torsdag 22. juli 2010

Dopingnekterne

Enda en gang har en norsk friidrettsutøver testet positivt på et dopingstoff. Men kappgjengeren Erik Tysse sier han vil kjempe til siste slutt for å bevise sin uskyld. Det virker imidlertid som om han har en dårlig sak. Han finner liten støtte for sine teorier om hva som kan ha skjedd, også blant norske dopingeksperter, og Friidrettsforbundet vil ikke ha noe med saken å gjøre. Saken er delikat i og med at hans trener er ektemannen og trener også for hans søster som tok OL-medalje i Bejing. Den eneste trøsten for Tysse så langt er at hans sponsor foreløpig ikke vil bryte med ham.

Det er ikke lett å vite hva man skal tro. Vi vil jo helst tenke at slikt juks driver ikke norske idrettsutøvere med. Men historien viser altså at det gjør faktisk også norske utøvere, ikke minst innenfor friidretten. Erik Tysse blånekter, slik vanlig er. Det hører med til sjeldenhetene at idrettsutøvere som blir tatt, innrømmer at de har jukset. I beste fall kommer innrømmelsene mange år senere – på et tidspunkt da ingen gidder å bry seg. Et godt eksempel er sykkelrytteren Bjarne Riis, som vant Tour de France i 1996. Mange år senere innrømmet han å ha brukt EPO i årevis. I dag er han en celeber direktør for ett av lagene i Tour de France. Han er aldri blitt straffet for sin juksing. Tvert imot feires han fortsatt som vinner av et sykkelmiljø som nå liker å skryte av at de kjemper mot doping. Jeg synes denne dobbeltmoralen er kvalmende. Nå mangler det bare at det blir bevist at også Lance Armstrong har vært en doper. Det siste er at han har hyret en stjerneadvokat for å hjelpe ham i den føderale etterforskningssaken som er igangsatt mot ham i USA.

En oversikt i VG viser en lang rekke av toppidrettsutøvere som er tatt for bruk av CERA, og alle har blånektet. Hvis Erik Tysse er skyldig, er han altså i ”godt” selskap.

Oppdatering 28.9.10: Påtalenemnda i Antidoping Norge avviser all tvil om den positive dopingprøven til Erik Tysse, opplyser VG. Saken går nå til Norges Idrettsforbunds domsutvalg som skal avgi dommen. Det anses som lite sannsynlig at Tysse blir frikjent.
Oppdatering 1.2.2011: Domsutvalget i Norges idrettsforbund har idømt Erik Tysse tap av retten til å delta i konkurranse og trening i to år. Tysse vil anke til appellutvalget i Norges idrettsforbund.

En regjering vi fortjener

Nedturen på de politiske meningsmålingene fortsetter for Ap og de rødgrønne. Når NORSTATs måling for NRK i juli viser at Høyre nå har større oppslutning enn Ap, burde det ringe en alvorlig varselsklokke for Ap og de to andre regjeringspartiene. Folks misnøye med regjeringen lar seg ikke bortforklare. Høyre får bekreftet at framgangen som startet allerede kort tid etter valget, ikke bare var et blaff, og de rødgrønne får til fulle så hatten passer for manglende glød og visjoner, sprik og dårlig styring. Folk er rett og slett lei Jens & co, og strømmer til Høyre i mengder. Regjeringen finner liten trøst i de to øvrige regjeringspartiene. Begge ligger under valgresultatet, og til sammen har de rødgrønne nesten ti prosent lavere oppslutning nå enn ved valget i fjor høst.

Det framstår som stadig mer underlig at de rødgrønne kunne vinne valget. Det synes å være enighet om at årsaken lå i mangelen på regjeringsalternativ. Derfor ga velgerne Jens & co fornyet tillit. Slik sett har man bare seg selv å takke for at vi nå sitter med en regjering som stadig flere er misfornøyd med. Vi har fått den regjeringen vi fortjener og må antagelig leve med den til de får en etterlengtet avløsning om tre år.

fredag 9. juli 2010

Kaldt hode og varmt hjerte

Vi må bli mer humanitære i vår asylpolitikk, sier en representant for Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) til Vårt Land (papiravisen) i en kommentar til den påtente brannen i ventemottaket i Lier. Mulig det. Men Noas har utvilsomt en vanskelig oppgave i å skulle overbevise opinionen og politikere etter de siste dagers hendelser. En kan vel vanskelig tenke seg atferd som er mer ødeleggende for egen sak enn den ”opprørerne” ved ventemottaket har stått for. Når vi så får terrorsaken i kjølvannet av hærverket, skal det godt gjøres at vi nå ikke går i møte en tid der ikke bare Frps retorikk på dette saksområdet, men også partiets politikk får større gjennomslag.

Begge sakene er alvorlige, meget alvorlige. Terrorismen truer oss alle og må bekjempes av alle krefter. Tanken på en terroraksjon f eks mot oljeinstallasjoner i Nordsjøen er skremmende. Men de beklagelige handlingene til noen asylsøkere fører til at mange hederlige mennesker som har søkt et trygt og verdig liv i Norge, vil føle seg spesielt utsatt etter det som har skjedd. Vi er i en situasjon der det er overmåte viktig at vi alle – og våre politiske og administrative myndigheter spesielt - holder hodet kaldt og hjertet varmt.

Terrormålet var Norge: VG, VL

søndag 4. juli 2010

Europa i støtet

En stund så det ut til at dette VM skulle domineres av sør-amerikanske lag. Mange av dem gjorde det også bra i de innledende kampene, men så ble det bråstopp. Brasil ble stoppet av Nederland, og Argentina møtte veggen så det sang mot Tyskland. Paraguay hadde sjansen mot Spania, som slet med å finne ut av sin kvartfinalemotstander. Paraguay var svært nær å slå ut en av mesterskapsfavorittene, men Spania halte til slutt i land en fortjent seier etter et straffedrama av de sjeldne. Nå står vi tilbake med tre europeiske og ett sør-amerikansk lag i semifinalen. At det sør-amerikanske skulle bli Uruguay, hadde neppe mange trodd. Det kunne for øvrig like gjerne blitt et afrikanske. Uruguay hadde flaks som vant. Ghana var ett eneste spark fra å vinne. Men igjen opplever vi at straffe ikke nødvendigvis er mål.

Maradona opplevde det han selv kaller det tøffeste tapet i sitt liv. Det kan jeg forstå, for Argentina ble regelrett knust av et tysk lag som spilte skjorta av sør-amerikanerne. Mange mener Argentina hadde en relativt lett vei til kvartfinalen, og mye tyder på det er riktig. I hvert fall hadde de lite å stille opp med mot Tyskland, som ifølge trener Joachim Löv spilte som mestere. Argentina er fullspekket med gode spillere, men igjen ser vi at det ikke er nok. Fotball er et lagspill, og Tyskland vet hva lagspill er. Enig med Eggen, som sier at en er alt for opptatt av enkeltspillere og mindre av laget. TV-kommentatorene messer om Messi, men både han og laget bør snarere lære seg at fotball er et lagspill enn å gråte etter et fortjent tap. Mye oppmerksomhet har vært rettet mot den tidligere storspilleren Diego Maradona som ble landslagstrener, men han har utvilsomt en god del å lære som før han når opp som trener. I hvert fall har han så langt ikke lykkes med å skape et godt nok lag av alle sine stjernespillere. Det samme kan kanskje sies om Dunga og Brasil. Nå møtes Maradona av kravet om å gå av. Dunga har allerede gjort det.

Tyskland har for lengt har seilt opp som dette VMs største favoritt til å løfte pokalen. Det ville ikke være meg imot om de vant, for de har spilt en fantasttisk flott fotball. Men skulle de møte Nederland i finalen, vil nok min sympati være hos laget fra treskolandet. Jeg er gammel nok til å huske de to VM-finalene Nederland tapte, og synes på en måte det nå kunne være Nederlands tur til å vinne. Jeg tviler imidlertid på om de er gode nok. Tyskland og Nederland framstår som klare favoritter i sine semifinaler mot henholdsvis Spania og Uruguay.

I kampen mellom Tyskland og Argentina så vi enda en gang av ett av de meningsløse gule kortene i forbindelse med hands. Jeg er enig med Drillo som hevder at det blåses alt for mye for ufrivillige hands. Thomas Müller ble avblåst for en tvilsom hands. Det kan i og for seg aksepteres. Mange avgjørelser er tvilsomme. Men når Müller så får gult kort for noe som knapt er en forseelse, med den konsekvens at han mister seminfinalen, burde også dommerne se at noe er galt. At vi ikke skal få se en av mesterskapets beste og mest interessante spillere i semifinalen på grunn av det som i verste fall er en ubetydelig forseelse, er intet mindre enn tull.

tirsdag 29. juni 2010

Etterpåklok Blatter

FIFA-president Blatter besværer seg over dommertabbene i VM og ber England og Mexico om unnskyldning. Nå sier han at spørsmålet om videodømming vil bli tatt på et regelmøte neste måned.

Blatter tar her gull i etterpåklokskap. Med Blatter i spissen har FIFA gang på gang avvist forslag om mållinjeteknologi, forteller VG. Eksemplene på tilsvarende feildømming har vært mange, og det hadde vært rikelig anledning til å ta affære tidligere. Dessuten – Blatter er øverste ansvarlig for valg av dommere til VM. Jeg nekter å tro at det ikke finnes bedre dommere i verden enn mange av dem vi har sett i dette VM. Det er åpenbart ikke faglig og saklige hensyn som har vært overordnet for Blatter & co når dommere er blitt plukket ut.

søndag 27. juni 2010

Oppskrytt England avkledd

Jeg så VM-finalen mellom England og Tyskland i 1966 på nylig innkjøpt brukt-TV i svart-hvitt. Og jeg husker meget godt hvor opprørt jeg var over at Hursts skudd, som aldri var over målstreken, likevel ble godkjent som scoring. I dag fikk tyskerne en slags ”revansj” for uretten fra 1966. Men det er en form for revansj som smaker dårlig. For like sikkert som at Hursts skudd aldri var inne, var Lampards knallskudd i tverrliggeren og ned langt innenfor målstreken da den traff bakken. Trist at slike ting skjer i viktige VM-kamper. Og så unødvendig! FIFA kunne med letthet ha sørget for at slikt ikke skjer. Men det internasjonale fotballforbundet styres av forstokkede ledere, og fra den kanten er det lite å vente når det gjelder modernisering av fotballen.

Uansett, Tysklands unggutter kledde av Englands spillere, som TV2s fotballkommentatorer stadig omtaler som ”verdensstjerner”. Det har ikke akkurat vært mye stjernespill av disse ”stjernene”. Fabio Capello må gjerne slakte dommeren, men dommertabben var neppe avgjørende. Jeg har skrevet det før og gjentar det gjerne, England blir alltid fryktelig oppskrytt foran mesterskap, men presterer meget sjelden. Tyskland derimot, er som vanlig solide, og viste et kontringsspill som må glede enhver fotballentusiast. Tyskland spiller med en friskhet og suverenitet, som gjør at de meget vel kan vinne hele greia. Nå blir det Argentina i kvartfinalen for Tyskland. Maradona skal ikke føle seg for sikker.
Se også:
Vårt Land
Gjort samme tabben før
Tyskland best i alt

torsdag 24. juni 2010

Så fikk vi moroa

Da Italia for noen dager siden bare klarte uavgjort mot New Zealand, skrev jeg på bloggen min at det hadde vært moro om Italia ble slått ut. I dag opplevde vi moroa. Lilleputten Slovakia vant fullt fortjent over de overbetalte stjernene fra Italia, som hulket seg ut av stadion. Italia var utrolig dårlige. Jeg vil ikke savne dem. Tvert imot synes jeg det er helt flott at nye nasjoner kan slå lag som ekspertene synes å mene det nærmest er en selvfølge skal gå videre. Nå er begge finalistene fra forrige VM ute allerede etter gruppespillet, og det er greit nok.

Som nordbo burde en vel ønske Danmark videre, men ikke når de viser så dårlig spill som vi har sett i dette VM. Japan vant en fullt fortjent seier, og sendte Danmark hjem. Heller ikke de vil bli savnet. Endelig fikk vi se flotte frisparkmål. Japanerne satte inn to perler av noen mål. Det skal bli morsomt å se Japan mot Paraguay i åttendedelsfinalen.

Nederland hadde små problemer med Kamerun og må fortsatt regnes med blant favorittene i dette VM, men det skal vel godt gjøres å hindre at et sør-amerikansk lag tar kaka til slutt, hvis ikke Tyskland-maskinen maler seg fram til finalen da. I så fall er det vel duket for et nytt mesterskap til Tyskland.

tirsdag 22. juni 2010

Over og ut

Få er vel overrasket over at Frankrike tapte sin siste kamp i sluttspillet. Sør-Afrika fikk en etterlengtet seier, uten at det hjalp laget til videre spill i turneringen. Dermed er det over og ut både for forrige VMs finalist og for vertsnasjonen. Frankrikes fiasko den verste i VM-historien, sier Arne Scheie. Sør-Afrika hadde målsjanser nok til å score de nødvendige målene for å komme videre . Men i likhet med flere andre lag i denne turneringen sløste de uhemmet med sjansene. Mexico og Uruguay går videre fra gruppa, Uruguay har imponert med morsom fotball og laget har ikke sluppet inn mål så langt.

Det kan kanskje sies at Frankrike var uheldige i kampen mot Sør-Afrika, da de allerede i første omgang fikk utvist en spiller, en utvisning som TV2s kommentator Nils Johan Semb mente var helt feil. Jeg er ikke enig. Det er på tide at dommerne slår hardt ned på de albuene som en del spillere bruker å sette rett i hodet på motspillere i hodeduellene. Disse ”albuetaklingene” bidrar til en brutalisering av fotballen som dommerne burde sørge for at vi slipper å se.

Det er leit at en så god fotballnasjon som Frankrike dummer seg ut så til de grader som de har gjort både på og utenfor banen i dette VM. Med den slette oppførsel laget har vist, er det neppe noen som vil savne Frankrike i cupspillet. Det er greit nok. Også fordi Frankrike etter min mening ikke burde vært i sluttspillet i det hele tatt. Laget kom til VM på et juksemål. Det skjedde da Thierry Henry i kvalifiseringskampen mot Irland 19. november i fjor handset ikke bare en gang, men to ganger, og slik gjorde det mulig for midtstopper Gallas å score det målet Frankrike trengte for å komme til sluttspillet i Sør-Afrika. De svenske dommerne må ha vært de eneste som ikke så hva som skjedde.

PFU-kjennelse som ventet

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen fikk ikke medhold i sin klage over den behandlingen han fikk i Harald Eias Hjernevaskprogrammer. Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener NRK ikke brøt god presseskikk. Programmene var ”utvilsomt tendensiøse” og NRK ”har ikke bestrebet seg på å gi et nyansert bilde av klagerens synspunkter”, skriver utvalget. Men Lorentzens uttalelser ble verken kryssklippet eller framstilt på en fordreid måte, er utvalgets konklusjon.

Jeg er ikke overrasket. Jeg har forståelse for at Lorentzen opplever programmene som en belastning, men han er på ingen måte alene om å bli utsatt for tendensiøs og unyansert gjengivelse av egne synspunkter. Tvert imot, det er noe folk stadig opplever i mediene. Men slett ikke alle får så rikelig anledning til å gi uttrykk for sine meninger som Lorentzen fikk i disse programmene. Jeg kan heller ikke forstå at det skulle være noe argument at han ikke ble fortalt at internasjonale forskere skulle kommentere hans uttalelser. Man bør vel uttale seg saklig og faglig så godt man kan uansett?

Lorentzen tabbet seg ut i Eias programmer. Så skulle han rette opp tabben ved å få Eia og NRK dømt i PFU. Det var en ny tabbe. Han hadde stått seg på å la saken ligge og i stedet bestrebet seg på å formidle til allmennheten hva han egentlig mener om de spørsmål programmene tok opp. Ifølge VG vurderer Lorentzen rettslige skritt i saken. Det ville være tabbe nr tre fra Lorentzens side.

søndag 20. juni 2010

Moro om de ble slått ut

Så skjer det igjen. En av storfavorittene i fotball-VM, Italia, et lag som er smekkfullt av overbetalte fotballspillere, klarer bare uavgjort mot en gjeng amatører fra New Zealand. I den første gruppespillkampen, mot Paraguay, klarte Italia heller ikke bedre enn uavgjort. Resultatet føyer seg inn i rekken av overraskende resultater så langt i dette mesterskapet. Nå må Italia slå Slovakia for å være sikre på å gå videre. Det gjør de vel antagelig. Men du verden hvor moro det hadde vært om de hadde blitt slått ut!

fredag 18. juni 2010

Oppskrytt lag

Foran hvert internasjonalt fotballmesterskap blir England skrytt opp i skyene i norske medier. England blir som regel lansert blant favorittene, og får en oppmerksomhet som knapt noe annet lag. Slik også denne gangen. I kampen mellom England og Algerie, der England spilte elendig og knapt hadde fortjent det ene poenget de fikk, satt sidekommentator Semb gjennom det meste av kampen og var sikker på at England før eller senere ville score og vinne kampen. Men ikke noe av det England viste, skulle tilsi at de ville makte å sette ballen i mål. Derimot satt en med en følelse av at hvis Algerie hadde våget litt mer, kunne de meget godt ha vunnet kampen. Rooney klager på supporterne, men burde vel snarere gå i seg selv og spørre hvordan det er mulig å spille en så dårlig kamp. Arne Scheie sier han nesten ikke har ord. Så overrasket er han over Englands dårlige spill. Men kanskje også Scheie burde burde tenke igjennom om ikke han også hører til dem som har en urealistisk tro på England.

England har riktignok vunnet et VM en gang (i 1966), men har aldri siden vært i en finale. Det er med andre ord liten grunn til å hausse opp England slik det gjøres i norske medier. Uavgjort mot Algerie blir av TV 2s kommentatorer karakterisert som VMs største sensasjon så langt. Mulig det. Men spørsmålet er om det ikke vil være en enda større sensasjon om et så dårlig lag som England skulle nå langt i dette mesterskapet.

Da har jeg større tro på Tyskland, til tross for nederlaget mot Serbia. I motsetning til England spilte tyskerne seg til flere store sjanser, men dummet seg ut med et par store tabber som burde være unødvendige i et mesterskap, Kloses helt uforståelige bakfra-taklinger og brent straffespark. Men Tyskland kommer seg rimelig sikkert videre. England derimot, lever atskillig farligere.

Ikke et sivilisert samfunn verdig

Helt siden jeg var en liten gutt har jeg vært fascinert av USA, av landets historie og det amerikanske samfunnet. Besøk der borte har alltid vært en stor opplevelse, og en drøm gikk i oppfyllelse da jeg en gang fikk anledning til å bo og arbeide der en tid.

Men én side ved det amerikanske samfunnet har jeg aldri vært i stand til å forstå, at så mange av statene fortsatt praktiserer dødsstraff. Jeg kjenner naturligvis de historiske forutsetningene for den plass dødsstraffen har i amerikanske opinion, men at de fortsatt ønsker å opptre så usivilisert er gåtefullt. Henrettelsen av Ronnie Lee Gardner i mormonerstaten Utah illustrerer hvor grotesk systemet er der borte. Mannen har sittet innesperret med dødsdom i 25 år. Da skulle man tro at han har sonet nok. Men etter alle disse årene innenfor murene, blir han henrettet. Og TV-bildene er som alltid før. Pårørende, som vitterlig har lidd et forferdelig tap ved den dømtes ugjerning, gir uttrykk for lettelse og nærmest glede over at gjerningsmannen endelig er henrettet. Slike holdninger og en slik praksis er ikke et sivilisert samfunn verdig.

onsdag 16. juni 2010

Store menn kan være små

Brasilianeren Pelé og argentineren Maradona regnes som de to beste fotballspillerne gjennom tidene, og begge har markert seg i det offentlige rom i alle år etter at de la opp som fotballspillere. Nå gjør de seg bemerket med respektløse og tåpelige karakteristikker av hverandre. Pelé finner det for godt å hevde at Maradona har tatt jobben som landslagssjef bare fordi han trengte pengene. Maradona holder pressekonferanse der han sier at Péle hører hjemme på museum, en uttalelse de tilstedeværende journalistene av en eller annen grunn syntes var veldig morsom.

Jeg slutter ikke å undre meg over hvor små store menn kan være.

Til det sportslige: Endelig fikk vi se et lag igjen som spilte underholdende fotball. Det var en fryd å se på Chile, som rundspilte Honduras. Men heller ikke Chile klarte å få ballen i nettet mer enn én gang, til tross for et utall av sjanser. Og hva hjelper det om Spania dominerer stort i banespillet når heller ikke de evner å sette ballen i mål. Mesteskapets store favoritt gikk på et overraskende nederlag mot Sveits, og risikerer nå å møte Brasil i 8.delsfinalen, hvis de går videre fra gruppespillet da. Men den ineffektiviteten Spania viste mot Sveits kan en aldri vite.
Oppdatering:
Mange har hatt sympati med vertsnasjonen Sør-Afrika og håpet at de skulle komme seg videre etter gruppespillet. Men en kommer ikke videre med bare sympati. Etter det laget viste mot Uruguay, skal de være meget heldige om det skal bli cup-spill. Uruguay var bedre på alle punkter. Sør-Afrika skapte ikke en eneste målsjanse og tapte 0-3.

mandag 14. juni 2010

Kjedelige kamper og monoton lyd

Fotball-VM har så langt har vært en skuffelse. Mange av kampene har vært utrolig kjedelige, og spillestilen til mange lag kan neppe glede mange. Når spillerne står og triller ball fram og tilbake på midtbanen, og scorer lite mål, blir det ikke særlig morsomt å se på. Keepertabber kan selvfølgelig være underholdende et lite øyeblikk, men når de blir mange, blir heller ikke den slags spesielt underholdende. Det er ikke tabber som gleder fotballelskere, men godt fotballspill. Det er også forbløffende hvor dårlig kvalitet det er på langskuddene, de blåser gjerne himmelhøyt over mål, dødballene inkludert. Og langpasningene i bakrommet er forbausende ofte for harde og ender svært ofte over dørlinja (rettelse: dødlinja) eller sidelinja. Tyskland imponerte, men spilte mot et meget dårlig Australia, som neppe kan sies å være gode nok til å delta i et VM. Nederland, som hører til forhåndsfavorittene, imponerte ikke, men det holdt likevel til å sette Danmark på plass, og Kamerun var i sannhet tannløse.

TV-kommentatorene på TV2 og Viasat prøver å gi inntrykk av at vi ser stor fotball. Det gjelder jo å holde på seerne. Men heller ikke de klarer å skjule at vi ser mye kjedelig fotball. Erik Soler var ærlig nok til å si det rett ut. Vi får håpe de har rett de som hevder at det bruker å bli bedre etter hvert.

Så langt synes jeg faktisk åpningsseremonien er det beste som foreløpig er blitt vist fra VM. Fargerikt og sjarmerende. Fargerikt er det på tribunene også under kampene, men den evindelige vuvuzela-blåsingen er lite sjarmerende, for så si det mildt. Etter hvert begynner klagene å bli mange, også fra spillere og trenere, som mener den høye monotone lyden som gjør det umulig å høre noe som helst på banen, går ut over spillet. Kjetil Siem og Sepp Blatter får forsvare vuvuzela-blåsingen så mye de vil, men de skal ikke se bort i at sør-afrikanerne er i ferd med å ødelegge mye av den good-will folk rundt omkring i verden har for arrangementet.

Oppdatering:
Enda en keepertabbe, som reddet et poeng for Italia.
Oppdatering 15. juni:
Ytterligere to uavgjorte kamper og lite mål. Nå er også ekspertene skuffet.

fredag 11. juni 2010

Uten bakkekontakt

Jeg vet ikke om en skal le eller gråte. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har avsagt en dom som krever at kors blir fjernet fra italienske skoler etter klage fra en mor. Dommen har en slik utforming at 37 europeiske jusprofessorer mener den vil ramme alle religiøse symboler i det offentlige rommet, inkludert flagg med korstegn. Jusprofessorene har påpekt denne mulige konsekvensen i et langt brev, som de håper vil påvirke ankeinstansen. I Danmark er saken allerede bragt opp på politisk nivå. Også norske politikere reagerer.

Etter det jeg forstår har problemet sin bakgrunn i at retten har innført begrepet ”retten til ikke å bli fornærmet” som ny kategori i menneskerettighetene. Jeg er ikke jurist og kjenner ikke detaljene, men vil ut fra alminnelig skjønn hevde at her er det noe som skurrer. ”Retten til ikke å bli fornærmet”? Er dette virkelig en menneskerettighet? I så fall forekommer det meg at domstolen i Strasbourg vil få mye å gjøre framover.

Jeg føler meg fristet til å hevde at her står vi overfor noe som nærmest fortjener karakteristikken tøv. Vi har å gjøre med en nøytralitetstenkning som fullstendig ser ut til å ha mistet bakkekontakten. Det kan godt tenkes at dommen om kors i italienske skoler er rimelig. Men at en slik dom skulle ha konsekvenser for alle de landene som har kors i flagget sitt, går ut over all fornuft og rimelighet.