Kapittel 1

Fusjonsprosessen

 

I mai 1997 tok Santalmisjonens daværende generalsekretær, Torbjørn Lied, kontakt med generalsekretær Anfin Skaaheim i Indremisjonsselskapet med spørsmål om de skulle ta initiativ til å slå sammen de to organisasjonene. Indremisjonsselskapet var da midt inne i en viktig omstillingsdebatt etter at et hovedstyreoppnevnt utvalg hadde foreslått en spissing av indremisjonsprofilen og desentralisering av arbeidet med nedbygging av sentralleddet i organisasjonen og styrking av de lokale foreningene.

Skaaheim reagerte positivt på henvendelsen fra Santalmisjonen, og arbeidet med omstillingsutvalgets forslag ble da mer eller mindre lagt vekk. Det ble utarbeidet en intensjonsavtale om sammenslåing av de to organisasjonene og en prosjektbeskrivelse for fusjonen. Spørsmålet om sammenslåing ble drøftet på krets- og regionårsmøtene i 1998. Sommeren 1998 ble sammenslåingstanken tatt opp på generalforsamlingen i Indremisjonsselskapet og året etter på Santalmisjonens generalforsamling. Begge ga sin tilslutning til et forslag fra sine respektive styrer om å fortsette arbeidet med fusjonstanken.

Høsten 1998 ble det holdt orienteringsmøter om fusjonen på forskjellige steder rundt omkring i landet. Det ble utarbeidet et høringsnotat med en beskrivelse av profilen og organiseringen som man mente kunne være aktuell for en felles organisasjon. Notatet ble vinteren 1999 sendt ut på høring til kretsene sammen med 13 problemstillinger som kretsene ble bedt om å uttale seg om.

Våren 1999 ble det votert over fusjonsspørsmålet på årsmøtene i kretsene og regionene. I Indremisjonsselskapet var resultatet at på to av kretsmøtene stemte flertallet imot, i et par kretser tok man ikke standpunkt og på resten av kretsmøtene var det flertall for å fusjonere. I åtte av kretsene stemte ingen imot.

Et utkast til grunnlagsdokument med forslag til lovverk for en ny organisasjon ble behandlet i de to organisasjonenes hovedstyrer i desember 1999. Forslaget ble sendt til kretsene og regionene rett før jul 1999 og med frist for å uttale seg 2. februar 2000. Det ble overlatt til kretsene og regionene å sørge for at foreningene fikk anledning til å uttale seg. På skuddårsdagen 29. februar 2000 ble grunnlagsdokumentet, forslag til lover, kommentarer til lovforslagene og beskrivelse av en en økonomisk fordelingssmodell sendt ut til foreningene og til kretsene og regionene for behandling på årsmøtet våren 2000. Årsmøtet ble invitert til å stemme ja eller nei på hovedstyrets forslag om å slå sammen de to organisasjonene. På alle krets-/regionårsmøter i Indremisjonsselskapet stemte et større eller mindre flertall for fusjonen.

En ekstraordinær generalforsamling i Indremisjonsselskapet 3. juli 2000 behandlet forslaget om å slå sammen Indremisjonsselskapet med Santalmisjonen. Generalforsamlingen vedtok å anbefale at de to organisasjonene gikk sammen i Normisjon og overføre sin virksomhet til denne. Det samme ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling i Santalmisjonen samme dag. Langesundsfjordens Indremisjonsselskap vedtok på ekstraordinært årsmøte å gå inn i Normisjon som en egen region.

Utsendinger på organisasjonenes generalforsamling deltok 4. juli 2000 på stiftelsesmøtet for den nye organisasjonen. Her ble fusjonen vedtatt og Normisjon dannet. Indremisjonsselskapets generalsekretær Anfin Skaaheim ble allerede høsten 1999 ansatt som generalsekretær. Første landsstyreformann ble Ådne Berge, som hadde vært formann i Santalmisjonens landsstyre og leder av prosjektorganisasjonen for fusjonen. Normisjon trådte formelt i funksjon fra 1. januar 2001.

Neste kapittel: Kap. 2: Indremisjonens organisasjonsstruktur

Tilbake til Innholdslisten