke innlegg i den etterfølgende debatt, ikke minst fra jøder i Norge. I et innlegg ei uke etter publiseringen av kronikken prøvde Gaarder seg på det han kalte et forsøk på klargjøring, uten at det var særlig vellykket.

Nå – fem år senere – og etter samtaler med representanter for det jødiske miljøet i Oslo, har Gaarder i et innlegg i Aftenposten endelig kommet med en utvetydig beklagelse. Han skriver bl a:

”Vi må aldri uttrykke oss slik at legitim kritikk av staten Israels politikk på noe vis kan forveksles med en illegitim og på alle måter utålelig hets mot jøder eller jødedom. Den første til å trekke konsekvensene av denne erkjennelse bør være jeg. Min hensikt var å lede oppmerksomheten mot krigens ofre og den israelske stats ansvar. Dessverre innså jeg ikke tidsnok at jeg i den forbindelse kom til å formulere flere tankeløse og tvetydige utsagn, og dette beklager jeg.”

Gaarder skal ha ros for at han har klart å komme fram til denne erkjennelsen og for at han våger å vedstå seg den offentlig og samtidig beklage sitt feilgrep. Det eneste en kan undre seg over, er at det skulle ta fem år. Men det viktigste er at den kom. Det er ikke vanskelig å være enig med forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund, som sier til Vårt Land at det Gaarder nå gjør, er det altfor lite av i norsk offentlighet. ”Jeg har aldri sett noen som har gjort noe tilsvarende”, sier Kohn. ”Gaarder klarer å beklage det han har gjort, og nøyer seg ikke med å si at han beklager at noen føler seg forulempet. Dette er unikt, og mange har noe å lære.”

Den mest fortjente

Grete Waitz var en av de største, kanskje den aller største, av våre mange store norske idrettsutøvere. Ikke bare på grunn av sine fremragende prestasjoner på idrettsbanen, men også fordi hun gjorde en helt enestående og banebrytende innsats for utviklingen av kvinneidretten. En av idrettshistoriens viktigste kvinnelige utøvere, sier hennes tidligere trener Johan Kaggestad. I dag måtte hun gi tapt etter å ha kjempet en lang kamp mot kreften. En hel idrettsverden sørger. Det sier mye om hennes internasjonale posisjon at New York Times har et stort oppslag om hennes bortgang.

Vi har etter hvert fått statuer av mange store idrettsutøvere her i landet. Den mest fortjente er av Grete Waitz utenfor Bislett.

Gråtemesterne

”Mesternes Mester” har de nødvendige ingrediensene til å bli et populært program. Gamle idrettshelter, som mange synes det er morsomt å møte igjen, er ikke ”eldre” enn at de fortsatt kan prestere i ulike typer konkurranser, som krever både fysisk styrke og mental styrke. Programmet har en hyggelig atmosfære, vi tror faktisk på at deltagerne har det fint sammen. Dessuten er programlederen dyktig. Det eneste som trekker ned, er all banningen. Her burde de programansvarlige ha satt noen standarder. Noen vil vel også synes at det til tider kan bli vel mye gråt og sterke følelser. Men slikt gjør seg jo unektelig godt. Vi gråter med gråtemesterne.
Foran kveldens episode klarte Dag Erik Pedersen å skape en forventning som antagelig førte til rekordtall i seeroppslutning. Og det er nettopp det følelsesmessige som ble gjort til trekkplaster. "Uten tvil noe av det sterkeste jeg har vært med på”, sa Pedersen på forhånd. Ja, han gruet seg rett og slett til å se programmet, kunne han fortelle. Selv om den nok var litt drøy, bidro det naturligvis til at store og små benket seg rundt TV’en for å få med seg den følelsesmessige ”grøsseren”.

”Grøsseren” bestod i at Frode Rønning valgte å trekke seg fra konkurransen. Det var vel sant å si ikke så overraskende. Tidlig i konkurransene avslørte han at han i dag verken har rygg eller bein til å tåle sterke påkjenninger. Likevel har han klart seg rimelig bra.

Men gråt ble det, i store mengder. Og dermed var alle fornøyd. Særlig i NRK.

Store nyheter på en spesiell dag

På en dag da man nok bør være spesielt skeptisk til medieoppslagene, varter to aviser opp med et par ”nyheter” som slår godt an hos en som både er kirkelig interessert og fotballinteressert.

VG kan fortelle at den danske avisen B.T. i dag bringer ”nyheten” om at Drillo skal overta som trener for det danske fotballandslaget. For dumt til å være sant, mener vel de fleste dansker, men jeg utelukker ikke at noen har tatt en telefon til det danske fotballforbundet for å protestere.

Hvorvidt Kirkerådet har fått mange telefoner med protest – evt tilslutning – til Vårt Lands ”nyhet” om at man må dokumentere minst tre gudstjenestebesøk for å kunne stemme ved kirkevalget til høsten, vet jeg ikke. Men det skulle ikke forundre meg.