Da briggen August forliste i Nordsjøen

 Av Oddbjørn Evenshaug

(Artikkelen er en revidert og oppdatert utgave av en artikkel som ble trykt i Nesjar, Årsskrift for Brunlanes Historielag 2013-2014, s. 50-56.)  

Tirsdag 23. februar 1869 stevnet seilskuta August ut fra Larvik med trelast og kurs for Skottland, nærmere bestemt den lille havnebyen Montrose, som ligger på den skotske østkysten midtveis mellom  Dundee og Aberdeen, ca 60 km nord for Dundee. Skipper på skuta var 30-åringen Nils Larsen fra Nevlunghavn (Havna). Ytterligere fire av mannskapet var fra Havna. Styrmannen, Thorvald Christophersen, var fra Larvik. Det var et ungt mannskap. Bare skipperen var fylt tretti år. Den yngste var 17 ½. De fire andre var i tjueårene.

Nils Larsen. Kaptein på briggen August. (Foto ca 1868. Privat.)

Skuta Nils Larsen førte, var en brigg, et tomastet skip med rær på begge master og gaffelseil på bakre masten. Det var Storbritannia som begynte å bygge denne skipstypen på begynnelsen av 1700-tallet, og i andre halvdel av 1800-tallet var brigger blitt svært vanlig og typisk for norsk skipsfart. Størrelsen gjorde det overkommelig å finansiere og bygge dem lokalt. En brigg var ikke spesielt rask, men lastet godt.  

August ble bygd ved Georgenes Verft i Bergen i 1853 for rederiet Aug. Konow, og skipet hadde en lastekapasitet på 115 kommerse-lester, dvs ca 240 registertonn. De første årene gikk August i emigranttrafikk mellom Europa og Amerika. I 1867 ble briggen solgt til kjøpmann L. Andersen i Larvik. I en avisannonse før dette salget ble det opplyst at August i 1859 var blitt «metalforhudet», dvs at skipsskroget var blitt utstyrt med metallplater (kobberplater) under vannlinjen. Det ble gjort for å beskytte skroget mot mark og andre organismer som kunne bore seg inn i skroget, og for å redusere begroing av alger og skjell, noe som innebar økt hastighet og redusert behov for vedlikehold. For briggen August skulle denne forbedringen bli skipets bane.

Da August i februar 1869 la ut på turen til Skottland med trelast, var rederiet M. Oppen i Larvik blitt partseier i briggen sammen med L. Andersen. Dette rederiet var eid av Magnus Gotthilf Oppen, som også drev dampsag på Østre Halsen og Hølens Skipsverft sammen med sin svigerfar Magnus Hesselberg. Sannsynligvis var trelasten som August skulle frakte til Skottland, fra Oppens dampsag.

Briggen August. (Digitalt Museum)

Vi kan tenke at da August seilte forbi utenfor Tvistein, kastet havningene ombord et blikk innover mot Nevlunghavn. På brygga i Havna stod kanskje Karoline Nilsen, kona til skipperen, sammen med de to små døtrene Dorthea og Laura og skuet utover sjøen for å sende en kjærlig tanke og et ønske om god tur til faren og ektemannen. Karoline visste det nok ikke da, men senere skulle det vise seg at hun var gravid med deres tredje barn. Han skulle aldri få oppleve sin far.

Tiden kom da August skulle ha vært tilbake, men det varte og rakk, og ingen Nils Larsen dukket opp i huset på brygga i Havna, der familien bodde hos Karolines foreldre, los Hans Olsen og hustru Dorthea. Karoline og familiene til det øvrige mannskapet ble mer og mer urolige. Til sist måtte de erkjenne det smertelige faktum, deres kjære ville ikke komme tilbake.

I begynnelsen av juni 1869 kom bekreftelsen på hva som hadde skjedd. I et oppslag i Jarlsberg og Laurviks Amtstidende 5. juni stod det å lese:
«Den Kjøbmand L. Andersen m. Fl. Herstedes tilhørende Brig «August» ført af Kapt. Larsen, som afgik herfra den 23de Februar sidst, med en Ladning Trælast, bestemt for Skotland, og om hvilken man siden Intet har hørt, er ifølge Telegram til Rederiet nu inddrevet til Yarmouth med Kjølen i Veiret og sønderslaaet Agterende».

Av et brev datert samme dag fra den svensk-norske generalkonsulen i London til det norske Indredepartementet går det fram at det var den svensk-norske visekonsulen i Yarmouth som hadde meldt fra til partseier M. Oppen om forliset. Generalkonsulen skriver:
«Jemlikt i dag ingången rapport från De førenade Rikenas Vicekonsul i Yarmouth, får jag äran anmäla att ett vid Bacton på kusten af Norfolk ilanddrefvet fartyg, med kölen upp, lastade med battens, befunnits vara norska briggen August tillhörig herrar M. Oppen & Co i Laurvig, med hvilka Vicekonsulen sett sig i beröring. Fartyget tyckes hafva drifvit omkring en längre tid, kopparförhydningen har blifvit afsliten i sjön och ett hål hugget i botten. Närmare underrettelser saknas.»

Den svensk-norske generalkonsulen Carl Totties brev av 5.6.1869 om forliset. (Riksarkivet)

Vi ser at stedet hvor vraket av August drev i land var ved den lille landsbyen Bacton, som ligger på Norfolkkysten 3-4 mil nord for Norwich og Yarmouth. Videre ser vi av rapportene at forliset skyldtes at beslaget av kobberplater som skipsskroget var utstyrt med i 1859, hadde slått hull i bunnen av skroget. Dermed tok skipet inn vann, krenget og gikk rundt. Rapportene bekrefter at August var lastet med trelast («battens»).

Med dette gikk briggen August inn i rekken av 195 norske seilskip som forliste dette året. Hele den norske handelsflåten i 1869 bestod av 6727 seilskip pluss 106 dampskip. 

Ifølge en notis i Jarlsberg og Laurviks Amtstidende ble vraket av August solgt på auksjon for 45 Pund Sterling tre uker etter at det hadde drevet i land i Norfolk.

Det er naturligvis umulig å fastslå med sikkerhet når August forliste. Men avgangstid, anslått seilingstid og opplysninger om værforhold gir mulighet for en klar antydning. En brigg med trelast ville under gunstige vindforhold bruke 4-8 døgn fra Larvik til Montrose i Skottland. Med skiftende eller ugunstige værforhold vinterstid kunne turen ta 1-2 uker. Vi har sikre franske værobservasjoner fra vinteren 1869 som viser at 2. mars 1869 ble Nord-Frankrike rammet av en kraftig storm fra vest-nordvest. En storm fra en slik retning ville normalt føre til kraftig uvær også i Nordsjøen, og det er sannsynlig at uværet rammet August, som vi på dette tidspunktet kan regne med befant seg i den sentrale eller nordlige delen av Nordsjøen utenfor østkysten av Skottland. Det er derfor ikke usannsynlig at August forliste 2. mars eller kanskje dagen etter.

Det faktum at vraket av August drev i land ved Bacton på Norfolkkysten kan stemme med at forliset skjedde i den sentrale-nordlige delen av Nordsjøen. De dominerende strømmene i Nordsjøen går mot sør langs den britiske østkysten. Vraket av briggen drev i Nordsjøen i tre måneder. Men hvis briggen forliste oppe ved den skotske østkysten, er det ikke usannsynlig at det ville ende nettopp i Norfolk etter tre måneder.

Bacton på Norfolk-kysten der vraket av briggen August drev i land (Google map)

I en artikkel i Nesjar 1985-1986 om briggen Augusts forlis heter det at skipper Nils Larsens kone, Karoline, skal ha fortalt at hun ei natt hadde kjent ei iskald hand legge seg over hennes. «Det var den natta August gikk ned. Det var handa til Nils. Nils gav beskjed», sa hun. Karoline kunne ikke vite helt nøyaktig når skipet til Nils gikk ned. Men hun tolket den vonde opplevelsen med den iskalde handa som et varsel om at det verste hadde skjedd. Realiteten for henne var at hun var blitt enke bare 31 år gammel og at hennes barn var blitt farløse.

De fire fra Havna som omkom briggen Augusts forlis, var ved siden av skipperen Nils Larsen, Johan Gotfred Josephsen, 17 ½ år, Hans Christian Olsen, 24 år, Lars Christensen, 26 år og Wilhelm Christensen, 28 år, alle matroser. Alle tilhørte sjøens folk også i den forstand at deres fedre hadde sine yrker på sjøen. Nils Larsens foreldre var Karen Anne Nilsdatter og Lars Knudsen, som hadde seilt som matros og senere var fisker og frakter. Den unge Johan Goftred Josephsen var sønn av Gunhild Marie Gulbrandsdatter og los Joseph Jahnsen. Hans Christian Olsens foreldre var Anne Margrethe Olsdatter og matros, senere fisker Ole Knudsen. De to siste, Lars og Wilhelm Christensen var brødre, og foreldrene var Anne Marie Larsdatter og matros, senere fisker Christen Wilhelmsen. Anne Marie Larsdatter var enke da hun mistet de to sønnene sine.

Utsnitt av Ministerialbok for Brunlanes 1862-1877, s. 331. (Statsarkivet Kongsberg)

Også styrmann Thorvald Christophersen fra Larvik var fra sjømannsfamilie. Hans far, Thor Christophersen, var styrmann. Thorvald var ugift og bodde hos sine foreldre på Thorstrand. Thorvalds bortgang er notert i kirkeboka for Larvik sammen med andre fra Larvik som var blitt borte ved forlis eller på annen måte hadde funnet sin død i utlandet i 1869. I spalten der det skal angis nærmere omstendigheter om ”ulykkelig Hændelse» er det anført: ”Brig August, totalt forlist. Ingen reddet.”

Av de som omkom ved Augusts forlis, var det bare skipperen Nils Larsen som hadde barn. Enken Karoline satt igjen med de to små døtrene, som var henholdsvis 2 ½ år og 1 ½ år, og i november fødte hun sønnen Nils Herman. Han fulgte i sin fars fotspor og ble sjømann, med tiden både kaptein og skipsreder i Stathelle. Karolines døtre giftet seg begge med sjøfolk, Laura med Hans Gustav Nilsen, som var los i Helgeroa. Dorthea (Thea) giftet seg med styrmann Kristian Melberg fra Kragerø. Som sin mor ble Laura og Thea enker i ung alder.

Den eldste av Christensen-brødrene, Wilhelm, hadde giftet seg med Anne Kristine Olsdatter mindre enn et halvt års tid før forliset. De hadde ikke barn. Anne Kristine var søster til Hans Christian Olsen, som omkom sammen med Wilhelm. Hun mistet med andre ord både ektemannen og en bror da August forliste. Anne Kristine giftet seg igjen snaut fem år senere med havningen Martin Jensen, som også var sjømann, og de fikk fem barn. Verken Hans Christian Olsen eller Wilhelms bror, Lars, var gift.

Tre og et halvt år etter at August forliste i Nordsjøen, ble Havna rammet av en ny katastrofe, da fire loser og en losgutt omkom. De fire losene var Hans Jørgen Johannesen, Bernhard Tønnesen, Ole Wilhelmsen og broren Hans Wilhelmsen. Losgutten het Ole Nilsen.

Ulykken skjedde 1. november 1872. En skonnert kom i havsnød i et orkanaktig uvær, og losbåten kantret da de fem skulle komme skonnerten til unnsetning. I kirkeboka for Berg er det anført: «Fant sin død i Bølgerne, idet formodentlig en Braadsjø har sænket den Baad, hvori de alle vare.» Alle fem var familiefedre. Fem kvinner og 18 barn mistet sine hovedforsørgere ved denne ulykken.  

I løpet av bare tre år mistet med andre ord Nevlunghavn 12 menn på sjøen. Ved folketellingen i 1865 hadde Havna 161 innbyggere, hvorav 50 var menn over 15 år. Det sier noe om hvor hardt det lille strandstedet ytterst på neset ble rammet at nesten hver fjerde av den voksne, mannlige befolkningen falt bort ved disse ulykkene.

 

Kilder

Digitalt Museum.
Fløtterød, Marlow.  Nevlunghavnlodsernes saga. Frithjof II. Medlemsblad nr. 1, 2003, s. 32-35.
Folketelling 1865 for Brunlanes prestegjeld.
Jahnsen, Astrid. Brunlanes. En bygdebok. Bind III. Del 2. 1992.
Jarlsberg og Laurviks Amtstidende 1869. (Nasjonalbiblioteket/Nettbiblioteket.)
Kirkebøker for Brunlanes og Larvik. (Digitalarkivet)
Lokalhistoriewiki.
Melberg, Erling. "Savnet i Nordsjøen ..". Nesjar 1985-1986, s. 77-79.
Morgenbladet 1866 og 1869. (Nasjonalbiblioteket/Nettbiblioteket.)
Norsk Maritimt Museum. Seilskipsregisteret.
Norway Heritage.
Riksarkivet.
Statistisk Sentralbyrå. Historisk statistikk 1800-1999.
Wikipedia.